Dagen da Svendsen ble kvitt et mareritt

Publisert:

LETTELSE: Emil Hegle Svendsen sikret det norske stafettgullet i Holmenkollen lørdag. Da blir man så glad. Foto: Olav Olsen

  1. februar 2014: Emil Hegle Svendsen må gå strafferunde etter siste skyting på OL-stafetten. Norge blir nr. 4. Ingen medalje.12. mars 2016: Emil Hegle Svendsen gjør det meste riktig og går Norge inn til stafettgull på hjemmebane foran 30.000 elleville tilskuere.

HOLMENKOLLEN: Aldri har han vært mer nervøs. Aldri har han kjent presset så hardt. De tre andre på laget la grunnlaget og Emil Hegle Svendsen skulle fullføre en drøm.

— Johannes Thingnes Bø ropte til meg da han vi vekslet: «Nå må du fan meg gå». Og det gjorde jeg.

Etterpå var det latter, de etter hvert så berømte gulljakkene, spøk og ablegøyer. Det ble et besøk hos kongen, en pressekonferanse hvor norske medier gjorde et godt forsøk på å rive ned sperringene foran utøverne, enda flere intervjuer, flere smil, medaljeseremoni og til slutt fyrverkeri og fruktchampagne utenfor hotellet på Oslos tak.

Og rundt det hele rådet det en stemning av lettelse. Det handlet om: «Oppdrag utført. Vi har klart det.»

Endelig klaffet det

Ikke minst handlet det om lettelse for Emil Hegle Svendsen. Det var han, av de fire på stafettlaget, som hadde hatt den dårligste sesongen foran mesterskapet. Det var han mange tvilte på om var den riktige mannen til å gå ankeretappen.

Og selv hadde han et helt personlig spøkelse han ville jage bort.

For Emil Hegle Svendsen var 22. februar 2014 en av hans svarteste dager som idrettsutøver. Norge gikk for OL-gull. Det var han som hadde ansvaret på siste stående. Han feilet. Gikk strafferunde og gikk helt i kjelleren mentalt. Norge ble nummer fire.

— En av mine verste opplevelser. Det var et stort nederlag som hang veldig lenge i den nedturen der. Det å ødelegge for hele laget var helt grusomt. Det var utrolig kjipt, fortalte Emil Hegle Svendsen til Aftenposten tidligere i vinter.

Les også

Bø om stang inn-skuddet: - Nå er jeg og blinken skuls

Hadde ventet på denne dagen

Det var denne dagen han skulle endelig kvitte seg med "spøkelset fra Sotsji" for godt. Det var stafett i VM. På hjmmebane. Det var 30.000 tilskuere som skrek som gale. Endelig muligheten.

Revansjen kom ikke i Kontiolahti-VM for ett år siden. Emil og hele laget var skuffet da. Men nå foran hele nasjonen som delvis sto stille denne lørdag ettermiddagen, var de klare. En hel nasjon fokuserte på fem svarte blinker, legenden Ole Einar Bjørndalen, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø og Emil Hegle Svendsen.

— Jeg tenkte ikke så veldig mye på den dagen i Sotsji før start. Heldigvis. Nå håper jeg det er borte, dette Sotsji-spøkelset, sa han lettet og gliset glødet på vei fra kongen til den internasjonale pressekonferansen.

Les også

Svendsen sikret gullet i sprit-tåke: - Gikk i en ånde av alkohol

Nerver som aldri før

Han hadde håndtert det ville presset som det er å gå den siste etappen i et VM på hjemmebane. Det var lettelse i hver smilerynke da han kom til den internasjonale pressekonferansen.

— Jeg har aldri følt en sånn nervøsitet noen gang. Det var toppen av skalaen for meg og det var helt forferdelig. Men når jeg sitter her, mener jeg at det er verdt det, sa mannen som endelig kan kalle seg Super-Svendsen med overbevisning igjen.

Trener Egil Gjelland er en sindig mann. Men i dag ble han imponert over det hans gutter hadde prestert.

— Når Emil takler dette presset, så kan han takle alt press. Han viste at den tvilen som er sådd i mediene rundt at han skulle gå sisteetappen, var det ingen grunn til å ha. Han var klar, sa Egil Gjelland etter at det hele var over.

Les også

Hegle Svendsen sendte smørerne rett ut på nye tester

Les også

Hegle Svendsen om ankerrollen: - En dag i himmelen eller det helt motsatte

Presset av jentene

Egil Gjelland mente at jentenes triumf på fredag både inspirerte og la ekstra press på det norske laget.

— Det blir ikke noe enklere å vinne en stafett når jentene vinner slik de gjorde fredag. Vi var favoritter, men vi hadde et veldig godt stafettmøte i dagen før. Vi gikk igjennom stafetten etappe for etappe og alle var enige om hvordan det skulle gjøres. Vi la til side gnålet om gullet. Gullet blir en konsekvens at man gjør det man skal gjøre i løype og på standplass, sier treneren.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor vi teller ned til seriestart i eliteserien:

Publisert: