Gjesteredaktør

Fredrik Saroea

Om Gjesteredaktøren

Hundrevis av vestlendinger er nominert. Titusenvis av støtteerklæringer er gitt siden BT i desember søkte etter gjesteredaktører. BT vil plukke ut flere gjesteredaktører i løpet av året. De vil bli valgt på bakgrunn av begrunnelsene, sakene de vil ta opp og folkelig engasjement. De som plukkes ut vil få være med å bestemme hva BT skal dekke – og være med på å sette dagsorden for alle BTs lesere.

Om Fredrik Saroea

Fredrik Saroea er blitt beskrevet som «Bergens hyggeligste edderkopp». Han er ikke bare popstjerne, men også gründer og fødselshjelper for talentfulle musikere. Det var som frontfigur i Datarock han ble kjent, men de siste årene har han satset på restaurantdrift. Fredrik Saroea vil som gjesteredaktør blant annet se nærmere på kultursektoren i Bergen. Han vil vise frem noe av det som rører seg under overflaten, noe av det de fleste av oss aldri hører om.

Glassklar brillesuksess
Brillefine: Helge Flo og Michelle Rowley startet brillefirmaet Kaibosh i 2012. Nå selger de brilleinnfatninger og solbriller i motebutikker verden over. - Man har gjerne flere skjorter, men bare ett par briller. Vi vil bidra til å gjøre briller til et uttrykk for personlighet og humør, sier de. Foto: Jan M. Lillebø

Glassklar brillesuksess

I en kjeller i en middelaldergate i regnbyen ligger Skandinavias største solbrilledesignere.

Av: Pål Andreas Mæland

– Det er leken som er gøyest, å eksperimentere med helt nye brilleformer. Men for å ha penger til å lage det lekne, må man også kunne lage briller som alle kan gå med, sier Helge Flo.

Han sitter på en benk i hovedkontoret til det som trolig er Skandinavias største brilleprodusent, midt i den eldste delen av Bergen. Den tidligere møbelbutikken i Øvregaten er innredet med stramme hyller og møbler - alt laget i Samnanger.

– Tussete

Utenfor de store vinduene er det uvanlig lyst. Det er en av de første dagene med sol i Bergen, etter regn 50 dager i strekk. Nede i kjelleren sitter Helge Flo og designer solbriller som hundretusener av europeere tar på seg når solen kommer.

– Solbriller fra Bergen? Er ikke det et paradoks?

– Det er jo litt tussete. Vi må på en måte gå inn i en drømmeverden. Det er en designøvelse, men vi trenger ikke sol for å nå målet vårt: Å få kundene til å se fetest mulig ut, sier Flo.

Samboer og medgrunnlegger Michelle Rowley forklarer suksessen slik:

– Alle liker å gå med solbriller. De blir et annet menneske da, og føler seg tøffere.

Bilde av Kaiboshs briller
To i en: Sammen med designfirmaet HAIK, har Kaibosh laget solbriller med to fremsider. Stengene er hengslet slik at de kan snurre helt rundt. Dermed kan du selv bestemme om du vil ha fargerik eller mørkere innfatning den dagen. Foto: Jan M. Lillebø

Klarte 12 av 12

De to møtte hverandre i Paris, der Helge jobbet med design og Michelle med markedsføring for store selskap som McDonalds og Coca-Cola.

Da de flyttet til Bergen, hadde de en klar plan om å jobbe med brilledesign. Både fordi Helge hadde erfaringer derfra, men også fordi Michelle så at det var en ledig nisje.

- Det er et stort potensial for å selge briller i motebutikker. Men briller har vært stemoderlig behandlet av bransjen. Det har vært henvist til optikere. Vi har bevisst valgt ut de beste og mest anerkjente motebutikkene for å få solgt brillene våre, sier hun.

Den faste inntekten sikret de ved å bli leverandør av solbriller i de store kleskjedene Cheap Monday og Bruuns Bazar. Men drømmen var hele tiden å lage sitt eget brillemerke.

- Første kolleksjon av Kaibosh kom våren 2013. Da hadde vi sett oss ut tolv kjente og respekterte motebutikker i Europa, der vi ønsket å få brillene våre inn. Vi klarte alle. Da var mye gjort, for mye av denne bransjen handler om å få kredibilitet og oppmerksomhet, forteller Helge.

Velger ut butikkene

De to står på farten til Copenhagen Fashion Fair, og forbereder stands og presentasjon nøye. Salgsjobben er noe av det viktigste når man driver i en bransje der produsentene står i kø.

- Å selge forbrukervarer som klær og briller er noe helt annet enn å selge laks, olje eller store skip. Vi følte at det ikke var nok kompetanse på dette i Norge. Derfor knyttet vi tidlig til oss en dansk markedssjef, forteller de.

I fjor solgte firmaet Flo AS 2-300.000 briller verden over. Når avleggeren Kaibosh kommer med ny kolleksjon i vår, har de en liste på 150 nøye utvalgte butikker over hele verden de ønsker brillene inn hos.

En slik tankegang forklarer kanskje også at hovedkontoret ligger i en stille gate i en liten, regnfull by i Norge. Her lever 12 ansatte av brillene, mens underavdelingene i København og Polen har fire ansatte. Selve produksjonen foregår i Kina.

Bergens superforbrukere

- Ulempene med å holde til i Bergen er selvsagt at vi blir litt mindre synlige internasjonalt. De store innkjøperne kan ikke komme innom for en kaffe, slik de kunne hvis vi lå i London. Dessuten er det vanskelig å få tak i folk med rett bakgrunn her, og kostnadene er nok det doble av hva vi ellers ville hatt, sier de to.

- Men det er fordeler også: Vi er litt utenfor, og får dermed et annet filter enn alle som bor i London. Det tror jeg påvirker designet, og gjør at vi skiller oss fra mengden. Dessuten er det deilig at vi er tvunget til å roe ned hver gang vi kommer hjem fra en hektisk utenlandstur, sier Flo.

Ikke minst: Bergenske forbrukere er den ultimate lakmustesten. Lykkes man her, lykkes man overalt.

— Vi har en gruppe som jeg bare kaller superforbrukere i Bergen. De er kjøpesterke, men kresne. De har reist overalt, sett alt og vet nøyaktig hva de vil ha. Da må vi prestere på høyt nivå, ellers gidder de ikke å kjøpe. Vi er veldig takknemlige for disse kundene.

Nye lokaler for Kaibosh
Nytt lokale: Kaibosh har flyttet inn i nye lokaler i Øvregaten, med butikk i første etasje og verksted i kjeller og bakrom. Foto: Jan M. Lillebø

Flere designsuksesser fra Bergen:

T. Michael

Skredderen i Skostredet har vært en institusjon i Bergen i årevis. Men også internasjonalt får han stor oppmerksomhet, ikke minst gjennom de elegante regnfrakkene i Norwegian Rain.

Vera & Kyte

To unge designere fra Kunst- og håndverksskolen, Vera Kleppe og Åshild Kyte, er i ferd med å skape seg et navn som møbeldesignere. Deres romdeler «Apparel» var presentert i britiske Elle før jul.

Lars Beller Fjetland

Nok en student fra Kunst- og håndverksskolen som gjør det bra. Fjetland vant Bo Bedre-prisen og Årets lampe i 2013. Nå har han ni møbler i produksjon og salg hos italienske Discipline og danske Normann Copenhagen.

Christpher Henshilwood
Arkeolog: Christopher Henshilwood er professor på Universitetet i Bergen. Arkeologen er gjenganger i populærvitenskapelige tidsskrift og tv-programmer. Foto: UiB

UiBs verdensberømte hulemann

Bergensere flest har antagelig aldri hørt navnet en gang. Det har resten av verden. I hvert fall de som er nysgjerrig på de aller første menneskene.

Av: Kari Pedersen

Den fremste professoren på Universitetet i Bergen er arkeologen Christopher Henshilwood, målt etter vitenskapelig gjennomslagskraft.

Topp-liste

I likhet med professor og hjertespesialist Kenneth Dickstein ved UiB står Henshilwood på listen til Thomson Reuters over topp én prosent av verdens forskere. De to publiserer i de mest prestisjetunge tidsskriftene og blir mye sitert av sine fagfeller.

Henshilwood er dessuten gjenganger i populærvitenskapelige tidsskrift og tv-programmer. Sist nå i januar, da National Geographic viet førstesiden og flere sider inne i bladet til Henshilwoods forskning.

- Han er en stor stjerne, sier førsteamanuensis og kollega Nils Anfinset ved Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap.

Blomoshulen i arbeid
Møysommelig: Blomoshulen i Sør-Afrika har vært Henshilwoods arbeidssted de siste årene, når han ikke er på Nygårdshøyden. Foto: UiB

Jakten på steinaldermennesket

Sørafrikaneren Henshilwood er utenfor rekkevidde for en telefonsamtale. Han driver feltarbeid i Sør-Afrika, slik han har gjort i lange perioder de siste årene. Der utforsker han steinaldermenneskets kultur.

Blomboshulen ved den steinete kysten helt sør i Afrika er Henshilwoods helt spesielle sted. Her har UiB-professoren funnet 75.000 år gamle rester av smykker og kunstgjenstander.

Da Henshilwood publisertere funnene sine i Science for over ti år siden, utfordret han den tids rådende oppfatning om at slike kunstuttrykk vokste frem 25.000 år seinere i Nord-Afrika og Europa.

Klimaskifte ødela?

Men smykkekunstnerne i Blomboshulen forsvant. For 70.000 år siden skjedde det noe som satte menneskeheten tilbake for tusenvis av år. Befolkningen krympet og smykkekunsten ble glemt. Kan det skyldes klimaforandringer? Dette har Henshilwoods forskergruppe fått 20 millioner kroner fra EU for å undersøke.

Henshilwood ble hentet til Bergen som gjesteforeleser av en annen afrikaekspert, professor emerita Randi Håland. I 2007 opprettet UiB et professorat knyttet til de første menneskene. Stillingen var skreddersydd Henshilwood, som siden har delt livet sitt mellom fødelandet Sør-Afrika og arbeidsplassen i Bergen.

- Hva kreves for å bli verdensberømt arkeolog. Må vedkommende være tålmodig, grundig, sta eller utadvendt?

Spørsmålet går via e-post til Henshilwood i Sør-Afrika.

- Alt dette, med særlig vekt på tålmodighet, svarer han.

Her er andre internasjonalt anerkjente forskere fra Bergen:

Utfordringen gikk til kommunikasjonsavdelingene ved UiB og NHH: Gi oss flere eksempler på profilerte forskere, som bergensere flest kanskje ikke kjenner navnet på.

Denne listen er naturligvis ikke uttømmende.

Kenneth Hugdahl

Professor i psykologi er internasjonalt anerkjent hjerneforsker, fikk i fjor Norges Forskningsråds gjeveste pris for fremragende forskning («Årets Møbius» på en mill. kroner). Har også fått Meltzerprisen og toppstipend fra det europeiske forskningsrådet. Han forsker bl.a. på hørselshallusinasjoner (stemmer i hodet).

Jill Walker Rettberg

Professor i digital kultur blogget før «alle andre» gjorde det. Har skrevet bøker om blogging, dataspill (World of Warcraft), selfies mm.

Nikolai Østgaard

Professor ved Institutt for fysikk og teknologi, leder Birkelandsenteret for romforskning, som virkelig har hevdet seg de siste årene. I løpet av kort tid har han fått EUs toppstipend for forskning (ERC-grant), og senteret har status som nasjonalt Senter for fremragende forskning fra Norges forskningsråd.

Rolf Birger Pedersen

Professor ved Institutt for geovitenskap, leder Senter for geobiologi, som er nasjonalt Senter for fremragende forskning. De har oppdaget en ny verden i dyphavet, med vulkaner, dyreliv og verdifulle metaller.

Tron Frode Thingstad

Professor i biologi, forsker på mikrobiologi og er en av Norges mest siterte forskere internasjonalt. Han har toppstipend fra det europeiske forskningsrådet (ERC Advanced Grant). I 2010 fikk han hedersprisen «Årets Møbius» for fremragende forskning fra Forskningsrådet:

Bodil Holst

Professor i ved Institutt for fysikk og teknologi. Hennes felt er nanovitenskap. Hun ble rekruttert fra Universitetet i Graz til Bergen med finansiering fra Trond Mohn og Bergen forskningsstiftelse.

Ble nylig hedret for «Årets forskningsidé».

Cecilie Svanes

Professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, er en av de mest siterte lungeforskerne i Norge, med forskningstema som Kols, astma og røyking. I 2014 fikk hun LHLs kolspris.

Hun fikk nylig såkornmidler fra Worldwide Universities Network til et omfattende prosjekt om astma og infeksjoner.

Rebecca Cox

Professor og leder av influensasenteret, som er med på en rekke store internasjonale prosjekter knyttet til vaksiner mot pandemier og er med i et europeisk forskernettverk.

Lars Akslen

Professor og kreftforsker, leder et nasjonalt senter for fremragende forskning kalt Center for Cancer Biomarkers, som også har fått EU-midler og støtte fra Kreftforeningen. Akslen fikk Kong Olav Vs kreftforskningspris 2009. Miljøet hans utvikler metoden som legger kreftceller i «dvale» og hindrer dem i å spre seg.

Pål Njølstad

Professor og diabetesforsker. Hans felt er barn, gener, overvekt og diabetes, og han er blant dem som har fått for forskning (ERC-grant).

Finn E. Kydland

Professor II ved NHH, ble i 2004 den tredje nordmann som har vunnet nobelprisen i økonomi.

Bertil Tungodden

Professor ved NHH og forsker ved The Choice Lab (ved NHH). Har publisert internasjonalt i flere ti-år både innen økonomi- og filosofifaget. Flere studier vært banebrytende innen atferdsøkonomi.

Guttorm Schjelderup

rofessor NHH og leder for Norsk senter for skatteforskning (ved NHH). Har ledet og vært medlem i rekke regjeringsoppnevnte utvalg, ikke minst «Skattefluktutvalget».

Kjell G. Salvanes

Professor ved NHH og forsker ved CELE (ved NHH) – ledet forskergruppe som studerer arbeidsmarkedsøkonomi.

Karin S. Thorburn

Professor ved NHH, er spesialist på finansinstitusjoner og kvinner i selskapsstyrer. Norges eneste kvinnelige finansprofessor.

Ugle får kosen
Ugle får kosen: En uglemaskot, en gammel Fiat og hvite legefrakker er noe av det besøkende får oppleve etter å ha manøvrert seg gjennom sperringer og containere til Havnelageret. - Frakkene tar vi på når vi virkelig skal arbeide. Det var slik arkitektene gikk kledd i gamle dager, og du blir litt mer effektiv med dem på, mener Trond Greve og Mats Andersen i Mir. Foto: Jan A. Lillebø

De tegner drømmebyggene
som endrer verden

Når sjeikene i Dubai og amerikanske stjernearkitekter skal illustrere prosjektene sine, ringer de til et lagerbygg på Dokkeskjærskaien.

Av: Pål Andreas Mæland

- Nå er vi i den heldige situasjonen at vi kan si nei til oppdrag. Vi fikk to henvendelser fra fotball-VM i Qatar om å tegne stadionene deres. Da hadde jeg akkurat sett en dokumentar om arbeidsforholdene der, og vi avviste dem, sier Mats Andersen.

Sammen med studiekameraten Trond Greve startet han rundt år 2000 firmaet Mir, som i dag er verdensledende på illustrasjon av arkitektur. Mirs naturalistiske 3D-bilder av arkitektoniske prosjekter er til stadighet på trykk eller på nettsider verden over. Ser du godt etter, vil bidrag i store internasjonale arkitektkonkurranser ofte ha halehenget «Illustration: MIR».

Handler om smak

Det gjelder for eksempel konkurransen om nytt Guggenheim-museum i Helsingfors, der Mir er med på ett av seks team som gikk til finalen, ut av 1715 innsendte bidrag.

På firmaets nettsider finner vi andre eksempler på illustrasjonsoppdrag: Her er en togstasjon i Danmark, fotballstadion i Frankrike, skyskrapere i Kina og USA, spektakulære monumentalbygg i Tyrkia og luksusleiligheter i Dubai. Sammen med norske hytter, forretningsbygg og eneboliger.

- Det er stor forskjell på oppdragsgiverne, men vi er opptatt av å holde på integriteten vår. Vi vil lage illustrasjoner med naturlig lys, vi legger ikke til ting som ikke finnes eller fjerner bygg som er der i dag. Og så handler det litt om smak. Vi har hatt noen fighter med oppdragsgivere i for eksempel Russland og arabiske land, som ønsker gull og fyrverkeri overalt, forteller Andersen.

Han tror den skandinaviske profilen er med på å gjøre Mir attraktiv blant mange arkitektfirma.

- Det er enormt mange firma som tilbyr 3D-visualisering nå. Vi skiller oss ved at vi har en egen stil, som er mindre glorete og mer realistisk.

Utrolig men sant
Utrolig men sant: Det amerikanske arkitektfirmaet Kohn - Pedersen - Fox har tegnet dette spektakulære bygget som skal oppføres i Dubai. Men illustrasjonene er laget av MIR på Dokken. Illustrasjon: MIR

Så et marked

Han og Trond Greve kommer fra samme nabolag i Fyllingsdalen, men hadde likevel aldri snakket sammen før de begge havnet på Kunst- og håndverkshøyskolen i Bergen (KHiB). Begge var datakyndige, og utålmodige med å komme i gang med arbeidslivet.

- Timingen var perfekt. Den gang var 3D-animasjon helt i startgropen, og folk ble imponert bare du klarte å få til gjenskinn i et vindu på en tegning. Vi snakket om at det måtte være et marked for å illustrere arkitekttegninger på en bedre måte. Det var merkelig at arkitekter, som ellers er perfeksjonister, leverte fra seg stygge strektegninger som ikke klarte å vise frem prosjektet for utbyggere og politikere, sier Greve.

- Bidrar dere til å forskjønne prosjektene, slik at politikerne skal si ja?

- Det spør alle journalister om. Men vi lyger ikke. Målet er å lage et realistisk bilde av bygningen som er planlagt. At vi ofte har fint lys eller en spesiell setting, er det samme som når man tar foto av en eksisterende bygning. Da velger fotografen gjerne et tidspunkt med fint lys, sier Greve.

Kultstatus

I dag teller Mir 16 ansatte, hvorav flere er kommet flyttende til Bergen fra resten av verden. Mir har nærmest fått kultstatus blant animasjonsinteresserte, og har over 18.000 følgere. Noen av dem sender inn arbeidsprøver og søker jobb.

Egypt, Australia, New Zealand, Polen og Nederland er blant nasjonalitetene som er representert i de ukonvensjonelle kontorlokalene ytterst på godshavnen.

Nytt oppdrag for MIR
Hemmelig: Torstein Nordstrand holder på med et nytt oppdrag - et høyhus på Manhattan tegnet av Kohn Pedersen Fox. Men inntil prosjektet er offentliggjort i USA, kan vi bare vise dette. Foto: Jan A. Lillebø

Her henger store trestokker fra hagen til Andersen som romdelere, og biler er parkert midt i lokalet, sammen med en utstoppet ugle. Slikt er mulig når man velger et lagerbygg som hovedkontor.

- Alle kontorlokaler i Bergen har nedfelt himling. Vi kan ikke jobbe når det er så lavt under taket, sier Greve.

Han fikk ideen om flytte til Havnelageret nærmest som en åpenbaring.

- Her er det mye billigere, god plass og vi kan gjøre som vi vil med lokalet. Og så kan vi spille høy musikk uten at vi plager noen, sier han.

Andre arkitektur- og byutviklingssuksesser fra Bergen:

Todd Saunders

Opprinnelig canadisk, men har bodd i Bergen siden han kom her på haiketur på 90-tallet. Ble for tre år siden kåret til en av verdens fem beste arkitekter under 50 år av The Huffington Post. Firmaet med syv ansatte tegner flest hus i utlandet.

Høgskolen i Bergen

Nybygget på Kronstad vant Bergen kommunes arkitekturpris for 2014, og er tegnet av HLM Arkitektur AS fra Bergen, i samarbeid med Cubo Arkitekter fra Århus.

Bybanen

Siden åpningen i 2010 har Bybanen i Bergen fått en drøss med priser, deriblant Vakre Vegers pris, Bymiljøprisen og Årets Anlegg.

Fuggibaggi

Designfirmaet fra Bergen fikk i 2012 den prestisjefulle Red Dot Award for interiøret for Bybanen i Bergen. Skal nå redesigne Bergen Kino.

3RW arkitekter

Ble i fjor nominert til den prestisjefylte, internasjonale Mies van Rohe-prisen for sitt arbeid med studentbyen på Grønneviksøren. Tidligere er bergensarkitektene kåret til et av Europas mest spennende unge byråer. Blant de mest kjente byggene er et offentlig toalett i Herand i Hardanger.

Se noen av MIRs tegninger

BerGenBio kontor
På labben: Laboratoriet og kontorene til BerGenBio ligger i BBB-bygget bak Haukeland. Her separerer Linn Iren Hodneland Nilsson proteiner. Daglig leder Richard Godfrey sjekker resultatene Foto: Jan A. Lillebø

Skaper nye kreftmedisiner

- Hvis du vil ha en skikkelig bedrift å jobbe for i din bransje, må du bygge den opp selv, var beskjeden Richard Godfrey fikk da han flyttet til Bergen. Nå er selskapet han leder verdsatt til 400 millioner kroner.

Av: Kari Pedersen

Britiske Godfrey var bosatt i Miami sammen med sin bergenske kone og deres to barn. Da barna nærmet seg skolealderen, ble hjemlengselen for sterk for husets bergenser. Tiden var inne for å flytte.

Godfrey, som er utdannet farmasøyt og har jobbet en mannsalder i legemiddelindustrien, kontaktet folk rundt universitetsmiljøet i Bergen og forhørte seg om arbeidsmuligheter.

Tidligere UiB-direktør Kåre Rommetveit ga klar beskjed: Hvis du vil ha en skikkelig bedrift å jobbe for i din bransje, må du bygge den opp selv

- Overlevde på fondsmidler

Richard Godfrey så gjorde. Eller rettere sagt; han slo seg sammen med professor James Lorens og etablerte i 2007 selskapet BerGenBio AS. Med på etableringen var også Bergen Teknologioverføring og Unifob.

Å være gründer betyr mye arbeid og lite betaling.

- Vi overlevde på velvilje og fondsmidler. Det var ikke snakk om å ta ut lønn den første tiden, sier Godfrey.

I dag har BerGenBio over 20 medarbeidere i Bergen og en liten stab i Storbritannia. Selskapet holder til i BBB-bygget like bak Haukeland universitetssykehus og samarbeider tett med forskerne på sykehuset.

Alt handler om Axl

Kjernen i det vesle farmasøytiske selskapet er et bittelite protein ved navn Axl. James Lorens var den første i verden som påviste at kreftceller med Axl-enzymer opptrer mer aggresivt og blir motstandsdyktig mot behandling. Med utgangspunktet i denne kunnskapen utvikler BerGenBio medisiner som hemmer Axl-virkningen.

For tiden testes legemiddelet BGB324 mot agressiv form for blodkreft (akutt myelogen leukemi) og to ulike typer lungekreft. På planen står flere forsøk med denne medisinen og testing av to nye preparater.

Selge til rett tid

Å få godkjent nye legemidler er et langdrygt og kostbart løp. Underveis skal det først bevises at medisinen ikke er skadelig. Deretter kan den testes på pasienter som ikke har nytte av standardbehandling. Så følger nye runder med blindtesting og store pasientgrupper.

- Vår plan er å utvikle en medisin så langt at de store legemiddelselskapene ser verdien av preparatet. Da selger vi, sier Godfrey.

Slik kan BerGenBio bli et stort og levedyktig legemiddelfirma, som utvikler nye medisiner og selger retten til å produsere dem.

De mest optimistiske har snakket om BerGenBio som et mulig nytt Algeta-eventyr. Algeta utviklet en kreftmedisin for pasienter med spredning til skjelettet og er nå verdsatt til over 15 milliarder kroner.

Foretrekker lokale eiere

Foreløpig må investorene til BerGenBio nøye seg med millionunderskudd og løfter om store inntekter år frem i tid. Men markedet har likevel tro på dem. Like før jul hentet BerGenBio inn nye 90 millioner i aksjekapital. Største eierne er statlige Investinor og bergenske Trond Mohn. De eier til sammen vel 50 prosent av selskapet, som nå er verdsatt til 400 millioner kroner.

I fjor kunne Godfrey og kollegene feste nok en blomst i knappehullet. Britiske Wellcome Trust besluttet å investere 16 millioner kroner i det vesle bioteknologiske selskapet.

- Wellcome Trust får hundrevis av søknader fra hele verden og støtter bare det aller mest lovende, sier han.

På eierlisten står totalt 47 navn. De aller fleste lokale. Godfrey er overbevist om at det er viktig for et oppstartselskap.

- Lokale eiere er mer interessert i hva som er bra for lokalsamfunnet og hva du driver med. De tenker ikke bare profitt, sier han.

Her er flere bedrifter som er sprunget ut av forskning gjort i Bergen:

One2touch

Er et trådløst tastatur som kan integreres i et skjermdeksel på mobiltelefonen. Tastaturet benytter seg av near field communication (NFC), og One2touch er til dags dato det eneste selskapet som tilbyr en teknologi som erstatter bluetooth for trådløse tastaturer. Internasjonalt blir det spådd å være et av de mest spennende selskapene innenfor NFC-teknologi og mobiltilbehør.

TuniChor

Vil gjøre butikk av noe så sleipt og ekkelt som sekkedyr. De slimete sjøpølsene som gror på oppdrettsanlegg og alt annet som senkes i sjøen, kan brukes til både fiskefor og biodrivstoff. Det er allerede investert i et stort testanlegg i Øygarden, hvor forskere produserte 300 tonn sekkedyr i 2014. I år er planen å øke størrelsen på testanlegget betydelig.

METAS

Produserer undervannsteknologi for å overvåke undersjøiske oljeinstallasjoner. Teknologien ble skapt på Havforskningsinstituttet og ble først brukt til å overvåke fisk.

Holberg EEG

Har utviklet en ny internasjonal standard for EEG-undersøkelser, som er måling av hjerneaktivitet. Selskapet har som mål å gjøre Holberg-standarden til markedsledende globalt.

Undervannsmålere
Undervannsmålere: Slike apparater er blant det som lages hos ClampOn på Laksevåg. Foto: Paul Signe Amundsen

Målbar vekstbedrift på Laksevåg

Det startet med en vannmåler for kommunale vannverk. Nå har ClampOn 100 ansatte på Laksevåg.

Av: Pål Andreas Mæland

Teknologibedriften ClampOn spesialiserer seg på måleutstyr under vann, som blant annet måler partikkelgjennomstrømming i rør, lekkasjer og rustutvikling på installasjoner.

Det hele startet i 1994, med en gründeridé og litt støtte fra fylkeskommunen. Målet den gang var å lage vannmålere for vannverk. Men ClampOn ble snart et eksempel på de mange teknologibedriftene i det såkalte subsea-beltet i og rundt Bergen. Dette er firmaer som lever av alt som skjer på havbunnen, og som i hovedsak leverer til olje- og gasselskap. Over 5000 mennesker jobber i disse bedriftene.

Totalt er det anslått at rundt 30.000 mennesker jobber i olje- og gassrelaterte næringer i Bergensområdet - fordelt på 1300 bedrifter.

ClampOn eies fortsatt av gründerne fra Bergen, og har sitt hovedkontor på Laksevåg, med 100 ansatte. I tillegg jobber 15 personer på bedriftens Houston-kontor.

- Vi eksporterer 85 prosent av produktene våre til utlandet og tilbyr attraktive høyteknologiske arbeidsplasser, opplyser en av gründerne, Dag A. Aldal.

Dag A. Aldal
Gründere: Dag A. Aldal var med å starte ClampOn i 1994. Nå er det vokst til en bedrift med over 100 ansatte.

Han er fortsatt eier og direktør i selskapet, og fnøs i et intervju i BT i fjor over unge finansfolk som ville fortelle ham hvordan han burde drive.

- Det er en sann fornøyelse å parkere dem, og fortelle hvordan verden virkelig er. Business er traust og hard jobbing. Ikke noe annet, sa Aldal.

Andre subsea-suksesser:

Framo Engineering

Lager pumper og utstyr for undervanninstallasjoner. Holder til i Bergen og Askøy, med over 500 ansatte.

Pro Analysis

Begynte som medisinsk firma i 1996, men gikk gradvis over til måleinstrumenter for oljeindustrien. 15 ansatte.

Naxys

Leverer lytteutstyr til å kontrollere oljeinstallasjoner. 34 ansatte.

Gjesteredaktøren spør -Bergens Tidende svarer

  • - Hvordan har vi det egentlig i Bergen, sammenlignet med de andre norske storbyene?

    De siste seks årene har Bergens folketall økt med 24.203 personer – nesten like mange som det bor i Askøy kommune. Det er lavere vekst enn snittet av de ti største kommunene i Norge. Prognosene viser en noe lavere vekst de kommende årene – fra rundt 4000 nye innbyggere årlig til 2900.

    Bergen kommune hadde høyere underskudd enn de andre storbyene i 2013, etter å ha ligget bedre an to år tidligere. Mer gjeld har gitt politikerne mindre handlingsrom, noe som igjen går ut over tjenestene. Kommunen bruker mer på barnevern, sosialtjenester og barnehage enn de andre storkommunene i Norge, mindre på helsetjenester og skole. Pleie og omsorg ligger omtrent på snittet, viser en rapport fra kommunenes interesseorganisasjon – KS.

    Det store flertallet av bergensere har god økonomi. Den såkalte medianinntekten for hver hordalending var i 2013 på 318.000 kroner. Det var lavere enn Rogaland og Akershus, men høyere enn både Oslo og Sør-Trøndelag. Det tyder på at Bergen er byen i Norge med nest høyest snittinntekt, etter Stavanger.

  • - Bergen har vært en tung eksportør av sjømat i 800 år. Hvor viktig er fisk for byen vår nå?

    Bergen er verdens sjømathovedstad, påpeker Bergen Næringsråd, som sammen med Business Region Bergen har kartlagt omfanget av marin næring på Vestlandet. 40 prosent av all lakseproduksjon i verden styres fra Bergen, fordi byen har hovedkontorene til Marine Harvest, Lerøy Seafood, Grieg Seafood og Austevoll Seafood. De store forprodusentene Ewos og Pelagia har hovedkontor i Bergen. I tillegg er byen sete for Havforskningen og Fiskeridirektoratet, pluss forskningsmiljøene til Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning, Uni Research og Nansensenteret.

    Næringen har 3300 ansatte i bergensregionen. Da er ikke alle som lever av å levere varer og tjenester telt med. I vår region omsetter marin næring for 27 milliarder kroner. Et svimlende høyt tall, siden all virksomheten til de multinasjonale selskapene telles opp på hovedkontoret. Som altså ligger i Bergen.

  • - Hvordan ser økonomien ut rundt kulturlivet i Bergen?

    Det nærmeste svaret vi finner, er en rapport Av: Ideas2evidence på oppdrag fra Bergen Næringsråd, Business Region Bergen, Kultur Vest og Bergen Reiselivslag. Rapporten kom i 2013 og tar for seg de økonomiske ringvirkningene av de store kulturarrangementene i Bergen i perioden september 2011 til september 2012. De store konsertene på Koengen, de viktigste festivalene, pluss de faste scenene.

    I løpet av dette året ble det her solgt nærmere 600.000 billetter. En tredel av dem til tilreisende. Når forskerne så beregner ringvirkninger, tar de med hva kulturarrangørene kjøper av varer og tjenester, hva de utbetaler i lønn og hva de tilreisende legger igjen i Bergen. Bergensernes utgifter til kulturopplevelser teller ikke, dette er penger som uansett ville blitt brukt i byen.

    Fasiten på regnestykket blir at ett års kulturliv i Bergen gir ringvirkninger på to milliarder kroner.

  • - Ti prosent av byens befolkning er studenter. Blir studentene værende eller sliter Bergen med hjerneflukt?

    Halvparten av studentene blir værende, mens halvparten flytter til andre fylker, viser Kandidatundersøkelsen som Karrieresenteret ved UiB gjennomførte hvert annet år fra 2001 til 2011. Disse tallene viste seg forbausende stabile i de ti årene undersøkelsen ble gjort.

    Selv om halvparten av studentene finner seg arbeid andre steder i landet, er nettoeffekten på folketallet positiv. Flere flytter til Hordaland for å studere, enn antallet som flytter fra når utdanningen er ferdig. Størst netto tilflytting gir Høgskolen i Bergen (14 prosent av studentene), med UiB hakk i hæl (13 prosent), mens NHH gir minst (5 prosent).

  • - Hvor mange av årets regnværsdager yrer det?

    I Bergen er det i gjennomsnitt 197 dager med nedbør, er svaret vi får fra Meteorologisk institutt. I tillegg kommer rundt 30 dager med så lite nedbør at det kan kalles yr.

    Grunnlaget for dette svaret er følgende: Bare dagene med mer enn en millimeter nedbør er telt som regnværsdag. Yrer gjør det på dager med mellom 0,1 og 1,0 millimeter nedbør. Svaret er ikke helt presist, understreker meteorologene, for det finnes ikke noen presis definisjon av yr.

    Uansett: Det regner eller yrer ofte her i byen. Mer enn halvparten av årets dager.