Åtte tusen flyktninger, åtte håp

De har flyktet fra sønderbombede hjem i Syria. I et klasserom i Jordan tennes nytt håp for en gruppe syriske flyktninger. De lærer om norsk kultur og er blant de 8000 kvoteflyktningene Norge vil ta i mot i løpet av tre år. Her er åtte håp for det nye livet i Norge.

Av: Bjørn Asle Nord (tekst), Rune Sævig (foto), Kaja H. Kristiansen (utvikling/design)

Jeg skjuler hånden med en svart sokk for å slippe ubehagelige spørsmål.

Et eksplosiv landet i skolegården. Det var fullt av barn der. Jeg var en av de eldste og prøvde å fjerne det. Så smalt det. Jeg mistet hånden. Takk Gud for at barna overlevde. Jeg ble sendt til Frankrike, der leger transplanterte en tå til hånden min. Jeg håper jeg ikke blir en belastning for det norske samfunnet, sier Ahmad (16).

Jeg håper å få løpe i fred i Norge.

Jeg liker å løpe og fant en avsides vei her i Jordan. Likevel kom menn etter meg. De grep tak i meg og klådde på meg. Jeg klarte ikke løpe mer. Jeg vet at kvinner har en sterk posisjon i Norge. Jeg klarer meg når jeg kommer dit. For jeg skal hente gleden selv, ikke få den i fanget, sier Nawal (26).

Jeg er skilt, men forteller at min mann er død.

I Syria er det ingen respekt for enslige kvinner. Respekt for kvinner er det beste jeg har hørt om Norge, sier Sumaya (35).

Jeg klarte å overleve krigen i Syria, så skal ikke jeg klare meg i Norge?

I Syria levde vi frykt for bombene hele tiden. Skulle jeg blitt værende i Jordan, hadde jeg vært ferdig. Hjelpen når ikke oss. I Norge håper jeg å bli trodd og å få hjelp til helseproblemene. Så vil jeg prøve å tjene egne penger, sier Jesra (41).

Det er godt å vite at homofile lykkes i Norge.

Jeg klippet håret, lot skjegget gro og endret stil for å redusere hetsen. Jeg blir likevel gjort narr av i Jordan. Syria ville jeg flyktet fra, selv uten krig. Jeg håper å ha mer kontakt med etniske nordmenn enn eget folk. Det fineste med Norge er at uenighet løses med dialog, sier Tamer (30).

Den som har ansvaret i hjemmet, kan like godt styre et helt land.

Det er fantastisk å høre om kvinners posisjon i Norge. Jeg håper å få oppleve et trygt samfunn. Det er ikke forskjell på mann og kvinne, bare i måten vi tenker på, sier Amireh (62).

Jeg ser frem til den dagen jeg kan leve et aktivt liv, uten at noen dømmer meg.

Jeg drev med trening hjemme i eget hus. Naboene lo av meg. Flere mente jeg burde skamme meg. Selv de enkleste ting vil gjøre meg lykkelig i Norge. Som yngre ville jeg bli elektriker, men det var ikke mulig i Syria, siden jeg er kvinne, sier Asma (36).

Jeg drømmer om å berøre norsk natur.

Jeg elsker allerede den norske naturen og ønsker å kjenne den på kroppen. Jeg vil stå på ski. Jeg håper å leve i trygghet og vil mobilisere alle krefter for å lære norsk og skaffe meg en jobb, sier Mohammed (17).

Vil du lese mer?

I et klasserom i Jordan får syriske flyktninger sin første smak av Norge.

Dette gir kultursjokk.

Her lærer de å hilse på norsk.