– Er hun ekte? Nei, det kan hun ikke være. Hun tar jo en selfie!

Omtrent slik går samtalen når man er nyankommet turist i Kyoto og får øye på to kimonokledde jenter som står foran McDonalds og ser ut som geishaer.

Så legger vi merke til utleiebutikkene der du kan leie kimono for en dag for tretusen yen (ca. 230 kroner).

Det finnes nesten to hundre ekte geishaer i Kyoto, men de er ikke så lette å få øye på som førsteinntrykket tilsier.

EKTE? Det kan være vanskelig å se forskjell på utkledde og ekte geishaer. Denne kvinnen bærer ekte geishaparykk, men vesken avslører at hun ikke er en ekte geisha.
VIBEKE MONTERO

Tempelmaraton

Kyoto var Japans hovedstad i over tusen år frem til 1868, og regnes fortsatt som landets kulturelle vugge med hele 17 plasseringer på verdensarvlisten.

En av disse er Nijō Castle, hvor du kan høre nattergalgulvene synge når du går over dem. Visst høres det poetisk ut, men i praksis er det en gammeldags form for tyverialarm, laget av spiker som gnisser mot hverandre og lager en lyd ikke helt ulik nattergalens sang.

VERDENSARV: Kyoto er spekket med sytten severdigheter på verdensarvlisten. Kinkaku-ji-tempelet er et av dem.
VIBEKE MONTERO

Resten av verdensarvmonumentene er hovedsakelig templer, så med mindre du er over gjennomsnittlig interessert i buddhisme og Shinto-religion, må det være lov å hoppe over noen av severdighetene til fordel for Kyotos nerve. Den finner du, rå som sushi, på gateplan.

VAKKER BY: Kyoto oppleves best på gateplan hvor små detaljer gjør byen vakker.
VIBEKE MONTERO

Asias vakreste gate

Start gjerne i det Lonely Planet kaller Asias vakreste gate; Shirakawa-minami Dori.

Be taxisjåføren kjøre deg til Tatsumi-broen, som fører inn i et smalt, dunkelt smug av typen hvor det hadde hoppet frem ninjakrigere dersom dette var Hollywood. Den vesle trebroen er full av kjærestepar, nysgjerrige turister og fnisende liksom-geishaer som smiler og gjør V-tegn til mobilkameraene sine.

LATSKAPSTRANSPORT: De lekreste beina i Kyoto tilhører gutta som drar rickshaws fra jernbanestasjonen i Arashiyama til bambusskogen.
VIBEKE MONTERO
GEISHA FOR EN DAG: Kyoto er full av slike utleiesteder der du kan leie en kimono for en dag.
VIBEKE MONTERO

Fra broen strekker to av Kyotos vakreste gater seg videre gjennom det gamle Higashiyamadistriktet. Lave, tradisjonelle machiya-hus i mørkt treverk med mystiske skyvedører lener seg mot hverandre, trygge på at nabobygget står der slik det har gjort de siste tre hundre årene.

Fra døråpningene dingler det røde rislamper og kirsebærblomstene står i knopp. Dette er Japan på sitt aller vakreste, men fortsatt glimrer de ekte geishaene med sitt fravær.

På riktig sted til riktig tid

– Vil du se geishaer må du følge deres rytme. De holder seg gjerne innendørs i sine okiya (geishahus) på dagtid, og går ofte på jobb først i fem-sekstiden om ettermiddagen, tipser guiden Fumiko Utsunomiya.

GEISHAGATE: I Hanamikoji Dori ligger det to okiya (geishahus), så her er sjansene gode for å få øye på dem.
VIBEKE MONTERO
GEISHA-DISTRIKT: Ponto-chō ligger ved Kamoelvens vestbredd, og er ett av fem distrikter der du kan se ekte geishaer.
VIBEKE MONTERO
FRITYRSTEKT SPURV: Nikishiki-markedet er kjent som Kyotos kjøkken, og her kan du smake på lokale spesialiteter.
VIBEKE MONTERO

Er du i et av Kyotos fem hanamachi (geishadistrikt) på denne tiden, kan du være heldig å se en av dem på vei til jobb. Problemet er bare at det finnes så mange utkledde geishaer at det er lett å se seg blind, særlig for oss som ikke helt vet hva vi ser etter.

Men så, øverst i Hanamikoji Dori, helt uten forvarsel, ser vi henne. Akkurat hva som får oss til å forstå at hun er av et annet kaliber enn wannabe'ene er usikkert.

En ekte maiko

EN EKTE MAIKO: Denne vakre jenta er under opplæring for å bli geisha. De røde stroppene på sandalene hennes symboliserer at hun akkurat har begynt opplæringen.
VIBEKE MONTERO

Kanskje er det håret, som er sirlig frisert med blomsterspenner? Kanskje er det fottøyet – høye okobo (sandaler med tresåler)? Eller kanskje er det holdningen og verdigheten hun utstråler?

Det viser seg at hun er en maiko, en aspirant under opplæring. Det finner vi ut takket være visittkortet hun gir oss i forbifarten.

Hun er ung, kanskje femten år gammel, og vi vil trykke på den imaginære pauseknappen og snakke med henne på vår imaginære japansk.

Men hun forsvinner like fort som hun dukket opp. Likevel er hun et bevis på at Kyotos geishaer ikke er utrydningstruet riktig ennå.

Og bare i kraft av sin skjøre skjønnhet, kun med underleppen malt i sinoberrødt for å signalisere at hun ikke er en fullverdig geiko enda, personifiserer hun forskjellen på piratkopiene og ekte kulturarv.

Det er dette Kyoto handler om.

BAMBUSSKOG: Bambusskogen i Arashiyama ligger en kort togtur utenfor Kyoto sentrum, og er en av byens mest populære severdigheter.
VIBEKE MONTERO