Etne, Hordaland. 15 juni, 2016:

– Nå har jeg jaggu gledet meg helt siden før påske, så nå bør det skje …

To karer fra Molde småjogger med vadere rundt knærne over parkeringsplassen på Etne Camping. De roper til hverandre og er tydeligvis litt sent ute. Til tross for mange måneder med forberedelser.

Det er jo ofte slik når det telles ned mot midnatt og lakseåpning. Denne åpningen er likevel av det spesielle slaget. Rundt Etne-elven har folk gledet seg lengre enn laksefiskere flest.

– Etneelva var stengt fra 2013-sesongen. Grunnen til stenging var at antall villaks som vandret på elven var så lite, samtidig som andelen oppdrettslaks var så høy, at vi valgte å stenge elven. Havforskningsinstituttet satte også opp en laksefelle for å luke ut oppdrettslaksen og forske på stammen, sier Vidar Børretzen.

16,8 KILO: Det var mer og større fisk i Etneelva i gamledager, men det er fortsatt mulighet til å få en skikkelig rugg. Den største som ble tatt i 2016 veide 16,8 kilo.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Børretzen er leder i Fagrådet for Etnevassdraget. Nå skuer han nedover elven.

Solen er i ferd med å duppe ned i et kulturlandskap som kunne kledd baksiden av melkekartonger. Latter og skrål høres fra et bål lenger opp i elven. Noen har begynt festen tidlig.

FISKEFELLE: All laks som vandrer opp i Etneelva fanges i en såkalt fiskefelle og løftes videre opp ved hånd. Dette for å luke ut så mye oppdrettslaks som mulig. Antallet fisk som vandrer opp elven har økt betraktelig siden 2013.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Gode utsikter

– Drivtellingene av gytefisk i 2015 viste at det var omtrent 2500 laks i elven. Gytebestandsmålet som er satt for elven er på omtrent 600 fisk, så den tellingen var veldig positiv. Vi er likevel helt avhengige av at laksesmolten har overlevd i havet. Det er en vanskelig situasjon med alle oppdrettsanleggene utenfor elven og de store påslagene av lakselus på utvandrende smolt, sier Børretzen imens han viser oss nattens fiskeplass.

Han forteller også at det er 17. mai-stemning i bygda når laksefisket er i gang igjen.

– Laksefiskere legger igjen cirka fire millioner kroner i løpet av de to månedene laksefisket varer, så det er kjærkomne inntekter for turistnæringen, sier Børretzen.

GOD STEMNING: Foran huken til Etne Jeger og Fiskeforening er stemningen høy på åpningsdøgnet. Fra venstre: Arne Ekrheim, Håvard Grindheim, Erling Grindheim og Knut Grindheim.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN
LYKKE: Håvard Grindheim rigger fiskeutstyr på åningsdagen i Etne i 2016. Det skulle ikke mange kast til før første laksen satt på kroken.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Vi er heldige og har fått åpningsnatten på vald 11, som blir sett på som et av de bedre i elven.

Men når fluen logrer i strømkanten nøyaktig et minutt over midnatt, skjer det derimot ingenting.

Vi finner fort ut at partiet er veldig grunt når elven går med kun syv kubikk vannføring. Ideell vannstand for fiske er rundt 20 kubikk. Så etter noen gode nattetimer med fisketørke, tusler vi nedover elven etter frokost.

Intim elv

Det er ikke tvil om at laksefiske handler om mer enn å få fisk. Spesielt når solen skinner og det lukter kumøkk, kokekaffe og grønt gress.

Foran gapahuken til Etne Jeger og Fiskeforening står Håvard Grindheim med et umiskjennelig glis.

– Det er mye godt humør her i dag, sier Grindheim og viser frem et prakteksemplar av en feit etne-laks.

VILLAKS: I badehølen i Sørelva går det også an å få seg en fin villaks. Bestanden i Etne er likevel 23 prosent utblandet med oppdrettslaks ifølge en rapport fra 2015.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Den beit bare noen kast ut i første morgenøkten og hadde en skare av tilskuere da den kom på land.

– Det er jo det sosiale i laksefisket som er viktigst for oss lokale. Og at det går an å fiske igjen. Etne er jo ei veldig intim og koselig elv å fiske i, og vi har et godt miljø her. Selv om det var mer og større fisk her i gamle dager, ser det lysere ut nå enn på lenge. Nå kan generasjonen etter oss også ha en mulighet til å fiske laks her. Men nå får jeg ta et kast til, sier han i det en laks vaker lenger ned i elven.

FORSKNING: Tor Egil Holmedal (t.h.) har fisket i Etne i en årrekke – nå er han med på forskningsprosjektet hvor skjellprøver, DNA, vekt og lengde registreres for Havforskningsinstituttet. Her har en stor sjørett gått i fella. Sjørett er for øvrig fredet i Etneelva.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN
FØLGER MED: Tor Egil Holmedal følger med på undervannskamera i fiskefella for å avgjøre om den må tømmes. I fjor ble det luket ut nærmere et tonn oppdrettslaks som ikke hører hjemme i elva.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Best i sør

Med ny tro og vannforholdene tatt i betraktning, bestemmer vi oss for å prøve lykken i Sørelva. Den ene armen som til slutt er med på å danne Etne-elven. Her er det lett å få fiskekort i motsetning til i hovedløpet, hvor man skal være tidlig ute med bestilling av kort.

Elvas karakteristikk er også litt annerledes her. Vi klatrer oss oppover stryk og små kulper og slipper ned snøret bak enhver stein, men ingen resultat.

Til slutt har vi fisket oss opp til Badehølen. Den heter det av ganske åpenbare grunner. Der av alle steder biter det på en fin mellomlaks. Etter en litt for kort kamp – hopper den mer eller mindre på land. Men til stor glede.

Endelig biter laksen i Etne igjen.

SØRELVA: I Sørelva, den ene armen som ender opp i Etneelva, er det lett å skaffe fiskekort og spennende å fiske.
HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN