– Vi er blitt mer stolte over byen vår. I stedet for å rakke ned på byen, snakker vi den nå opp. Det er mye som skjer, og vi prøver å få med oss det vi kan, forteller småbarnsmoren Vicky Robinson.

Sammen med døtrene Molly (11) og Lucy (12) nyter hun finværet ved en ny vannfontene i byens sentrum, en av mange nye attraksjoner som er i ferd med å endre hvordan både byens egne innbyggere og besøkende ser på Hull.

Solskinnet hjelper, men også i gråvær er det noe nytt og annerledes over Hull. I løpet av de siste par årene er det blitt brukt over 800 millioner offentlige kroner på en gedigen ansiktsløftning. Dermed har private også blitt fristet til å satse penger.

– Det som har skjedd har gjort underverker for byen og denne bydelen, mener assisterende sjef Gary Laughton ved en av byens nye attraksjoner, restauranten 1884 Dock Street Kitchen.

NY OPPFATNING: Vicky Robinson og døtrene Molly og Lucy mener Hulls status som Storbritannias Kulturby i 2017 har endret folks oppfatning av byen. – I tillegg skjer det mye, mener de.
Arnfinn Mauren

Kom seg ut av en 30-års mørkeperiode

Før vi starter reisen til det «nye» Hull, er det nødvendig med et kort lite historisk tilbakeblikk.

Hull slet i mange år med et rufsete omdømme. Byen var Englands «fiskerihovedstad», men etter torskekrigen med Island på 1970-tallet – som britene i praksis tapte – forsvant arbeidsplasser og optimisme. Byen ble på mange måter overlatt til seg selv og gikk inn i en lang depresjon.

Det hjalp ikke på selvbildet at Hull var på bunnen, eller i nærheten av bunnen, på de fleste statistikker, enten det gjaldt utdanning, helse, inntekt eller boforhold.

Det gikk så langt at Hull i 2003 ble kåret til Storbritannias verste drittby, i forbindelse med utgivelsen av boken Crap Towns. Forfatteren Sam Jordison skrev om de 50 verste byene i Storbritannia. Hull var nummer én.

– Jeg skulle ønske jeg kunne si noe fint om Hull. Åh, ja. Det er fint og flatt for sykling der, uttalte forfatteren i 2003.

Men mye har skjedd siden den gangen.

LETTERE Å FÅ TURISTER: Anthony Yates startet i jobben som turistsjef i Hull for ti år siden. – Det var ikke lett å selge weekendturer til Hull på den tiden, innrømmer han. Nå er det litt lettere. – Men vi retter markedsføringen i større grad østover nå, mot landene rundt Nordsjøen, legger han til.
Arnfinn Mauren

Tok på seg en «umulig oppgave» – og lyktes

Det er mulig kåringen i 2003 ga byen et spark i baken. I alle fall begynte det å skje ting noen år senere. For ti år siden kom også Anthony Yates til byen. Han er opprinnelig fra Manchester, men takket ja til å bli turistsjef i Hull. Det var nok noen vittige tunger som hevdet at han hadde tatt på seg en umulig oppgave.

– Jeg mente imidlertid at byen hadde et potensial. Men det var ikke før jeg flyttet hit, at jeg fullt ut forsto mulighetene. Byen har kvaliteter, men den har aldri fått muligheten til å skinne.

Det begynner den å gjøre nå. Katalysatoren har, ifølge turistsjefen, vært sterk politisk styring kombinert med private aktører som har vært villige til å gå i bresjen. Når ting begynner å skje – både i form av offentlig investeringer og nye private satsinger – kommer flere til og vil være med.

– Vi har et mål om å gjøre byen til et reisemål i verdensklasse. Den visjonen er blitt gjenfortalt som et konstant mål. Det vil ikke skje i løpet av ti år, men det er viktig å ha det som mål, sier turistsjefen.

STØRSTE ATTRAKSJON: «The Deep» har lenge vært Hulls fremste attraksjonen. Nå er ikke lenger akvariet det eneste byen kan være stolt av. 40 år etter torskekrigen med Island, har byen kommet ut av skyggen. Monumentet i forgrunnen, rettet mot Reykjavik, er både et minnesmerke og et symbol på forsoning med islendingene. En tilsvarende skulptur står på Island, vendt mot Hull.
Arnfinn Mauren

Bygger opp ny bydel ved dokkene

BEVART GRAFFITI: På 1960-tallet malte to karer, Len Rood og Gordon Mason, denne graffitien av en død fugl på en bølgeblikkdør. Illustrasjonen ble etter hvert et ikon, og lokalbefolkningen startet en kampanje for å få bevart døren da bygningen nylig ble revet. Nå dekorerer kunstverket den ene veggen i kafeen til Humber Gallery.
Arnfinn Mauren

Anno 2017 er det ikke vanskelig å få øye på endringene som har skjedd. Det begynte med akvariet The Deep, som åpnet i 2002, som et første forsøk på å skape nytt liv i de gamle dokkene.

Akvariet var lenge alene. Først ti år senere begynte andre aktører å trekke til dokkene. Restauranten 1884 – anbefalt av Michelin-guiden – var en av de første. Så fulgte flere etter.

– Et par av restaurantene i området er av en standard som ikke fantes i Hull for ti år siden, forklarer turistsjefen.

Nå har også det tidligere fruktmarkedet i dokkområdet, i Humber Street, gjennomgått en forvandling. Mikrobryggerier, kafeer og gallerier har begynt å flytte inn.

– Vi ønsker å dra byen fremover gjennom å vise samtidskunst. Og det virker som om folk ikke kan få nok av kultur, forteller kurator David Sinclair, ved The Humber Gallery, som hadde 50.000 besøkende de første fire månedene etter åpningen i februar i år.

KUNST: The Ferens Art Gallery i Hull regnes for å være ett av de beste regionale kunstgallerier i England. Galleriet ble gitt til byen av industrimannen og parlamentsmedlemmet Thomas Ferens i 1927.
Arnfinn Mauren

Ville «ut av skyggen» – ble utnevnt til kulturby

Bekreftelsen på den nye tid i Hull, kom høsten 2013. Flere viktige avgjørelser gikk Hulls vei, blant annet utnevnte det britiske kulturdepartementet Hull til Storbritannias kulturby i 2017 – en tittel som utdeles til en britisk by hvert fjerde år.

Og alt som skjer i byen er en del av programmet, enten det er en liten teaterforestilling i et lite bydelsteater eller en Rembrandt-utstilling i det staselige Ferens kunstgalleri midt i sentrum.

Nye arenaer dukker også opp. Byen har blant annet omgjort en tørrdokk til en utendørs amfiscene. En ny innendørs arena åpner like ved om noen måneder.

– Vi har brukt kulturen som en generator til å forme offentlige steder i byen, forteller turistsjefen.

Sakte, men sikkert har satsingen gitt resultater. I 2007 hadde byens hoteller et rombelegg på 67 prosent. Nå er belegget over 80 prosent, og nye hotellplaner er blitt lansert.

NYOPPRUSTET HAVNEOMRÅDET: Dette dokkområdet ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet, men ble stengt på 1960-tallet og ble i stedet en marina for fritidsbåter 20 år senere. Men først de siste fem-seks årene har restauranter, kafeer, gallerier og butikker etablert seg i området.
Arnfinn Mauren

Trekker tilbake det meste han har skrevet

Til og med forfatteren Sam Jordison har vært nødt til å revurdere sin oppfatning av Hull. I en kommentar i avisen The Independent krøp han til korset ti år etter utgivelsen av boken.

– Den vellykkede kampanjen for å bli årets kulturby er rosinen i pølsen etter ti år med hardt arbeid.

Jordison står ved den tvilsomme utmerkelsen i 2003. Men han innrømmer at byen er en annen i dag, og at han har er blitt tvunget til å spise sine ord.

Jordison tror ikke at han kan ta så mye av æren. Forvandlingen er skjedd på tross av kåringen, ikke på grunn av den. Men han traff kanskje byens bunnivå. Og nå hører han stort sett bare positive ting om byen.

– Mens det før dreide seg om korrupsjon, pengerot og folk som pisset i telefonkioskene, handler det nå om håp og stolthet.