Vilt politisk spill om svensk statsministerpost

Den usikre politiske situasjonen i Sverige gjør at den ellers ukontroversielle talmannsposten i Riksdagen har blitt en slagmark for de politiske fløyene. Til syvende og sist kan valget av talmann på mandag avgjøre hvem som blir svensk statsminister.

Publisert Publisert
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Talmannen

Når den svenske kongen tirsdag innvier riksdagsåret med en tale, er det i hans rolle som statssjef for Sverige. Der slutter også pliktene hans.

Det er nemlig Riksdagens talmann, som nummer to i makthierarkiet, gir en statsministerkandidat oppgaven å danne en regjering, som Riksdagen kan godkjenne. Likevel pleier talmannsposten ikke å være noe omdiskutert. Fløyen som har vunnet valget pleier å få den posten. Punktum. Ved valget i 2014 gikk statsminister Fredrik Reinfeldt av allerede på valgnatten, da det sto klart at den rødgrønne fløyen var markant større.

Slik er det ikke denne gang. Kun ett mandat skiller blokkene, og hverken svenske politikere eller svenskene vet hvem som egentlig har vunnet valget. Og med tre fløyer, hvor ingen har flertall, er det derfor et åpent spørsmål, hvem som skal utpekes. Allerede i sommer gikk den borgerlige Alliansen ut med nyheten om at de ville nominere sin egen talmannskandidat, noe som var en slags krigserklæring til Socialdemokraterna, som har innehatt posten mesteparten av tiden siden 1970-årene, da systemet ble innført.

Den politiske dansen

Fra Socialdemokraternas side har man de siste fire årene sagt at man vil «kjempe for å bryte blokkpolitikken». Det man egentlig har ment er at man vil splitte Alliansen og knytte tettere bånd til både Centerpartiet og Liberalerna. Derfor valgte Socialdemokraterna denne uka å holde pressekonferanse om at de ikke nominerer sin egen talmannskandidat, men gjerne vil forhandle med de borgerlige om å finne en talmann med bred støtte i Riksdagen. De nekter imidlertid å forhandle med et samlet Alliansen, og vil kun forhandle med enkeltpartier. Alliansen har på sin side takket nei til alle forhandlinger og presenterte fredag formiddag Moderaternas Andreas Norlén som sin felles kandidat. Fredag ettermiddag valgte Socialdemokraterna så å stille med sin egen kandidat, Åsa Lindestam, til talmannsvalget, som avholdes i Riksdagen mandag klokka 11.

Hvorfor er det viktig?

Talmannen er – etter å ha holdt samtaler med alle partier – også personen som gir oppgaven med å danne regjering til partilederen som menes å kunne klare oppgaven. Og selv om rollen som talmann skal være upolitisk, er det opp til talmannen å beslutte hvor lang tid en statsminister får til å samle støtte, noe som kan være avgjørende i denne situasjonen.

Tidligere har talmannen blitt valgt ved at fløyen som støtter talmannen har stemt ja, mens resten av Riksdagen har lagt ned stemmene sine. Slik vil det ikke bli denne gangen, hvor løpet er såpass tett.

Partiet som til slutt vil få stor innflytelse på hvem som blir talmann, er Sverigedemokraterna, som ingen hittil har villet snakke med. Med 62 mandater er Sverigedemokraterna tunga på vektskåla overfor den rødgrønne fløyen med 144 mandater og den borgerlige fløyen med 143 mandater. Talmannen som Sverigedemokraterna stiller seg bak, gir også en indikator på hvilken type regjering partiet kan tenke seg å støtte.

Alt skal avgjøres

Det er imidlertid ikke bare talmannsposten det blir kamp om på mandag. Også de tre plassene som nestledere i formannskapet skal fylles. Igjen er det Sverigedemokraterna, som noe ufrivillig har havnet i fokus. Torsdag meldte Vänsterpartiets Jonas Sjöstedt at partiet, som er landets femte største, kommer med sin egen kandidat som nestleder. Målet er å vinne over Sverigedemokraternas Björn Söder, men samtidig – og kanskje enda viktigere – å tvinge Centerpartiet og Liberalerna til å røpe hvor de står med tanke på deres løfter om aldri å støtte Sverigedemokraterna.

– Sjöstedt lager en pest-eller-kolera-test, skriver Svenska Dagbladets Göran Eriksson.

Også når det gjelder utvalgsformenn tyder ingenting på at Sverigedemokraterna vil få en formannspost. Allerede i juni avviste både Centerpartiet og Liberalerna å støtte en slik ordning. Fredag kom beskjeden at Alliansen og Socialdemokraterna hadde blitt enige om å utelukke Sverigedemokraterna. Det betyr at det tredje største partiet vil stå helt uten formannsposter.

Statsministeravstemningen

Når talmannen blir valgt mandag, venter neste utfordring for den svenske Riksdagen. Da skal det nemlig stemmes om statsministeren, noe som med all sannsynlighet vil skje på tirsdag, før Riksdagens offisielle åpning. Her ventes Stefan Löfven å bli stemt ned av Alliansen og Sverigedemokraterna, og dermed gå over til å lede en midlertidig overgangsregjering, som kun håndterer rutinesaker. Først på det tidspunktet kan talmannen gå i gang med sine partiledersamtaler. 

Deretter tyder mye på at Ulf Kristersson som den første kan få oppgaven med å danne regjering. Hvis han ikke lykkes, går oppgaven videre til Stefan Löfven, og hvis han også mislykkes så er det ifølge praksis lederen for landets tredje største parti, Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson, som vil få oppgaven. Etter fire runder uten hell vil ikke talmannen ha noe annet valg enn å utskrive nyvalg. 

Uansett hvordan det går, kan svenskene se fram til en politisk usikker høst. Det vil ta lang tid før Sverige igjen har en ny regjering.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert