Human Rights Watch: Aldri før har Kinas undertrykkelse vært en større trussel mot verden

Ingen andre land bruker så mye krefter på å ødelegge det internasjonale menneskerettighetssystemet som Kina, advarer organisasjonen Human Rights Watch.

Publisert Publisert

FÅR KRITIKK: Kinas president Xi Jinping får gjennomgå i Human Rights Watchs siste rapport. Menneskerettighetsorganisasjonen ber verden behandle ham som en diktator. Foto: Mark Schiefelbein, AP/NTB Scanpix

  • Claus Blok Thomsen

Den kinesiske presidenten, Xi Jinping, har ført landet sitt ned i et dypt hull hvor kommunistpartiets undertrykking av befolkningen er verre enn på mange tiår, konkluderer menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

Organisasjonen bruker årsrapporten sin for 2020 til å lansere den hittil hardeste kritikken av Xi Jinping og hans regime, som noen menneskerettighetsorganisasjon hittil har kommet med.

Human Rights Watch avstår fra å kalle Xi Jinping en diktator, men argumenterer likevel for at verden bør behandle ham som en.

«Fremfor å bli foraktet som en global paria, blir det kurtisert til den kinesiske regjeringen over hele verden. Den røde løperen rulles ut for den ikke-valgte presidenten uansett hvor han drar, og landet er vertsnasjon for prestisjefylte arrangementer som vinter-OL i 2022», skriver Kenneth Roth, direktør for Human Rights Watch, i et langt forord til rapporten.

– En dystopisk fremtid

Han bruker forordet sitt til å argumentere for at Xi Jinping og hans regime ikke bare er en trussel mot Kinas befolkning, men mot hele verden.

Hvis ikke det internasjonale samfunnet står opp imot Kina «vil Beijings oppførsel føre til en dystopisk fremtid hvor ingen er utenfor rekkevidde av kinesiske kontrollører, og hvor et internasjonalt system av menneskerettigheter blir så svakt at det ikke lenger er i stand til å motvirke regjeringsundertrykkelse», skriver Kenneth Roth.

OVERVÅKING: Kina har planer om å bygge ut sin overvåking slik at de kan ha kontroll over alle innbyggerne hele tiden. Foto: CHINA STRINGER NETWORK/REUTERS

Han går så langt som å beskylde Kina for å være en «eksistensiell trussel» mot folks menneskerettigheter verden over.

Nektet innreise

Rapporten skulle bli offentliggjort i Hongkong onsdag. Det ble forhindret ved at de kinesiske myndighetene nektet Kenneth Roth innreise da han tidligere i uken landet på flyplassen i Hongkong.

Kinesiske myndigheter har ikke kommet med noen offisiell begrunnelse, men ifølge Human Rights Watch var avvisningen av Kenneth Roth et talende eksempel på hvor undertrykkende Kina er blitt.

I stedet ble rapporten lagt frem på en pressekonferanse ved FNs hovedkvarter i New York.

DIREKTØREN: Kenneth Roth, direktør i Human Rights Watch, går knallhardt ut mot Kina i sin årsrapport for 2020. Foto: CARLO ALLEGRI, REUTERS/NTB SCANPIX

I rapporten gjennomgår Human Rights Watch menneskerettighetssituasjonen i oppimot 100 forskjellige land. Selv om det står dårlig til flere steder, overgår Kina ifølge rapporten alle de andre landene på et avgjørende punkt.

«Ingen annen regjering spiller med sine politiske muskler med en slik kraft og besluttsomhet for å underminere internasjonale menneskerettighetsstandarder og institusjonene som skal holde den ansvarlig», skriver Kenneth Roth i forordet.

Han ramser deretter opp et langt synderegister med krenkelser som foregår innenfor Kinas egne grenser: Interneringen av over en million muslimer i Xinjiang-provinsen. Undertrykkingen av ikke-statlige organisasjoner og journalister. Kontrollen på sosiale medier. Overvåkingen av befolkningen ved hjelp av avansert høyteknologisk utstyr og utbredelsen av et sosialt kredittsystem. Og sist, men ikke minst krenkingen av de demokratiske rettighetene i Hongkong, som ellers skulle ha vært sikret med modellen om ett land, to systemer.

Uavhengig av alvoret som kommer frem i denne rapporten, er flesteparten av krenkelsene godt kjent fra tidligere rapporter fra andre organisasjoner.

Svakt styre

Det avgjørende nye ved årsrapporten fra Human Rights Watch, er at deres direktør, Kenneth Roth, i sitt lange forord bringer kritikken opp på et nytt nivå med å trekke linjer mellom situasjonen internt i Kina med landets oppførsel utad.

Helt grunnleggende fastslår han at Kina tross sin veldige økonomiske styrke er et regime som er drevet av angst for å falle sammen.

«Vel vitende om at partiets legitimitet uten et valgsystem i stor grad hviler på en økonomi i stadig vekst, så frykter kinesiske ledere at en svakere økonomisk vekst vil øke offentlighetens krav for større innflytelse på hvem som regjerer», skriver Kenneth Roth og understreker at partiet derfor «frykter» sin egen befolkning, og at konsekvensen av dette er den «mest gjennomgripende og brutale» undertrykkelsen på flere tiår.

Undertrykking og trusler

Internasjonalt peker han på to spor:

Det ene er at Kina er blitt et eksempel for diktatorer i verden på hvordan de kan opprettholde en samfunnsøkonomi og samtidig sikre sin egen makt gjennom å undertrykke sin befolkning og for eksempel kopiere Kinas overvåkingsmetoder.

Dessuten er diktatorer tilbøyelige til å finne sammen med Kina i et interessefellesskap. Kenneth Roth nevner at da Kina i fjor ble kritisert i FN for behandlingen av muslimer i Xinjiang-provinsen, gikk hele 54 land sammen om å forsvare Kina, deriblant notoriske regimer som Russland, Nord-Korea, Syria, Myanmar, Hviterussland og Saudi-Arabia. De påsto at Kinas handlinger i Xinjiang tvert imot hadde ført til en «sterkere følelse av lykke, tilfredshet og sikkerhet».

Det andre sporet Kina forfølger på den internasjonale scenen, er ifølge Kenneth Roth truslene mot land, institusjoner og organisasjoner som kritiserer Kinas menneskerettighetsbrudd.

Her trekker han en linje som fører direkte tilbake til det kinesiske regimets egen sårbarhet, og peker på at der hvor mange andre land ser et behov for å beskytte forfulgte mennesker, så ser de kinesiske lederne en fare for at det blir etablert en praksis som også kan bli brukt mot dem selv.

Konsekvensen er ifølge Kenneth Roth at for eksempel når det gjelder forfølgelsen av rohingyaene og krigen i Jemen, «så overlater Beijing heller ofrene til sin egen skjebne, heller enn å skape en modell for forsvar av rettigheter, som kan fungere som en bumerang mot deres eget undertrykkende styre».

BØYDE IKKE AV: Den svenske regjeringen bøyde ikke av for kinesisk press. De lot kulturminister Amanda Lind delta på utdelingen av PEN-prisen til den fengslede Gui Minhai. Foto: Fredrik Sandberg, TT/AP/NTB SCANPIX

Trusler virker

I tillegg har vi hevnaksjonene mot land som høylytt kritiserer Kina. Kenneth Roth påpeker at Kina i fjor truet med å skrote deler av sine diplomatiske forbindelser med Sverige dersom den svenske kulturministeren deltok i utdelingen av en pris til en bokhandler som hadde offentliggjort kritiske bøker om den kinesiske regjeringen.

Den trusselen nektet den svenske regjeringen å bøye seg for, men mange andre demokratiske land bøyer seg for Kina, understreker Kenneth Roth, og nevner også EU som han anklager for å forholde seg «lunkent» til Kinas menneskerettighetsbrudd.

Den vestlige unnfallenheten ble etter hans mening tydelig da 25 land i FNs menneskerettighetsråd i fjor gikk sammen om å kritisere Kina i en erklæring. Men av frykt for den kinesiske regjeringen turte ingen av de 25 landene å lese opp erklæringen høyt i rådet, som det ellers er kutyme for. Det ble i stedet bare utdelt skriftlig.

Nå er tiden inne til å ta et grunnleggende oppgjør med Kina, konkluderer Kenneth Roth.

«Det vil kreve en enestående respons fra dem som fortsatt har tro på en verdensorden hvor menneskerettigheter skal bety noe», skriver han.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Kinesisk forsker dømt til fengsel for å ha genredigert baby

  2. Florence (6) fant rop om hjelp på kinesisk julekort

  3. Trump varsler at han vil signere handelsavtale med Kina

  4. To pass til dei som treng det

  1. Human Rights Watch
  2. Kina
  3. Xi Jinping
  4. Overvåking
  5. Menneskerettigheter