Sterke reaksjoner på oljefondets investeringer

Oljefondets investering i selskap svartelistet av FN, vekker sterke reaksjoner. LO krever at selskapene kastes ut av fondet, og Ap vil ha regjeringen på banen.

Publisert Publisert

Anniken Huitfeldt (Ap), som er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, krever at regjeringen følger opp FNs svarteliste over selskaper med virksomhet i de ulovlige, israelske bosetningene. Oljefondet har investert i 28 av selskapene på lista. Foto: Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

  • NTB

– Jeg forventer at regjeringen sørger for at Etikkrådet og Norges Banks hovedstyre følger opp den nye oversikten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter og tar nødvendige beslutninger om utelukkelse av enkeltselskaper, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som er leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

FN har publisert en liste over 112 selskap med virksomhet knyttet til israelske bosetninger. En gjennomgang NTB har foretatt, viser at oljefondet har investert over 19 milliarder kroner i 28 av disse selskapene.

Krever utestengelse

LO krever at oljefondet utestenger de 28 selskapene på FN-listen.

– Vi er kjent med at oljefondet har investert i selskap på FNs svarteliste, og vi har hatt kontakt med dem om dette, sier LOs andre nestleder Roger Haga Heimli til NTB.

– Vi vil følge opp med et brev til Etikkrådet der vi ber om at oljefondet trekkes ut av disse selskapene, sier han.

Stein Gulbrandsen, som sitter i Fagforbundets arbeidsutvalg, mener også at oljefondets retningslinjer må endres.

– Skal Norge ha politisk troverdighet som en nasjon som ivaretar folkeretten, må Stortinget gi oljefondet klarere signaler om å kaste ut selskap som ifølge FN profitterer på å bryte folkeretten, sier han til NTB.

En selvfølge

– Norges regjering har gjentatte ganger slått fast at de israelske bosetningene er ulovlige og strider mot folkeretten. Da burde det være en selvfølge at vi trekker ut investeringene våre fra selskap som tjener penger på folkerettsstridig fordrivelse av palestinerne, mener Rødts leder Bjørnar Moxnes.

SVs Kari Elisabeth Kaski reagerer også sterkt på fondets investeringer.

– Dette er overhodet ikke godt nok. Oljefondet kan ikke investere i selskap som bryter folkeretten og står på svartelisten til FN, sier hun til NTB.

Et regjeringsoppnevnt utvalg gjennomgår nå de etiske retningslinjene for fondet og skal levere sin innstilling i juni. Kaski håper på endringer.

Krever innstramming

– Mitt håp er at man skal kunne stramme til og tydeliggjøre retningslinjene når det gjelder selskap som er delaktige i okkupasjon og bryter folkeretten, sier Kaski.

– Norge skal ikke tjene penger på krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd, sier Sigrid Z. Heiberg, som er utenrikspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne.

– Det er et politisk ansvar å vedta gode retningslinjer for fondet, og her har tydeligvis Solberg-regjeringen ikke fulgt opp, sier hun til NTB.

– Etikkrådet må få mye mer ressurser for å styrke den etiske kontrollen av fondet og få myndighet til å trekke fondet ut av alle selskap som bryter med menneskerettighetene, sier Heiberg.

Altfor høy terskel

– Våre felles sparepenger kan ikke investeres i selskaper som er svartelistet av FN, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp til NTB.

Hun krever også en skjerping av retningslinjene for hvilke selskaper oljefondet kan investere i.

– Fondet har en altfor høy terskel for ekskludering og må innrette seg bedre etter de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv, sier Westhrin.

Frp og KrF ikke enige

Frps utenrikspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde forstår ikke kritikken av oljefondets investeringer og anser heller ikke bosetningene og Israels okkupasjon for å være ulovlig.

– Israel kontrollerer og forpakter området i tråd med folkeretten, sier han til NTB.

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan mener oljefondets etiske retningslinjer er gode og mener heller ikke at investeringer i israelske bosetninger gir grunn til utestengelse.

– Det er vanlig praksis og ikke i strid med folkeretten å praktisere økonomisk kontakt med områder under langvarig okkupasjon eller ulovlig anneksjon. Å utelukke selskaper må derfor ta utgangspunkt i virksomhetens karakter og ikke beliggenhet, sier han til NTB.

Publisert