Irans revolusjonsgarde er Trumps største problem

Irans revolusjonsgarde utvikler langdistansemissiler som Trump anser for å være en trussel mot stabiliteten i hele Midtøsten.

Publisert Publisert

PARADE: Den iranske revolusjonsgarden marsjerer i en parade for å minnes krigen mot Irak ifra 1980 til 1988. Foto: NTB SCANPIX

  • Anders Jerichow

Det er nå Irans revolusjonsgarde skal vise hva den er god for.

Når Trump truer det Iran økonomisk og militært er det ikke landets offisielle hær som står i Trumps søkelys, men først og fremst den omstridte revolusjonsgarden.

Revolusjonsgarden er en viktig del av Irans islamske revolusjon. Den er et militærindustrielt kompleks som står utenfor parlamentets kontroll.

Garden utgjør i realiteten prestestyrets dype stat, opprettet og klar for å forsvare den islamske revolusjonen, dens ledere, dens økonomi og det religiøse styrets interne makt i Iran. Samtidig kan revolusjonsgarden hjelpe Irans venner og allierte på tvers av Midtøsten som revolusjonens forlengede arm.

HAR KOMMANDO: Mohammad Ali Jafari er øverste sjef for revolusjonsgarden. Foto: NTB SCANPIX

Utvikler raketter

Revolusjonsgarden står også for utviklingen av Irans nye langdistansemissiler, som Trump ofte nevner som en trussel mot stabiliteten i Midtøsten, og som ikke er omfattet av den omstridte atomavtalen. Missilene kan nå mål i Saudi-Arabia og Israel og ville forstyrret maktbalansen i hele Midtøsten om de ble utstyrt med atomstridshoder.

Revolusjonsgardens forbindelse til ikke-statlige væpnede grupper i regionen, som for eksempel Hizbollah i Libanon, kompenserer for de relativt svake konvensjonelle militærstyrkene i Irans hær, heter det i en analyse fra den amerikanske tankesmien Council of Foreign Relations.

Offisielt skal militæret og revolusjonsgarden tjene det samme formålet: å forsvare Iran. Men i praksis har det iranske militæret aldri kommet seg over revolusjonen i 1979, som veltet det daværende diktatoriske sjahstyret og satte militæret under presteskapets kontroll. Et presteskap som ikke hadde tillit til sjahen og hans hær.

Prestene opprettet derfor revolusjonsgarden, for å sikre seg mot militærkupp og befeste revolusjonen, samt gi revolusjonen en offensiv styrke ute i Midtøsten. Derfor er det revolusjonsgarden som i dag utgjør den største trusselen i en eventuell væpnet konflikt med USA.

Trump: – En terrororganisasjon

I april stemplet president Trump revolusjonsgarden som en terrororganisasjon, og dermed har det vært mulig å innføre sterke sanksjoner mot både gardens ledere og mot lederne av det iranske prestestyret.

Men «med dumheter som denne vil den amerikanske hæren og sikkerhetsstyrker ikke lenger ha ro som i dag i den vestasiatiske regionen», sa Mohammad Ali Jafari, revolusjonsgardens leder.

USA hadde tidligere oppført flere bedrifter og enkeltpersoner fra revolusjonsgarden på sin terrorliste. I dag er hele garden stemplet som en terrororganisasjon.

Trumps regjering vurderer at revolusjonsgarden er ansvarlig for 608 amerikanske soldaters død i Irak mellom 2003 og 2011, heter det i analysen fra tankesmien Council of Foreign Relations.

MARINE: Revolusjonsgarden har sin egen marine. Her sitter soldater fra garden foran en høyhastighetskatamaran som nylig er tatt i bruk. Foto: Hossein Ostovar, NTB scanpix

To hoder, to systemer

Det har vært vanskelig for omverdenen å tilpasse seg til Irans to hoder og to systemer. Politisk likner Irans parlament, regjering og president strukturen i en hvilken som helst annen republikk. Men i den islamske republikken er landets øverste åndelige leder, ayatolla Khamenei, sterkere enn den folkevalgte presidenten, Hassan Rouhani.

De sentrale prestene i Vokterrådet er sterkere enn de folkevalgte politikerne i parlamentet, og revolusjonsgarden opererer uavhengig av landets hær.

De folkevalgte har kjempet for atomavtalen, med president Rouhani i front. Prestestyrets diskrete makthavere har til gjengjeld vært dypt skeptiske til avtalen.

Og det er i stor grad revolusjonsgarden som nå utfordrer president Trump. Ifølge USA er det agenter fra garden som i det siste har utført attentater mot seks tankskip utenfor Hormuzstredet. Det er agenter fra garden som har bistått houthi-opprørerne i Jemen og sendt raketter derfra inn over den saudiarabiske flyplassen Abha. Det er også revolusjonsgarden som står for utviklingen av Irans langdistansemissiler, som potensielt kan utstyres med atomstridshoder. Og det er revolusjonsgarden som har skaffet Iran allierte i Syria, Irak, Libanon og Jemen.

Egen etterretningstjeneste

Korpset av revolusjonsgardister teller mer enn 100.000 mann, og garden har en egen etterretningstjeneste som har bidratt til å slå ned på intern oppstand i Iran. Garden kan også mobilisere 600.000 frivillige i Basij, et slags paramilitært korps som ofte settes inn mot demonstrasjoner og andre protester mot regimet.

Revolusjonsgarden har også en egen flåte med egne marinesoldater som opererer i Persiabukta og Hormuzstredet. Det er disse amerikanerne mener står bak angrepene på tankskip i den siste tiden. I tillegg har garden et eget flyvåpen – også dette utenfor det iranske militærets og parlamentets kontroll.

Garden driver også egne selskaper som kontrollerer en tredjedel av Irans økonomi. Investeringene omfatter telekommunikasjon, byggeprosjekter, energi, luftfart og militære selskaper – alt kontrollert av et uoversiktlig nett av enkeltpersoner, bedrifter og fond uten offentlig innsikt og kontroll.

IKKE KONTROLL: President Hassan Rouhani har ikke kontroll over revolusjonsgarden. Foto: NTB SCANPIX

Nettverk over hele Midtøsten

Revolusjonsgardens kommandosoldater i den såkalte Qud-styrken har skaffet Iran innflytelse i en rekke land i Midtøsten. Her har de etablert eller trent og bevæpnet lokale militser som i hvert land har utviklet seg til selvstendige maktfaktorer. I enkelte samfunn fungerer de som selvstendige «stater i staten», på samme måte som i Iran.

Irans støtte til Syrias diktatur har for eksempel ikke skjedd ved at Iran har sendt soldater til å tjenestegjøre for Syrias diktator, Bashar al-Assad, men heller ved at revolusjonsgarden selv har etablert seg i Syria under iransk kommando. Revolusjonsgarden har også rekruttert militser bestående av afghanske og pakistanske soldater som kjemper under iransk kommando i Syria.

I Irak har prestestyret støttet etableringen av sterke sjiamuslimske mobiliseringsstyrker som har bidratt til nedkjempelsen av IS-kalifatet, med iranske revolusjonsgardister og rådgivere i felten. Den irakiske regjeringen forsøker å trekke militsene inn under den irakiske hæren for å få kontroll over dem.

Vil knekke garden

I Libanon har den iranske revolusjonsgarden bidratt til å gjøre Hizbollah-bevegelsen til nok en «stat i staten». Hizbollahs militære styrke overgår i dag den libanesiske hæren, og Hizbollah opprettholder selv lov og orden i «sine» deler av landet, med iransk rådgivning og bevæpning.

I Jemen har Iran ikke etablert, men støttet utviklingen av houthi-bevegelsen, som tvang den demokratiske valgte regjeringen på flukt i 2015. Israel anklager dessuten Iran for å støtte palestinske væpnede grupperinger på Gazastripen.

Trump ønsker å knekke revolusjonsgarden som maktfaktor i en ny atomavtale. Men hvem det nå enn er som står bak opptrappingen med angrep på internasjonale tankskip i Hormuzstredet, så ønsker de å demonstrere for omverdenen at det kan bli dyrt å la den nåværende atomavtalen falle i fisk.

Det kan være revolusjonsgarden eller dens venner.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Stanset i siste liten fordi mange kunne dø

  2. Kan sette hele Midtøsten i flammer

  3. Norsk rapport anklager Iran for sabotasje mot bergensk tankskip

  1. Utenrikspolitikk
  2. Midtøsten
  3. Iran