Ta fjellstøvlene med på en helt annerledes tur

Sett kursen mot Atlasfjellene og Marokko.

Publisert Publisert

Det er mange grunner for å reise til Marokko. Å la fjellstøvlene prøve noe helt nytt, er kanskje en av de aller beste.

Atlasfjellene, fjellkjeden som ligger mellom Sahara og Atlanterhavet, rommer topper på godt over 4000 meter med snø store deler av året såvel som øde, karrige områder.

På høyden

Dypt nede fra dalen høres plutselig sang. Vi speider mot den grønne åssiden under oss og får øye på en rad ørsmå fargesprakende flekker. Kvinner fra landsbyen synger mens de skjærer kornet.

Selv er vi ikke mindre enn 13 norske kvinner, pluss turledelse, som beveger oss jevnt og trutt nedover mot den frodige dalen. Vi er godt inne i tredje dagen av en ukes fottur i Atlasfjellene, og begynner å venne oss til blandingen av mektig natur og høyst levende kultur.

Og ikke minst, i ganske heftig temperatur. Trøsten, når solen baker nådeløst midt på dagen, er at det egentlig er både svalt og luftig her oppe i høyden. Fra byen, Marrakech, får vi daglige rapporter om 44, 46 og 47 brennhete grader.

Tone Sundal nyter et forfriskende kulp-bad. Foto: Torill Andersen

Vår turarrangør, norske Thor Arne Hauer, har bodd i Marokko i over 30 år og skrevet to bøker om landet. På ruten han har lagt opp, topper man 2900 meter. Men den lar oss vandre gjennom stadig nye, overraskende landskaper, fulle av kontraster:

Fjellsider røde som tennisbaner eller svarte som lava. Stupbratte "cowboyfjell" og saftige blomsterenger. Folketomme vidder, landsbyer med jordstampede hus, nitid oppbygde terrasser for jordbruk, og "setergrender" yrende av sauer, geiter og gjetere.

Følg oss på Facebook: Aftenposten Reise, Bt.no Reise, Reise-Adressa

Tett på folk

En av geitene måtte for øvrig bøte med livet for å skaffe den norske ekspedisjonen ferskt kjøtt midtveis.

Tausheten var øredøvende da vi sto på behørig avstand og så strupen på det paralyserte dyret bli kuttet. Og hørte den hvesende lyden da blodet pumpet ut på gressbakken.

Men både grillspidd med lever og stekt geitebog gikk ned uten neserynker noen timer senere. Selv moderne norske kvinner har erkjent hvor kjøtt egentlig kommer fra.

Etter fem dager og nærmere 10 mil gjennom berberland, vet vi også en del om enkle, men velfungerende jordbruksmetoder: Muldyr foran treploger, esler som går i ring rundt en påle og tresker kornet, korn skåret med sigd og høy som bæres ned fra fjellet "med kjerringa som hest", som Prøysen sa det.

Behagelig slit

Vi, norske kjerringer på tur, trenger på ingen måte å leke hester.

Tvert imot gleder vi oss over en turlogistikk og et servicenivå som får minnet om DNT til å blekne: Syv fullastede muldyr og syv lettbente menn sørger for å frakte alt vi trenger, inklusive eget spisetelt, campingbord og klappstoler.

afp000366766.jpg Foto: Torill Andersen

Ved soloppgang krabber vi ut av teltet, pakker bagen og inntar en solid frokost toppet med en stabel nystekte pannekaker. Når soveposen er i trekket, er det bare å løfte dagstursekken og legge i vei.

Mannskapet pakker telt og utstyr og tar oss snart igjen med muldyrene. Et par går foran til et velvalgt lunsjsted og setter i gang med å kutte opp grønnsaker. De andre går hele dagsetappen og har telt og varm, søt myntete klar når vi fotturister ankommer godt utpå ettermiddagen.

Så behagelig er opplegget, at vi seriøst diskuterer om vi bør skjemmes. Men det var påfallende få som luftet behovet for å bære tyngre når vi satte fra oss sekken etter syv–åtte timer og et solid antall høydemeter. Og Hauer overbeviste oss om at det beste vi kan bidra med som turister, er anstendig betalte jobber til folk som bor her.

Følg oss på Facebook:  Aftenposten Reise,  Bt.no Reise, Reise-Adressa

Ikke sololøp

På fem dager langs eldgamle ferdselsveier treffer vi én eneste turist. En veltrent og målbevisst franskmann, også han med et muldyr og to hjelpere på slep. Du skal være godt skodd for å legge ut helt på egen hånd her.

Den første kvelden vi slo leir, traff vi til gjengjeld et følge som var svært vanskelige å plassere. En ung kvinne, seks–åtte menn. De hadde knapt nok utstyr og lignet hverken turister eller fjellbønder.

Det var en gruppe ungdomskriminelle fra et fransk fengsel, fikk vi vite da våre folk hadde rekognosert litt. På en tre måneders "forbedringstur" under knalltøffe forhold og, så langt vi kunne bedømme, i en lite trivelig stemning.

I den norske leiren, ble stemningen derimot stadig bedre. Kvelden etter geiteslakt og ferskt kjøtt kom hele den marokkanske delegasjonen inn i spiseteltet og bød på kraftfull sang og en ad hoc rytmeseksjon bestående av plastkanner og metallbestikk.

Gjennom teltåpningen, bak de syngende, klappende mennene, så vi muldyrene løpe fritt på en av verdens kanskje vakreste leirplasser. Med fjellene vi hadde vandret gjennom hele dagen som bakteppe. I skumringen var de blå alle sammen. Både de røde, grønne og svarte.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  2. Nå oppdateres smitterådene for buss og bane

  3. Superstjernen ber om møte med Erna Solberg

  4. Get-kundene får TV 2 tilbake

  5. Dømt til ungdomsstraff for overgrep mot barn

  6. Motorsykkel kjørte i autovernet i Åsane