— Jeg kikker meg alltid over skulderen, sier Leonard Gildaire. Journalisten viser BT rundt i lokalene til Kaieteur News, den største avisen i Guyana. Utenfor redaksjonslokalet står en røslig, bevæpnet vakt og sjekker alle som skal inn i kontorlandskapet der et trettitalls nyhetsreportere har sin arbeidsplass.

Gildaire og hans kolleger har gravd frem en rekke saker som rammer medlemmer av den politiske eliten i Guyana. Mange av oppslagene har handlet om tildeling av rettigheter og lisenser til venner og slektninger av ministre og ekspresidenten. Det har kostet avisen dyrt.

— Vår jobb er å bidra til åpenhet og avdekke hvordan myndighetene bruker pengene og gir privilegier til sine venner. Vi har mottatt mange trusler på grunn av våre avsløringer, sier Gildaire.

«I NORGES INTERESSE»: Mike McCormack leder Guyanas største menneskerettighetsorganisasjon. - Norge gir store beløp til Guyana og bør derfor være interessert i hvordan landet bruker pengene som tilhører norske skattebetalere, sier han.
Tor Høvik

10. november 2014 satte president Donald Ramotar parlamentet i Guyana ut av funksjon. Landets lovlig valgte nasjonalforsamling ble suspendert etter at presidentens regjeringsparti tapte et mistillitsforslag.

Guyana er et av hovedsamarbeidslandene i den norske regnskogsatsingen. Klima— og miljødepartementet kunngjorde i går at landet får nye 300 millioner kroner. Dermed har Norge utbetalt nesten 1,3 milliarder kroner til det søramerikanske landet med 740.000 innbyggere. Kommende mandag er det valg i Guyana. Da skal det parlamentariske demokratiet gjeninnføres.

Guyana er beryktet for sitt giftige politiske klima, og The Carter Centre i USA har fått oppdraget med å overvåke gjennomføringen av mandagens valg. USAs tidligere president Jimmy Carter skal selv lede observatørkorpset. 20. februar i år ba Carter-senteret om norsk økonomisk støtte til oppdraget. Observatører fra 24 land skal undersøke om parlamentsvalget foregår på en fri og rettferdig måte. Guyana er valgobservasjon nummer 100 for senteret som ble opprettet av fredsprisvinner Jimmy Carter for å fremme demokrati og menneskerettigheter rundt om i verden.

ÅPENHET: De krever mer åpenhet og bedre styresett i Guyana, og mener Norge burde støttet valgobservasjon i landet. Her er fire av styremedlemmene i Transparency Institute of Guyana (fra v.) Kalvin Bernard, Compton Meerboux, Esther McIntosh og Gino Persaud.
Tor Høvik

Carter-senteret skriver til Utenriksdepartementet at den norske regjeringen — som er et av få giverland i Guyana - har interesser i utviklingen i landet.Solberg-regjeringen skal i løpet av året avgjøre om Guyana får en ny regnskogavtale med Norge, en avtale som har stor økonomisk betydning for Guyana. BT har tidligere skrevet at Norges støtte på 600 millioner kroner til et vannkraftprosjekt i Amazonas-jungelen tilsvarer omtrent ni prosent av statsbudsjettet i landet.

FIKK NEI AV NORGE: USAs tidligere president Jimmy Carter skal lede teamet av valgobservatører i Guyana.

Selv om Guyana er et av hovedsamarbeidslandene i den norske regnskogsatsingen, og er lovet inntil halvannen milliard kroner, har Norge ingen ambassade eller annen fast tilstedeværelse i landet. Men i det norske Utenriksdepartementet blir forespørselen om støtte til valgovervåking i Guyana blankt avvist. UD skriver at de ikke vil prioritere å bruke penger på valgobservasjon i Guyana.

I begrunnelsen heter det at «Norges interesser i Guyana begrenser seg til investeringene i REDD+». UD henviser til at dette klima— og skogprogrammet (Redd+, journ.anm.) styres av Klima- og miljødepartementet».

I Klima- og miljødepartementet sender de forespørselen fra Carter-senteret i retur til UD, og viser til at det er Utenriksdepartementet som har mandat til å støtte valgobservasjoner. De ber UD behandle søknaden på nytt, og skriver at « ... støtte til det guyanske valget vil bidra til en helhetlig norsk tilnærming til utviklingen i landet».

Men Utenriksdepartementet holder fast på avslaget.

DREPT I VALGKAMPEN: Den politiske aktivisten Courtney Crum-Ewing ble likvidert i hovedstaden Georgetown 10. mars i år. Den tidligere soldaten kjempet for demokrati og menneskerettigheter. FOTO: KAIETUR NEWS
Kaieteur News

28. oktober i fjor ble journalist Gildaire oppringt av Guyanas regjeringsadvokat Anil Nandlall, som også er landets justisminister. I løpet av den 19 minutter lange samtalen kom Nandlall med en serie uttalelser som journalist Gildaire oppfattet som rene drapstrusler mot avisens medarbeidere og eier. Journalisten hadde laget oppslag om skattesnusk som involverte en slektning av regjeringsadvokaten. Videre hadde regjeringsadvokaten fått kjennskap til at Gildaire jobbet med en sak om at landets skattebetalere tok regningen for konens private helseutgifter.

— Mitt råd til deg er å komme deg ut fra det stedet, det er en livsfarlig plass å jobbe. Jeg sier deg, det er en farlig plass, les mellom linjene. Jeg trenger ikke gå til retten eller lage pressemeldinger. Jeg kan gripe til langt mer effektive metoder, var blant uttalelsene fra regjeringsadvokaten.

— Jeg opplevde innholdet i oppringningen som en helt klar trussel. Det føyer seg inn i et mønster av sjikane og angrep på den kritiske pressen, sier Gildaire.

Journalisten gjorde opptak av hele samtalen. Den skapte politisk storm i Guyana og førte til fordømmelse fra internasjonale presseorganisasjoner. Regjeringsadvokaten har ikke svart på BTs henvendelser om å kommentere saken. Han har overfor medier i Guyana uttalt at det var en privat samtale og at truslene ikke var alvorlig ment. Nandlall fikk fortsette som regjeringsadvokat og justisminister.

SORG OG SINNE: Drapet på Courtney Crum-Ewing utløste sterke reaksjoner i Guyana. Tusenvis av mennesker deltok i sørgemarkering og kisten var drapert i det guyanske flagget under begravelsen. FOTO: KAIETUR NEWS
Kaieteur News

For sjefredaktør Adam Harris og resten av staben i Kaieteur News brakte telefonsamtalen minnene tilbake til 2006 da fem av avisens ansatte ble likvidert mens de var på jobb. I fjor stormet en bevæpnet bande inn i redaksjonslokalene og tvang journalistene ned på gulvet. De skrek at de skulle ta avisens eier. Han var ikke til stede, og geværmennene forlot avishuset — denne gangen uten å påføre noen av de ansatte fysiske skader.- Når noen fremsetter trusler mot avisen, tar vi det på største alvor. Vi vet av erfaring at ting kan skje, sier Adam Harris. Avisen har også hatt oppslag om saker med betydning for det norske regnskogsamarbeidet med Guyana, blant annet omstridte kontrakter og konsesjoner til hogst- og gruvedrift i landet.

Kriminelle politiske bander er et velkjent fenomen i Guyana. Væpnede grupper kobles både til regjeringspartiet og opposisjonen, og har i flere tiår stått for drap, vold og trakassering av motstandere, ifølge forskerne Taylor Owen og Alexandre Grigsby. I en rapport om kriminelle nettverk i Guyana skriver de at bandene er særlig aktive i oppkjøringen til valgene.

Det var trolig en av de politiske bandene som tok livet av aktivisten Courtney Crum-Ewing i mars i år.

Om kvelden 10. mars i år ble Crum-Ewing drept av tre skudd i hodet i nærheten av hjemmet i hovedstaden Georgetown. Han ble skutt på kloss hold i mørket i en folketom gate. Aktivisten som støttet opposisjonen i landet, var også en av Guyanas fremste antikorrupsjons-aktivister. Før drapet hadde Crum-Ewing demonstrert i åtti dager utenfor kontoret til regjeringsadvokaten. En av kampsakene var å få regjeringsadvokaten fjernet fra stillingen etter trusselsaken mot Kaieteur News.

Ingen er ennå pågrepet for drapet. Tusenvis av sørgende mennesker deltok i begravelsen. Crum-Ewings kiste var drapert i det guyanske flagget. Flere av landets medier gjorde det til et poeng at ingen fra regjeringspartiet PPP deltok i begravelsen.

Valgkampen i Guyana har også inneholdt en rekke skandaler av mindre dramatisk kaliber. Landets helseminister Bheri Ramaran truet foran åpent kamera med å slå til en av landets ledende kvinneaktivister, og skulle i tillegg få noen til å kle henne naken i all offentlighet. Ministeren ble tvunget til å gå av. Og landets tidligere president Bharrat Jagdeo - hovedarkitekten bak regnskogavtalen med Norge - skapte også overskrifter da han støttet etterfølgerens avgjørelse om å suspendere parlamentet.

— Noen ganger må vi administrere noe annet enn demokrati også, sa Jagdeo, og pådro seg enda større vrede hos sine politiske motstandere.

I Guyana reagerer representanter for sivilsamfunnet med undring når BT opplyser om at Norge avslo søknad om støtte til valgobservasjon i landet.

— Det bør være i Norges interesse å ha særlig oppmerksomhet på styresettet i Guyana, ikke minst i lys av den tunge, økonomiske støtten til regnskogsatsingen i landet, sier Mike McCormack, president i Guyana Human Rights Association.

Esther McIntosh og resten av styret i Transparency Institute i Guyana (TIGI) deler oppfatningen.

— Valgobservasjon i Guyana vil også bidra til å sikre at Norges investeringer vil bli forvaltet av en regjering som blir ansett som legitim og troverdig, og som gjenspeiler folkets vilje, sier McIntosh på vegne av TIGI, som er den guyanske avdelingen til antikorrupsjons-organisasjonen Transparency International.

Regjeringen i Guyana er de siste årene blitt refset for manglende respekt for demokratiske verdier og prinsipper av flere land og internasjonale organisasjoner. Kritikken toppet seg etter at presidenten suspenderte parlamentet for et halvt år siden. Den britiske høykommissæren i landet kalte handlingen for «konstitusjonell kriminalitet».

Storstilt pengebruk uten parlamentarisk innsyn og kontroll var opposisjonens begrunnelse for å reise mistillitsforslag mot mindretallsregjeringen i landet. Mistilliten førte altså til at presidenten fra regjeringspartiet svarte med å sette parlamentet av spill i et halvt år. Men også utenfor Guyana er det økende uro over manglende åpenhet om regjeringens pengebruk.

BT får bekreftet av EU-delegasjonen i Guyana at de har frosset rundt 45 millioner euro i budsjettstøtte til landet.

— Årsaken er at Guyana ikke har oppfylt vilkår om budsjettmessig åpenhet og tilfredsstillende fremgang når det gjelder styring av offentlige finanser, skriver EU-delegasjonen i en e-post.

Kritikken har imidlertid ikke stoppet norske pengeoverføringer via klima- og skogsatsingen. Senest i går kunngjorde statsråd Tine Sundtoft (H) at nye 300 millioner kroner er på vei til Guyana. I begrunnelsen fra departementet heter det at utbetalingen skjer «både på bakgrunn av gode avskogingstall fra 2013, og fordi Guyana har hatt fremgang på avtalte kriterier for å bedre styresett».

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner i Guyana krever økt åpenhet for å hindre misbruk av penger. De krever også tiltak som sikrer at det regjerende partiet ikke utnytter statlige midler til egen valgkamp.

Guyanas miljø- og naturressursminister Robert Persaud avviser kritikken. Han sier regjeringen i landet praktiserer full åpenhet, og mener påstander om korrupsjon og misbruk av midler «er basert på oppfatninger, ikke realiteter». Om valgkampen i Guyana sier Persaud dette:

— Atmosfæren er den samme som foran valg i andre land. Det vil alltid være mange anklager i et valgår. Når disse anklagene ikke stemmer med virkeligheten, griper vi fatt i dem raskt og effektivt. Vi kan ikke tillate at de som har personlig og politisk agenda skaper et forvridd bilde av virkeligheten, sier Persaud.

Men Mike McCormack er ikke beroliget over myndighetenes respekt for grunnleggende politiske prinsipper.

— Det norske folk har grunn til å være bekymret for hvordan skattepengene deres blir brukt i Guyana. Det største problemet er fraværet av ansvarliggjøring på alle nivåer i det politiske systemet, sier presidenten i Guyana Human Rights Association. Han mener norske myndigheter bør stille strengere krav.

— Det forestående valget er av avgjørende betydning for å sikre økt åpenhet i gruveindustrien og fremtiden til regnskogsatsingen som Norge støtter. Derfor hadde det vært fint hvis Norge bidro med hjelp og støtte til valgovervåkingen, sier McCormack.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft slapp i går nyheten om at Guyana får nye 300 millioner kroner fra regjeringens internasjonale klima- og skogsatsing. Samtidig begrunner Utenriksdepartementet avslaget til valgobservasjon i Guyana med begrensede midler til denne typen oppdrag. I avslaget til Carter-senteret skriver UD imidlertid også at de norske interessene i Guyana begrenser seg til investeringene i klima- og regnskogprogrammet.

-Vill det ikke være nærliggende for Norge å støtte valgobservasjon i et av landene som får aller mest bistand og som har store utfordringer når det gjelder styresett?

— Guyana er ikke blitt prioritert. Ikke fordi vi ikke har interesser i landet, men fordi det er begrensede midler til denne typen oppdrag. I år prioriterer vi ett land i Latin-Amerika, og det er Guatemala. Dette fordi menneskerettighetssituasjonen der er svært alvorlig, sier kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde i UD.

Ledelsen i regjeringens klima- og skogsatsing, som ligger under Klima- og miljødepartementet, ba Utenriksdepartementet om å omgjøre beslutningen.

— Valgobservatører spiller en viktig rolle. I land som Guyana, der valgene er jevne og politikken polarisert, er valgobservatører spesielt viktige. Observatørene er med på å gi legitimitet til den demokratiske valgprosessen, og i Guyana har det vært viktig ved de siste valgene, sier Per Fredrik Pharo, leder av klima- og skogsatsingen

Statssekretær Hans Brattskar (H) i Utenriksdepartementet avviser at regnskogsatsingen er frikoblet fra regjeringens vektlegging av menneskerettigheter og godt styresett i bistandspolitikken.

Les mer:

— Krav til godt styresett og respekt for menneskerettighetene er de samme til skogsatsingslandene som til andre bistandsland, uttaler Brattskar i et e-post-svar.

Grov politivold og angrep på pressefriheten er to av forholdene som Amnesty refser Guyana for. Det samme gjelder landets knallharde linje mot homofile. Menn som har frivillig sex risikerer i verste fall livstidsstraff.

— Vi vet at utfordringene i Guyana er reelle, og Norge har tatt opp situasjonen i forhold til pressefrihet og homofile i FNs menneskerettighetsråd, sier statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet.