– Det beste man kan si om dette besøket er at ingen ble uvenner

Trumps rundtur i Europa gikk for seg uten noen større konflikter. Han har allerede startet presidentvalgkampen, britene har bruk for ham og Frankrike har mistet alle illusjoner om mannen i Det hvite hus.

Publisert Publisert

JUBILEUM: Melania Trump, Donald Trump, Emmanuel Macrot og Brigitte Macron overvar 75-årsmarkeringen for D-dagen fra den amerikanske gravplassen i Normandie. – Det beste man kan si om besøket, er at ingen ble uvenner, sier en fransk diplomat. Foto: CARLOS BARRIA / REUTERS

  • Michael Seidelin
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

President Donald Trumps fire dager lange besøk i Storbritannia, Irland og Frankrike kom til sin ende på Normandies strender torsdag, med en resignert kommentar fra en fransk diplomat:

– Det beste man kan si om dette besøket er at ingen ble uvenner. Og det er ikke noen dårlig bedrift i disse tider.

Står sammen – tross alt

Bemerkningen sier alt om forholdene mellom USA og de ledende europeiske landene. Før et lunsjmøte mellom Donald Trump og Emmanuel Macron forsøkte de to lederne å nedtone uenigheter de to imellom, og da særlig omkring deres forskjellige holdninger til Iran.

Macron og Trump er enige om at man skal hindre Iran i å utvikle atomvåpen og hindre Iran i å skape usikkerhet og ustabilitet i Midtøsten. Men Emmanuel Macron påpekte at atomavtalen med Iran, som USA har meldt seg ut av, er et nyttig redskap som fortsatt er relevant.

– Vi har behov for å åpne nye forhandlinger, sa Macron, mens president Trump insisterte på fortsatte og flere sanksjoner mot landet.

Frankrike og USA står tett sammen i kampen mot terror, slik de gjorde i Irak.

– Militært har Frankrike noe å vise til, og det er en av årsakene til at den amerikanske presidenten tross alt har en viss respekt for Emmanuel Macron, vurderer Dominique Moïsi, utenrikspolitisk ekspert og tidligere rådgiver for det franske utenriksdepartementet.

«Ubrytelige bånd»

Torsdagens avsluttende scener i Trumps Europa-besøk fant sted i Normandie, nordøst i Frankrike, i anledning 75-årsdagen for den allierte invasjonen av strendene her – den såkalte «D-dagen».

Og i taler på kirkegården i Colleville, med gravene til over 9000 amerikanske ofre for kampene i Normandie i bakgrunnen, understreket Trump de «ubrytelige båndene» mellom USA og Frankrike, mens president Macron henviste til de to landenes felles historie.

– Amerika er alltid stort når det er tro til de universelle verdiene som dets grunnleggere forsvarte for nesten to og et halvt århundre siden, da Frankrike støttet amerikanernes kamp for uavhengighet, sa Macron under klappsalver fra blant annet 170 veteraner fra invasjonen av Normandie.

Det politiske innholdet under besøket var begrenset. Flere av den amerikanske presidentens familiemedlemmer deltok i minnemarkeringen, og presidentbesøket bar derfor preg av å være en slags familieutflukt mer enn å være et politisk arrangement.

Trump er i valgkamp

Den amerikanske presidentens manglende vilje til å nyansere sitt verdensbilde kommer ikke overraskende på Dominique Moïsi.

– Donald Trump er i en valgkamp, og han kan ikke gi innrømmelser på et kjerneområde som internasjonal handel, som han gikk til valg på. Frem til valget høsten 2020 vil vi høre ham si «America first» igjen og igjen.

Denne vurderingen blir bekreftet av meningsmålingene i USA, hvor Donald Trump står veldig svakt i flere av delstatene som var avgjørende for hans seier i 2016.

At tidligere visepresident Joe Biden ifølge de samme målingene er i ferd med å befeste sin posisjon som en ledende og sterk demokratisk presidentkandidat gjør ikke saken bedre for Trump.

I denne sammenhengen falt president Trumps besøk i Europa på et dårlig tidspunkt.

Unndro seg militæret

Mens han onsdag og torsdag holdt taler omgitt av over 90 år gamle krigshelter, kanoner og stridsvogner minnet de amerikanske mediene om at Donald Trump unndro seg militærtjeneste under krigen i Vietnam, som endte med amerikansk nederlag i 1975.

Senator Tammy Duckworth, som mistet begge bena i 2004 som helikopterpilot under krigen i Irak, rettet denne uken et skarpt angrep på presidenten i Washington Post, med henvisning til at presidenten unnlot å møte til militærtjeneste hele fem ganger under Vietnamkrigen.

Donald Trump kompenserer for sin manglende militærtjeneste ved heller å heve forsvarsbudsjettene, sa han til sitt forsvar til den britiske TV-kanalen ITV tidligere denne uken.

Under besøket i Europa har han flere ganger gjentatt sitt krav om at de europeiske Nato-landene må øke sine forsvarsbudsjetter til minst to prosent av landenes bruttonasjonalprodukt innen 2024.

Roste Boris Johnson

Avtroppende statsminister Theresa May blidgjorde Trump ved å gi ham rett i dette kravet, og presidenten som for et år siden hånet Mays «mangelfulle forhandlingsevner» valgte denne gangen å rose hennes arbeid.

Det var en gratis omgang til en statsminister som har meldt sin avgang, og presidenten blandet seg nok en gang i et vertslands indre anliggender – stikk i strid med flere hundre års diplomatisk praksis – ved å skamrose Boris Johnson, som lenge har ønsket å overta som konservativ partileder og statsminister etter May og som enn så lenge er storfavoritt til å gjøre akkurat det.

«Brexit vil fungere»

Bruddet med diplomatisk praksis kom imidlertid ikke overraskende på britene. Man har etter hvert blitt vant til at presidenten kommer med slike bemerkninger. Det avgjørende for britene var heller amerikanernes holdning til en eventuell frihandelsavtale etter brexit, som Trumps folk «vil se på», som han uttrykte det i London.

Amerikanerne ønsker full og uhindret adgang til det britiske markedet. Det gjelder også amerikanske landbruksvarer med genmodifiserte produkter og klorbehandlede kyllinger, som det ellers har vært stor strid om i Storbritannia. Presidenten utløste også en mindre panikk ved å peke på at amerikanske bedrifter også må ha adgang til leveranser og ytelser til det offentlige britiske helsevesenet – noe selv flere konservative statsråder måtte avvise på stedet.

Storbritannias handel med EU utgjør 49,4 prosent av landets samlede eksport, mens landet kun eksporterer 14,7 prosent av sine varer til USA.

En frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia tvinger seg derfor på, men forhandlinger mellom de to landene først kan begynne etter brexit, påpeker Marc Busch, professor i internasjonal handel, overfor CNN. Busch mener videre at man må belage seg på at disse forhandlingene vil ta minst to år.

Men brexit er ikke noe problem, sa president Trump før møtet med Emmanuel Macron torsdag, selv om han tidligere har anklaget EU for å oppføre seg ufint mot britene.

– Det kommer til å fungere mellom Storbritannia og Den europeiske unionen. På et eller annet tidspunkt vil det gå i orden, lød den overraskende uttalelsen fra Trump.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Dette synet møtte Rune da han løftet overmadrassen på hotellet i Bergen

  2. Kritisk medisinsk utstyr stjålet fra Luftambulansen på Møllendal

  3. Asbjørn og Hilborg var gift i 67 år. De døde med åtte dagers mellomrom.

  4. – Må vi ha med Bruce Springsteen for at BT skal bry seg?

  5. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  6. Hva kommer ungene dine egentlig til å huske fra ferien? Noe helt annet enn deg, tror Andrine Bruland.