Mer makt i Erdogans hender

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er gjenvalgt og styrer videre med en ny grunnlov som gir ham mer makt.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Demokratiet, folkeviljen og Tyrkia har vunnet, erklærte Erdogan (64) i sin seierstale natt til mandag.

Valgkommisjonen hadde da bekreftet at han var gjenvalgt. Ifølge det statlige nyhetsbyrået Anadolu fikk han 52,5 prosent av stemmene.

Opposisjonskandidaten Muharrem Ince, som fikk rundt 30 prosent, godtok nederlaget mandag. Samtidig framholdt han at valgkampen hadde vært urettferdig og at det hadde forekommet valgfusk.

– Tyrkia har kuttet sine bånd til de demokratiske verdiene, sa han.

I stedet er landet nå på vei mot «enmannsstyre», ifølge Ince, som tilhører det sekulære sosialdemokratiske partiet CHP.

Erdogan har vært statsminister eller president sammenhengende siden 2003.

– Ville forsikre seg

Forsker Lars Haugom ved Institutt for forsvarsstudier mener påstandene om fusk og uregelmessigheter er troverdige.

– Hvis man ser på omfanget av manipulering og uregelmessigheter, kan det tyde på at Erdogan ville forsikre seg om at han ikke trengte å gå videre til en andre valgomgang, sier han til NTB.

Internasjonale valgobservatører bekrefter at det forekom brudd på prosedyrene under valget – selv om de i stor grad ble fulgt. Samtidig beklager observatørene at kandidatene ikke fikk konkurrere på like vilkår i valgkampen.

Erdogan skrøt på sin side av den høye valgdeltakelsen da han allerede søndag kveld erklærte at han lå an til seier.

– Med et oppmøte på nær 90 prosent har Tyrkia lært verden en lekse i demokrati, sa presidenten.

Ny grunnlov

Tyrkerne valgte søndag også ny nasjonalforsamling, og her ble ikke resultatet helt som Erdogan hadde håpet.

Hans moderate islamistiske parti AKP mistet sitt rene flertall i forsamlingen, ifølge Anadolu. Men AKP samarbeider med det mindre nasjonalistpartiet MHP – og til sammen har de etter alt å dømme fått flertall.

Valgresultatet betyr at Erdogan kan styre videre med mer makt og myndighet enn før. I en folkeavstemning i fjor stemte tyrkerne for en ny grunnlov som innebærer mer direkte presidentstyre – og mindre makt til representantene i nasjonalforsamlingen.

Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll mener Erdogan i praksis har ligget tett opptil et slikt system også de to siste årene, delvis som følge av at det er unntakstilstand i Tyrkia.

Titusener fengslet

Unntakstilstanden ble innført etter kuppforsøket i NATO-landet Tyrkia i 2016. I etterkant av kuppforsøket er flere titusen mennesker blitt fengslet.

Pressefriheten er blitt begrenset, og opposisjonen fikk svært lite omtale i mediene i forkant av søndagens valg. Erdogans kritikere mener han undergraver demokratiet og ligner stadig mer på en autoritær leder.

Tilhengerne mener presidenten har sørget for stabilitet og økonomisk utvikling. Mange er også glade for at han har myket opp Tyrkias knallharde skille mellom religion og stat.

– Tyrkia er et veldig splittet land, konstaterer Myksvoll overfor NTB.

Kurisk delseier

Erdogan dro seieren i havn til tross at Tyrkia de siste månedene har slitt med kraftig prisstigning og andre økonomiske problemer – noe som trolig har hatt større betydning for velgerne enn Tyrkias deltakelse i krigen i nabolandet Syria.

I parlamentsvalget klarte det prokurdiske partiet HDP å komme over den høye sperregrensen på 10 prosent. Barrieren ble brutt til tross for at partiets presidentkandidat Selahattin Demirtas og flere andre sentrale politikere er fengslet.

HDPs resultat utløste jubel i kurdiske områder sørøst i Tyrkia som de siste årene har vært hardt rammet av konflikten mellom regjeringsstyrker og den væpnede kurdiske gruppa PKK.