Demokratene gjør seg klar til kamp mot Trump

Demokratene har inntatt Representantenes hus, og samtidig har startskuddet gått for å finne presidentkandidaten som kan slå Trump i 2020.

Publisert Publisert

PRESIDENTKANDIDAT: Elizabeth Warren har annonsert sitt kandidatur. Foto: Yuri Gripas, Reuters

  • Jesper Thobo-Carlsen
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Bak nyhetene

Aldri tidligere har så mange i Det demokratiske partiet meldt sin interesse for å bli president. Nå skal et fragmentert parti finne felles forslag og bli enige om én av dem.

Nyttårsfeiringen var ikke over før Elizabeth Warren demonstrerte at 2019 kommer til å handle mest om 2020. I hvert fall i amerikansk politikk.

Første nyttårsdag meldte den 69 år gamle demokratiske senatoren fra delstaten Massachusetts seg som den første tunge kandidaten i kampen om å bli Det demokratiske partiets presidentkandidat i valget i 2020. Dermed satte hun også i gang en debatt om hvem som skal være Donald Trumps motstander og hvordan han skal bekjempes.

I en presentasjonsvideo sendt ut til sine støttespillere, kommer Warren selv med et forslag. Trump skal slås med noen av sine egne midler, men med veldig forskjellige konklusjoner.

Peker på milliardærene

Elizabeth Warren beskriver den amerikanske middelklassen som «under angrep», og som Trump selv gjorde det i sin siste valgkampvideo under presidentvalget i 2016, utpeker Warren også hvem som står bak dette «angrepet». Men der hvor Trump valgte å vise bilder av den ungarsk-amerikanske liberale investoren George Soros og ble kritisert for å spille på en gammel konspirasjonsteori mot jøder, har Elizabeth Warren heller valgt å utpeke milliardærer og store bedrifter som middelklassens motstandere.

Elizabeth Warren hører hjemme på den demokratiske venstrefløyen, og i likhet med Donald Trump beskrives hun som en «økonomisk populist». Hennes hovedpoeng er at Trump har sviktet menneskene han hevder å beskytte.

Og som Donald Trump gjør Elizabeth Warren et poeng av at hun ikke er noen karrierepolitiker. Hun ble først valgt til Senatet i 2013, og hevder at hun kun er i Washington D.C. for å «rydde opp».

Videoen som hun delte første nyttårsdag ble spilt inn på hennes eget kjøkken.

Må kunne håndtere en bølle

Kontrasten til demokratenes forrige presidentkandidat, Hillary Clinton, er markant på mange nivåer. Men de to er på sett og vis i samme situasjon. De står overfor en motstander som ikke har noen moralske kvaler med å ta i bruk personangrep og fornærmelser, og det i en grad som ingen annen ledende politiker har gjort før i moderne historie.

FIKK TYN: Hillary Clinton ble kalt «Crooked Hillary» av Donald Trump. Foto: Alex Brandon, AP

Trump har blant annet omtalt Hillary Clinton som uærlig med økenavnet «Crooked Hillary», og han har kalt Elizabeth Warren for «Pocahontas», med henvisning til en indianerkvinne som levde tidlig på 1600-tallet og som kanskje er mest kjent gjennom Disney-filmen ved samme navn. Trump brukte Pocahontas-bemerkningen som en fornærmelse mot Warren etter at senatoren erklærte at hun har forfedre i den amerikanske urbefolkningen.

Det er noen demokrater som mener at evnen til å håndtere Donald Trump som en bølle i skolegården er den viktigste kvaliteten for en kommende demokratisk presidentkandidat. Og Elizabeth Warrens generalprøve gikk ikke bra. Hun gjennomførte en DNA-prøve som tydet på visse spor av innfødte amerikanere i stamtreet langt tilbake i tid, men ble kraftig kritisert for å gå med på Trumps spill på denne måten.

Også demokratenes nye ledelse i Representantenes hus er blitt hurtig prøvd i sin direkte håndtering av Trumps egosentriske grenseoverskridelser. 78 år gamle Nancy Pelosi ble før jul invitert til et møte i Det hvite hus om den den gang truende stengningen av deler av den statlige sektoren. Trump hadde sørget for at TV-kameraene var til stede, men Pelosi tok poeng ved å tale ham midt imot på direktesendt TV, hvor hun blant annet bemerket stengningen som «Trumps stengning». Torsdag denne uken ble hun valgt som leder for Representantenes hus, hvor demokratene nå har flertall etter mellomvalget i november.

Les også

Nancy Pelosi valgt som leder for Representantenes hus

IMOT TRUMP: Nancy Pelosi er valgt til leder i Representantenes hus. Hun har allerede talt Trump midt imot. Foto: Evan Vucci, AP

Hvor hardt kan man slå?

Nancy Pelosi sto i spissen for demokratenes seier under mellomvalget med en strategi om å fokusere på jordnære økonomiske spørsmål. I Representantenes hus har hun også fått selskap av flere etniske minoriteter og flere kvinner enn noensinne før, og her må Pelosi håndtere krav fra det progressive venstre om blant annet økt fokusering på minoriteters rettigheter og økte statlige velferdsutgifter.

I sitt første slag mot Donald Trump står Nancy Pelosi fast på å avvise hans krav om at Kongressen (hvor Representantenes hus er ett av to kamre) må øremerke midler til byggingen av Trumps ønskede mur langs grensen til Mexico.

En avgjørende test av Nancy Pelosi og hennes ledelse vil være hvor hardt demokratene vil gå etter Trump i Representantenes hus. Her kan nemlig et simpelt flertall avgjøre om man skal igangsette granskninger av Det hvite hus. Om de viser for stor blodtørst og går for åpenbart etter å felle Trump, kan sympatien tippe i presidentens favør.

Les også

Nye budsjettvedtak i Representantenes hus

Frederik Georg Hjorth, adjunkt ved Institutt for statsvitenskap på Københavns Universitet, forventer at demokratene vil kunne bli enige om å gå langt, fordi Donald Trump er så personlig upopulær og lite troverdig at det vil være politisk risikabelt for sentrumssøkende demokrater å søke et samarbeid.

– Derfor tror jeg at vi får se et demokratisk parti som er enige om å forholde seg obstruktivt og uvennlig overfor Trump, og som i stedet er uenige om hva man selv skal stå for, sier Hjorth.

TROLIG KANDIDAT: De fleste analytikere tror Bernie Sanders vil stille som presidentkandidat igjen. Foto: Alex Brandon, AP

To tungvektere kommer

Denne uenigheten vil spille seg ut i kampen om å bli partiets kandidat til presidentvalget i 2020. Her ser det foreløpig ut til at man har et stort felt å velge fra, for det er flere dusin med demokrater som vurderer å stille til valg.

De fleste analytikere regner med at det er to andre tungvektere som vil melde seg – senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden. Den uavhengige Sanders var overraskende tett på å velte hele det demokratiske partiets valg av Hillary Clinton som presidentkandidat i 2016, under en primærvalgkamp hvor Wall Street ble gjort til et skjellsord, og hvor sosialistiske tanker plutselig ble stuerent hos demokratene.

For Bernie Sanders er Warrens erklæring ventet, men dårlig nytt. Warren og Sanders kappes nemlig over de samme velgerne. Men det finnes forskjeller dem imellom. Der hvor Bernie Sanders har erklært seg som en demokratisk sosialist vil Warren ha kapitalismen til å fungere for alle. Han vil omfordele, men hun vil gjerne lage nye lover.

TROLIG KANDIDAT: De fleste analytikere tror Joe Biden vil stille som presidentkandidat igjen. Foto: Rick Bowmer, AP

Hvor langt mot venstre?

I de siste årene har demokratene rykket mot venstre, blant annet i spørsmål om immigrasjon. Mange kandidater går også nå inn for statsfinansierte helseytelser og universitetsutdanninger, påpeker Frederik Georg Hjorth.

– Det vil i hvert fall være en kandidat som kommer fra et parti som er klart mer venstrevridd enn tidligere, sier han.

Der hvor Sanders og Warren taler et kantet kampspråk, taler den 76 år gamle Joe Biden om en samarbeidende konsensus i USA, i likhet med hans tidligere sjef, Barack Obama. Og det er slike som Biden demokratene tradisjonelt har hentet inn som sine kandidater, men etter julingen de tok i 2016 er det demokratiske etablissementet blitt svekket.

I USA sitter det nå mange politikere, kjendiser og millionærer og vurderer om de skal stille til valget i 2020. Hos tippeselskapene er det den unge, progressive Beto O’Rourke fra Texas som er den største favoritten, mens andre gir Sharrod Brown og Amy Klobuchar gode odds. Brown og Klobuchar gjorde gode mellomvalg i det nordlige Midtvesten, hvor Trump ellers står sterkt blant velgerne.

Mindre kompromissvilje

Det politiske spillet er denne gangen blitt sammenliknet med flerdimensjonal sjakk. Det er ikke bare praktisk politikk, men kjønn, etnisitet, motstand mot Wall Street-donasjoner og ønsker til den politiske tonen som skal tas i betraktning.

En måling fra Pew Research i 2018 viste at de fleste amerikanere mener at personlige fornærmelser ikke hører hjemme i politikk. De fleste republikanske velgerne stemte likevel på Donald Trump. Og i løpet av ett år falt antallet demokratiske velgere som svarte at de liker politikere som inngår kompromiss med politiske motstandere fra 69 til 46 prosent. Det er fortsatt en høy prosentandel, men argumentet om at valg vinnes i sentrum fikk seg en real kilevink i 2016.

I 2016 ble tidligere førstedame Michelle Obama hyllet av det demokratiske partiet da hun sa at «når de senker terskelen, så hever vi den». Obamas tidligere justisminister omskrev senere sitatet til: «Når de senker terskelen, så sparker vi dem.»

Frederik Georg Hjorth tror at demokratene har en reell sjanse i en skitten kamp på Trumps banehalvdel.

– Det er ingen tvil om at Trump er uforskammet og nedlatende på et vis som ingen av hans motstandere vil være, men jeg vet ikke om det er så vanskelig. Man må være forsiktig med å opphøye Trump til et politisk geni. Ved mellomvalget for to måneder siden opplevde han det største tilbakeslaget en president har opplevd på en mannsalder, sier forskeren.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Trump: Nedstengningen av statsapparatet kan bli langvarig

  2. Michael Bloomberg har midlene til å slå Trump i 2020

  3. Eksspionsjef: – Russland foretrakk Trump

  4. Vil Trump lide samme skjebne som Nixon?

  1. Amerikansk politikk
  2. Elizabeth Warren
  3. Donald Trump
  4. Joe Biden
  5. Hillary Clinton