Afghansk offiser om Kabuls fall: – Soldatene visste at presidenten flyktet

En hel verden ble sjokkert over Talibans raske seierstokt i Afghanistan. Men den afghanske hæren hadde i realiteten lenge vært sterkt svekket.

Det stiger røyk opp etter kamper mellom Taliban og afghanske regjeringsstyrker 12. august i byen Kandahar. Men det tok ikke lang tid før Taliban hadde kontrollen her.
  • NTB
Publisert Publisert

Da Taliban feide inn i Kabul i forrige måned uten kamp, sto forbløffelsen å lese i ansiktene på verdens ledere. Etter år med støtte og militær trening kollapset den afghanske hæren som et korthus.

Men for mange afghanere var ikke overraskelsen like stor. Embetsmenn i den tidligere afghanske statsadministrasjonen peker på mange underliggende forhold som førte til den raske kollapsen.

De viser til grunnleggende svikt på ledelsesnivå og utbredt korrupsjon. De mener det var et svik når de USA-ledede styrkene varslet og iverksatte en rask uttrekking av styrkene. Dessuten trekker de fram Talibans velsmurte propagandaapparat.

Mange afghanere mener også at Pakistan har mye av skylden for Talibans suksess, fordi pakistanske myndigheter godtok at Taliban hadde viktige baser i landet, skriver nyhetsbyrået AP.

To menn passerer et bilde av daværende president Ashraf Ghani på vei til avgangshallen på flyplassen i Kabul 14. august. Dagen etter ble byen overtatt av Taliban.

Hastemøte med løgner

En tidligere høyt plassert tjenestemann sier til nyhetsbyrået AFP at president Ashraf Ghani innkalte til et hastemøte med sine nærmeste ministre, militære ledere og etterretningssjefer to dager før Taliban-styrkene inntok Kabul 15. august.

– Det ble sagt at vi hadde nok våpen, ammunisjon og økonomiske ressurser til å holde Kabul i to år, forteller tjenestemannen som selv var til stede på møtet.

– Men på to dager falt byen, oppsummerer tjenestemannen, som ikke ble overrasket over kapitulasjonen.

– Ministrene løy til Ghani. De fortalte at alt så bra ut. Det sa de fordi de ønsket å beholde jobbene og privilegiene sine, mener han.

Tjenestemannen ønsker å være anonym, av frykt for represalier, i likhet med flere andre av kildene som AFP har snakket med.

Afghanske sikkerhetsstyrker var godt trent og utstyrt, likevel klarte de ikke stå imot Talibans offensiv. Noe av grunnen var trolig dårlig ledelse og korrupsjon.
Det tok ikke Taliban lang tid å erobre hovedstaden Kabul. Her står talibansoldater ved en kontrollpost i hovedstaden. Talibans maktovertakelse har ført til at mange afghanere har flyktet fra landet.

Prioriterte feil

Samtidig som Taliban tok makten i den ene byen etter den andre, var ledelsen i Kabul mer opptatt av å diskutere politiske reformer.

– Vi prioriterte rett og slett ikke riktig, sier tjenestemannen.

Talibans styrker erobret nesten alle de afghanske provinshovedstedene på halvannen uke. I mange av dem overga regjeringsstyrkene seg uten at det ble løsnet et skudd.

En annen tjenestemann i den tidligere afghanske administrasjonen mener at lederskapet var svakt.

– Ingen snakket med mediene for å berolige våre menn. Ingen av dem besøkte slagmarken for å støtte soldatene som kjempet.

En fredsavtale mellom Taliban og USA ble undertegnet 29. februar 2020 i Doha i Qatar. Mange mener denne avtalen gjorde det mulig for Taliban å gjenerobre Afghanistan. På bildet ses USAs fredsutsending Zalmay Khalilzad (t.v.) og Talibans øverste politiske leder Abdul Ghani Baradar.

Sosiale medier

Taliban på sin side hadde derimot i lang tid utnyttet sosiale medier til å spre sitt budskap og til å overtale soldater til å overgi seg.

– Vi hadde allerede tapt krigen i sosiale medier, sier tjenestemannen som deltok på hastemøtet med Ghani.

– Taliban fortalte soldatene at det var undertegnet en avtale på høyeste nivå – og at soldatene kjempet unødvendig.

Mange afghanere ble drevet på flukt under Talibans framrykking i landet. Her er flyktninger samlet i en provisorisk teltleir i en park i Kabul.

Ville forsvare hele landet

Ghani gjorde også avgjørende strategiske feil, ifølge den tidligere tjenestemannen som mener lederskapet var svakt.

– Vi burde ha oppgitt det sørlige Afghanistan. Vi hadde ikke nok menn til å forsvare landsdelen på lang sikt. Men presidenten var ikke enig. Han fastholdt at hele Afghanistan skulle forsvares.

Men for den afghanske hæren var det en umulig oppgave å stå imot Taliban over hele landet.

Omfattende korrupsjon

Til tross for at Vesten hadde sprøytet inn milliarder av dollar i militær støtte, utstyr og opptrening, var hærens kapasitet gradvis blitt uthulet. Hovedårsaken var mange år med omfattende korrupsjon.

En del av de øverste offiserene skummet fløten der de kunne. De stjal lønningene fra soldater lenger ned i hierarkiet. Mange av dem tjente også stort på å selge drivstoff og ammunisjon, hevder kildene AFP har snakket med.

Taliban hadde også lenge undergravd de afghanske styrkene ved å tilby soldater penger mot våpen. I starten skjedde dette i små byer på landsbygda, og avtalene ble inngått på lavt nivå. Ofte ble disse avtalene beskrevet som våpenhvileavtaler av afghanske tjenestemenn, skrev The Washington Post i forrige måned.

Men møtene og avtalene spredde seg etter hvert til distriktsnivå og nådde også provinshovedsteder. Avtalene førte til at regjeringsstyrkene i flere provinshovedsteder overga seg uten kamp, fortalte et titalls kilder fra hæren, spesialstyrkene og den tidligere statsadministrasjonen til avisa.

Forverring etter Doha

Situasjonen forverret seg etter at USAs tidligere president Donald Trump inngikk en avtale med Taliban om en tilbaketrekking innen 1. mai 2021. En avtale president Joe Biden senere holdt fast ved, selv om han forskjøv datoen til september.

– Vi ble rett og slett forrådt, mener den afghanske generalen Sami Sadat, kjent for sin innsats mot Taliban. Han ble hentet inn for å lede spesialstyrkene i Kabul bare dager før byen falt.

Uten avgjørende, amerikansk luftstøtte og et fungerende afghanske luftvåpen mistet hæren sin strategiske fordel.

– Taliban på sin side ble oppmuntret, skriver Sadat i en kronikk i The New York Times.

– De kunne føle seieren. Før avtalen i Doha hadde ikke Taliban vunnet noen viktige kamper mot den afghanske hæren. Etter avtalen? Vi mistet flere titalls soldater om dagen, skriver Sadat.

Plass på vinnersiden

Målet med Doha-avtalen var å avslutte krigen i Afghanistan. Men mange så USAs forpliktelse til full tilbaketrekking som en «forsikring» om at Taliban ville komme tilbake til makten.

– Mange ønsket dermed å sikre seg en plass på vinnersiden, sier en tidligere offiser i de afghanske spesialstyrkene til Washington Post. Han vil ikke stå fram med navn fordi han ikke har lov til å gi informasjon til pressen.

Mange soldater ble demoralisert og dermed lett offer for korrupsjon. Lojaliteten til myndighetene i Kabul ble svekket. Politifolk klaget over at de ikke hadde blitt betalt på seks måneder eller mer.

– Dagen da avtalen i Doha ble undertegnet, så vi endringen. Alle tenkte plutselig bare på seg selv, sier offiseren.

Byer falt uten kamp

Avtalene om overgivelsene til Taliban vant stadig fram. Da president Biden kunngjorde den konkrete tilbaketrekkingen, begynte snøballen virkelig å rulle. Taliban økte kontrollen og det ene regjeringskontrollerte området etter det andre falt – ofte uten særlig kamp.

– Jeg følte stor skam da myndighetene i Herat overga seg. Men jeg følte meg maktesløs. Jeg hadde bare en liten rolle, forteller en tidligere tjenestemann i innenriksdepartementet i Kabul.

De siste kampdagene var surrealistiske, forteller Sadat.

– Vi gikk inn i intense bakkekamper mot Taliban. Over oss sirklet amerikanske jagerfly – egentlig bare som tilskuere.

Så toppledelsen flykte

Sadat avviser Joe Bidens påstand om at den afghanske hæren kollapset uten å prøve å kjempe.

– Vi kjempet tappert til siste slutt, hevder Sadat.

Han forteller at hæren de siste 20 årene mistet rundt 66.000 soldater – en femdel av den antatte kampstyrken.

En annen tidligere høytstående offiser forteller at soldatene ved frontlinjen så liten grunn til å ofre livet når toppledere flyktet.

– Da Taliban sto i utkanten av Kabul, visste soldatene at presidenten var i ferd med å forlate landet.

Utslitte soldater som følte seg forlatt, så liten mening i å kjempe videre. 15. august 2021 falt altså Kabul – uten kamp.

Publisert
  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. Militært
BT anbefaler

Hele Tårnplass stenger når Sian kommer. – Det er provoserende.

Politiet ber bedrifter i Bergen sentrum forberede ansatte på raskt å kunne stenge dører og slå av ventilasjonsanlegget.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Personen som ble funnet død i Loddefjord var savnet 24-åring

  2. Ettermiddagsrushet: Køer flere steder i og rundt sentrum

  3. Slik ser vaksinekøen ut i ettermiddag

  4. «Sp vann valet. Men på bakrommet snakkar folk om tillitsbrot og terrorbalanse.»

  5. «Nabolagsrestaurant midt i blinken»

  6. Her heises det nye overnattings­tilbudet på plass