«Jungelen» i Calais tømmes – risikerer nye leire i Paris

Omtrent 2000 mennesker forlot den såkalte «jungelen» i Calais frivillig. Mange ville imidlertid bli igjen, og andre vil dra tilbake dit eller se an sine sjanser i Paris, hvor det allerede er for mange flyktninger. Skjebnen til 1000 barn uten følge er fortsatt uviss.

Publisert Publisert

VENTER: Slik så det ut i «Jungelen» mandag kveld. Foto: NTB Scanpix

Ventetiden var lang for Samir før det helt sist på ettermiddagen ble hans tur ved skranken i en midlertidig lagerbygning ved siden av «jungelen» i Calais, hvor hans neste bosted skulle bli valgt. Etter å ha tenkt seg litt om satte han fingeren på regionen Rhône-Alpes på et kart over 11 av Frankrikes 13 regioner, og to timer senere satt den unge sudaneren på en buss på vei mot et sted han aldri tidligere hadde hørt om.

Samir er en av de rundt 2000 av over 6000 flyktninger og migranter som i går ble fjernet fra den såkalte «jungelen» i utkanten av Calais. 60 busser kjørte forfrosne flyktninger til 280 flyktningmottak rundt om i landet – men ikke til Korsika eller Paris-regionen.

Mange ønsker å bli i Calais, nær fergene til England, men Samir ville gjerne et annet sted.

– Som alle de andre her har jeg drømt om å komme meg til England. Men jeg har ikke mer penger igjen, så jeg kan ikke betale for reisen, sier han med en diplomatisk henvisning til menneskesmuglerne som i de siste ukene har tatt opp mot 19.000 kroner for å hjelpe flyktninger inn i lastebilene som reiser over Den engelske kanal med fergene.

Landsmannen John hadde også håpet på å komme seg til England.

– Det har jeg gitt opp nå. I forrige uke ble en sudansk gutt overkjørt på motorveien når han prøvde å komme seg inn i en lastebil sammen med noen andre. Og veien inn til tunnelen er helt sperret. Det er for farlig, sier han.

Nå vurderer han å søke asyl i Frankrike.

– Jeg har hørt fra andre at de hjelper oss med utdanning, så hvorfor ikke? Men Tyskland er kanskje bedre, sier John lettere resignert.

TRENGSEL: Med jevne mellomrom kom det til sammenstøt og mindre voldsutbrudd i køen for registrering. Foto: NTB Scanpix

Tømmer leiren før valg

De to sudanerne er representative for mange av de omtrent 6400 flyktningene og migrantene som ifølge myndighetene befant seg i «jungelen» inntil operasjonen med å rydde leiren gikk i gang i går morges. Det skjedde uten de fryktede demonstrasjonene og voldsomhetene fra gruppen «No Border», som til gjengjeld truer med å gå til aksjon i de kommende dagene.

– Uvissheten går igjen, sier François Guennoc fra organisasjonen l’ Auberge des Migrants, som i flere år har hjulpet migrantene.

– Vi har alltid sagt at «jungelen» var en skamplett, og at Frankrike hadde en forpliktelse til å huse flyktninger og migranter under ordentlige forhold. Men nå rydder man «jungelen» av hensyn til de kommende valgene, og resultatet er at migrantene på stående fot må ta beslutninger som kan forandre deres liv, sier han.

I forrige uke forsøkte l’ Auberge des Migrants og en rekke andre organisasjoner å få en kjennelse fra en domstol for å utsette ryddingen av leiren. Domstolen sa nei, og nå kjører den administrative maskinen på høygir.

Etter en timelang ventetid i en kø hvor det med jevne mellomrom kom til sammenstøt og mindre voldsutbrudd ble flyktningene delt i køer for enslige menn, familier og de omtrent 1000 enslige barna som befinner seg i leiren.

Et umulig valg

Etter registreringen fikk flyktningene valget mellom to regioner ut av elleve som deres foretrukne bosted. De ble utstyrt med et armbånd, hvor fargen på båndet signaliserte hvor de ønsker å dra. Deretter gikk turen til et telt med andre som skulle til samme region, og med 50 personer i samme telt var de klare til å stige om bord i bussen sammen med to representanter for Frankrikes justisdepartement.

– Det er vanskelig å velge, selv om vi har fått utdelt et lite kart over regionene. Jeg har vært her i bare et halvt år, så jeg kjenner kun Calais. Så jeg velger det samme som noen av de andre sudanerne jeg er her sammen med, sier 23 år gamle John.

De franske myndighetene understreker at flyktningene forlater Calais frivillig. Men i realiteten har de ingen andre valg, for allerede i morgen starter rivningen av en del av leiren.

Til Calais – og Paris

Wahid fra Afghanistan forlater Calais motvillig.

– Det er bittert å skulle dra et annet sted, for vi kan se klippene på andre siden av kanalen med det blotte øye. Jeg har en bror og en søster i Portsmouth, så de er ikke langt unna, og der klarer de seg godt. Og de kan skaffe meg en jobb. Men engelskmennene vil ikke ha oss, og franskmennene hindrer oss i å dra dit.

Wahid velger å reise med en av bussene, men han vil ikke søke asyl i Frankrike.

– Jeg har ikke noe imot Frankrike, men jeg har ingen her som kan hjelpe meg. Så jeg vil forsøke å reise tilbake hit, til Calais.

Det vil han ikke være alene om, mener Christian Salomé, lederen for l’ Auberge des Migrants. Han frykter at det vil oppstå nye, improviserte leirer, og minner om at det er et økende press av flyktninger fra Afrika til Italia, hvor mange så reiser videre til Frankrike.

– Vi vil ende opp i samme situasjon som vi var i for femten år siden, sier han.

Andre migranter vil søkte tilflukt i de store byene, og da særlig Paris, slik tilfellet har vært i hele 2016 med tusenvis av mennesker som har overnattet i ulovlige leirer i hovedstadens boulevarder og under broer.

Prefekten i Calais-området, Fabienne Buccio, har håp.

– Vi er ikke naive, sa Buccio til flere medier i går, med henvisning til at myndighetene vil gjøre alt i sin makt for å forhindre at nye improviserte leirer oppstår.

ØNSKER SEG TIL STORBRITANNIA: Mange av dem som forlot Calais i går, ville til Storbritannia. Men dit kommer de seg ikke nå. Foto: PASCAL ROSSIGNOL, REUTERS

Barna blir kasteballer

Et annet problem omfatter de mange som allerede er registrert i andre europeiske land, og som derfor skal utvises til første ankomstland ifølge EUs Dublin-forordning. Frankrikes innenriksminister Bernard Cazeneuve har imidlertid sagt at de ikke vil bli utvist og at eventuelle asylsøknader vil bli behandlet i Frankrike.

I går sto imidlertid borgerlige politikere på rekke og rad med krav om utvisning, og Vincent de Coninck fra organisasjonen Secours Catholique pekte i går på at såkalte «centres de retention» – tilbakeholdelsessentre – står klare flere steder i landet.

Her kan myndighetene tilbakeholde illegale innvandrere helt til det blir mulig å utvise dem.

De enslige barna som var igjen i leiren i går utgjør en helt annen utfordring.

De fleste ønsker å bli gjenforent med sine familier i Storbritannia, slik Dublin-avtalen mellom EU-landene gir mulighet for. I uken som gikk er omtrent 1200 barn blitt sendt til Storbritannia mot britenes vilje, og det foregår intense forhandlinger mellom Frankrike og Storbritannia om skjebnene til de øvrige.

De fleste av dem blir innlosjert i oppvarmede containere ved siden av flyktningmottaket Jules Ferry i Calais til de to landene blir enige om en løsning. Politiken møtte imidlertid på tre grupper av eldre barn inne i selve byen i helgen, og representanter for de humanitære organisasjonene frykter at hundrevis allerede har forlatt leiren og «jungelen» av frykt for å forlate Calais-området og muligheten til å kunne komme seg til Storbritannia.

– Det er det verste i denne allerede vanskelige situasjonen. Ingen vet hva som vil skje med barna, sa den tidligere afghanske politibetjenten Kamel da Politiken fortalte ham om møtet med barna.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. «Jungelen» i Calais tømmes

  2. Tusenvis stormet grensen

  3. Her hjelper politi fra Bergen flyktninger i Middelhavet

  4. Forbereder seg på ny flyktningstrøm

BT anbefaler

– Eg trur vi er heldige om vi får halde fram til helga

Studentar fryktar dei ikkje får fullføre fadderveka.

LES SAKEN
  1. Calais
  2. Paris
  3. EU
  4. Storbritannia
  5. Frankrike