Prins Charles åpnet dørene. Nå har Norge brukt 1,3 milliarder i Guyana.

Erik Solheim ble advart, men SV-statsråden overkjørte motstanderne i UD.

TROSSET UD-RÅD: Daværende statsråd Erik Solheim (SV) parkerte embetsverket i Utenriksdepartementet på sidelinjen i striden om Guyana-avtalen. Til venstre Guyanas tidligere president Bharrat Jagdeo. Til høyre prins Charles og Jens Stoltenberg.

  • Endre M. Lilletvedt (illustrasjon)
  • Atle Andersson
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

— Guyana? Hvor i huleste er det? Spørsmålet ble stilt i Utenriksdepartementet da det ble kjent at daværende SV-statsråd Erik Solheim ville inngå avtale om regnskogbevaring med det lille, søramerikanske landet.

Les også

Gull mot grønne skoger

Norge hadde ingen ambassade i Guyana og de færreste var i stand til å plassere landet på verdenskartet. Noen husker kanskje at det var i Guyana at kultleder Jim Jones og de mer enn 900 medlemmene i sekten «Folkets tempel» ble funnet døde i november 1978 etter å ha inntatt cyanidholdig drikke.Guyana har for øvrig fortsatt verdens høyeste selvmordsrate og er beryktet for korrupsjon og som transittland for narkotika på vei til USA og Europa. Men landet har også en fantastisk artsrikdom i regnskogen som fortsatt dekker 85 prosent av arealet.

Både i Utenriksdepartementet og Norad var det massiv motstand mot å inngå samarbeid med Guyana. Men i 2009 hadde Norge en statsråd fra SV som både var miljøvernminister og utviklingsminister. «Superminister» Erik Solheim (SV) trosset advarsler fra embetsverket i UD og bistandsforvaltningen.

— Vi hadde aldri gått i gang med Guyana-samarbeidet om ikke jeg hadde hatt styringen både over Miljøverndepartementet og bistandsmidlene i Utenriksdepartementet, sier han til BT i dag.

«Røde flagg«

Bergens Tidende har intervjuet Solheim og flere av de andre aktørene som var sentrale i spillet rundt valget av Guyana. De fleste kildene vil være anonyme, unntaket er Solheim som i dag leder OECDs samarbeidsforum for bistand (DAC). Masteravhandlingen «Aid in a Rush» skrevet av Heidi Bade forteller også historien om hvordan embetsverket i Utenriksdepartementet ble overkjørt av Solheim da beslutningen ble tatt. En avgjørelse som i ettertid har ført til norske utbetalinger på nær 1,3 milliarder kroner til Guyana de fem siste årene. Bare Brasil har fått mer penger gjennom den norske skog- og klimasatsingen.

— Det var røde flagg på alle bauger og kanter. Guyana ble oppfattet som et høyrisikoland i Utenriksdepartementet og blant bistandsfolkene, forteller en av dem som var tett på prosessen.

Dårlig styresett, manglende åpenhet om pengestrømmer og angrep på pressefriheten. Norads risikovurdering av Guyana var full av varskumeldinger. Risikoen for at Norges omdømme som bistandsland ville bli skadelidende var også høy, fremgår det av rapporten som fortsatt er hemmeligstemplet.

Les også

Slik skal PR-firmaet selge omstridt norsk regnskogsatsing i Guyana

Advarslene mot Guyana kom fra flere kanter. «Omfanget av den uformelle og ulovlige økonomien avler kriminelle aktiviteter som narkotika og ulovlig hogst, som igjen er sterkt koblet til korrupsjon». Dette var bare noe av innholdet i en ekspertvurdering som ble publisert av Transparency International og antikorrupsjonsprogrammet U4 på Chr. Michelsens institutt i forbindelse med Guyana-avtalen.— Det er et mysterium at vi valgte Guyana, sier en av embetsmennene som er intervjuet i avhandlingen til Bade.

«Bomben» på Bali

Den norske regnskogsatsingen ble født i desember 2007, da statsminister Jens Stoltenberg overrumplet selv sine nærmeste medarbeidere ved å kunngjøre at Norge ville bruke tre milliarder kroner årlig på bevaring av verdens regnskoger. Offentliggjøringen skjedde midt under klimatoppmøtet på Bali. Ideen var først unnfanget av duoen Lars Haltbrekken og Lars Løvold, som også den gang var sentrale aktører i den norske miljøbevegelsen, i henholdsvis Naturvernforbundet og Regnskogfondet.

Men Solheim sier det var han som drev regnskogsatsingen ut av idéstadiet, sammen med toppbyråkratene Hans Brattskar og Per Fredrik Pharo i det daværende Miljøverndepartementet.

Tidspunktet kunne knapt vært bedre. Stoltenbergs rødgrønne regjering hadde lovet velgerne at bistanden til fattige land skulle opp på én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt. Men innad i regjeringen var det knallhard tautrekking om regnskogmilliardene skulle regnes som tradisjonell utviklingshjelp.

Solheim og partikollega Kristin Halvorsen kjempet mot Stoltenberg for å holde skogpengene unna bistandsbudsjettet. SV-politikerne ville ikke at regnskogsatsingen skulle gå på bekostning av den tradisjonelle bistanden til helse, utdanning og annen fattigdomsbekjempelse.

— Kompromisset ble at regnskogpengene skulle hentes fra veksten i bistandsbudsjettet, sier Solheim.

Med regnskogpengene på bordet, gjaldt det å finne noe fornuftig å bruke dem på. Det nærmet seg det store klimatoppmøtet i København, og Norge ville demonstrere for verden at regnskogbevaring er en del av klimaløsningen. Men Solheim og de såkalte skogfolkene i Miljøverndepartementet begynte å få alvorlig hastverk. De begynte å fatte interesse for Guyana, mye takket være landets karismatiske president.

Britene takket nei

— President Bharrat Jagdeo hadde en svært tillitvekkende fremtoning, sier Solheim.

En annen kilde beskriver Jagdeo mest av alt som en lur selger.

Guyanas daværende president reiste verden rundt for å fortelle at land som Guyana - med historisk sett svært lav avskoging - burde få betalt av rike land for å la skogen bli stående.

— Klimaendringer kan bli god business for oss. Det er sannsynligvis det beste som kunne skjedd skogland som Guyana, uttalte Jagdeo på en konferanse i Canada.

Les også

Norge ga Guyana 300 millioner. Så dukket denne annonsen opp.

Konsulentselskapet McKinsey hadde regnet ut at Guyana burde innkassere over fire milliarder kroner i året — mer enn halvparten av Guyanas statsbudsjett - som kompensasjon for at de ikke hogger ned skogen.- Jagdeo fortalte verden at «hvis dere ikke betaler meg, så har jeg ikke annet valg enn å hogge ned skogen i Guyana og utnytte naturressursene», sier en kilde til BT.

Jagdeo skal først ha gått til den gamle kolonimakten Storbritannia.

— Britene hadde diplomater i landet, og god kjennskap til styresettet. De ville nok aldri gått inn på en avtale lik den Norge gjorde med Guyana, sier kilden.

«Sunn fornuft«

Solheim tilbakeviser at Jagdeo drev med økologisk utpressing, slik enkelte kritikere hevdet.

— Nei, dette var sunn fornuft. Systemet bør også belønne et land som historisk sett har hatt liten avskoging, sier han.

En norsk delegasjon som besøkte Guyana, ble imidlertid advart av andre donorer om at Guyana var et komplisert land med store korrupsjonsproblemer. Norge ble oppfattet som naiv. Mange stilte seg undrende til at Norge ville utbetale milliardbeløp uten å ville stasjonere et eneste menneske til å overvåke pengebruken og den politiske utviklingen i landet.

Men Solheim og skogfolkene i Miljøverndepartementet hadde fått sansen for Jagdeo og hans idé. Guyana ville passe perfekt i porteføljen av land som kunne få regnskogpenger fra Norge.

En kongelig høyhet kom til å spille en forløsende rolle i tilnærmingen mellom Norge og Guyana.

Prins Charles' sterke engasjement for verdens regnskoger, brakte norske og guyanske ledere sammen på St. James Palace to ganger i 2009. Statsminister Jens Stoltenberg satt ved bordet på et av møtene i palasset i London i april det året. Prinsen av Wales blir beskrevet som «kickstarteren», den som sørget for at Norge til slutt inngikk partnerskap med Guyana.

Bremseklosser

— Prins Charles var døråpneren som både hadde god kunnskap og et sterkt engasjement for regnskogene. Og prinsen hadde en formidabel evne til å samle verdensledere. Når prinsen av Wales inviterer, så kommer folk. Så enkel er verden, sier Solheim.

Men i Utenriksdepartementet og Norad var det ingen som tok bølgen. Solheim lyttet nesten bare til sine allierte i Miljøverndepartementet om valget av Guyana, og da særlig til lederne i skogprosjektet, Hans Brattskar og Per Fredrik Pharo. - Det var oss tre som styrte dette, sier Solheim.

— Vi som jobbet på bistandssiden ble oppfattet som bremseklosser, og det var nok en passende karakteristikk. Utenriksdepartementet ville nok heller aldri klart å komme opp med noe så kreativt som regnskogsatsingen, sier en UD-kilde til BT.

Mange av de ansatte i UD følte seg plassert på sidelinjen. Ifølge Solheim var folkene i Utenriksdepartementet «nervøse, engstelige og litt sjalu». Det forklarer han med at UD satt på pengene og var lite risikovillig, mens Miljøverndepartementet utformet politikken og var de som lå an til å innkassere æren for satsingen.

- Prestisjeprosjekt

— Det ble et prestisjeprosjekt. Miljøverndepartementet ville ha det til å fungere, koste hva det koste ville, sier en av Norad-kildene som Bade har intervjuet i sin masteravhandling. Bade arbeider nå i regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ, og ønsker derfor ikke å bli intervjuet om funnene i sin studie.

Da prinsen av Wales inviterte til ny regnskogsamling på St. James Palace 19. november 2009, hadde Norge og Guyana noen dager i forveien signert intensjonsavtalen. Det søramerikanske landet skulle få inntil halvannen milliard kroner fra Norge over en femårsperiode basert på oppnådde resultater. Prinsen var henrykt og skamroste Norge og Guyana.

Avtalen var historisk. Mens land som Brasil og Indonesia må redusere avskogingen for å få norske skogpenger, skulle Guyana faktisk lov til å øke avskogingen opp til et visst nivå uten at det ville gi kutt i pengestrømmen fra Norge.

President Jagdeo fikk på langt nær så mye penger som den omstridte McKinsey-rapporten kunne gi forhåpninger om. Den norske regnskogstøtten var likevel av en størrelse Guyana ikke hadde sett maken til.

Kompiser

Solheim og Jagdeo ble gode venner. Begge ble utnevnt til «Champion of the Earth», en miljøpris som utdeles av FN til «enestående og visjonære ledere».

Men på klimatoppmøtet i den mexicanske byen Cancún i 2010 presenterte den ellers så karismatiske Jagdeo sine mer aggressive sider. Med Stoltenberg ved sin side på podiet grep en harmdirrende Jagdeo mikrofonen. Det var gått nøyaktig ett år siden avtalen med Norge ble signert i Guyana. Jagdeo hadde ennå ikke sett en cent av pengene.

— Det er et mareritt. Leveringen av denne utviklingshjelpen har vært elendig, sa Jagdeo. Stoltenberg stirret hardt på presidenten under innlegget, og tok ikke del i applausen etter Jagdeos voldsomme utbrudd.

Les også

Frp tar urfolkene i forsvar

Men de norske pengene begynte etter hvert å strømme til Guyana via investeringsfondet GRIF, som forvaltes av Verdensbanken. Flere organisasjoner i Guyana har overfor BT advart mot korrupsjon og misbruk av norske regnskogmillioner. EU valgte i januar i år å fryse bistand verd flere hundre millioner kroner til Guyana på grunn av manglende parlamentarisk innsyn og kontroll av pengebruken. Det skjedde etter at Jagdeos partikollega og etterfølger i presidentstolen, Donald Ramotar, satte landets nasjonalforsamling ut av spill i november i fjor.Jagdeos eget ettermæle som president er heller ikke Blenda-hvitt. Tildeling av lukrative kontrakter til venner og bekjente i tiden før han gikk av i 2012, er bare noen av anklagene som er rettet mot ham i guyanske medier.

— Naive

En rekke personer BT intervjuet i Guyana tidligere i år mener Solheim og Norge har vært altfor godtroende, også i forholdet til Jagdeo.

— Vi baserte naturligvis ikke hele dette samarbeidet på inntrykket vi fikk av en tillitvekkende president. Derfor gikk vi inn med partnerorganisasjoner som har kjennskap til forholdene, har sikringsmekanismer mot korrupsjon og gode miljøstandarder. Et eksempel er Den Inter-amerikanske utviklingsbanken, sier Solheim.

Det er denne banken som skal avgjøre om det omstridte Amaila Falls-kraftverket langt inne i den guyanske regnskogen vil bli bygget. Norge har allerede skutt inn 600 millioner kroner i prosjektet, for å betale den guyanske statens andel.

Vannkraftprosjektet vil oversvømme 23 kvadratkilometer med tropisk skog, til fortvilelse for urfolk i landsbyen Chenapou. Den norske organisasjonen Regnskogfondet frykter dessuten at den nesten ti mil lange veien til kraftverket vil åpne intakt regnskog for miljøskadelig gruvedrift og storstilt tømmerhogst.

BT har tidligere avslørt at selskapet som skal stå for byggingen av prosjektet er en del av det kinesiske entreprenør-konglomeratet Hongkong Railway Group Ltd, et selskap som er svartelistet av Oljefondets etikkråd for grov korrupsjon.

- Hvor er revisorene?

Guyana er fortsatt et av de aller mest korrupte landene i Latin-Amerika, ifølge Transparency International.

— Norske myndigheter bryr seg overhodet ikke med å kontrollere hvordan innbyggernes skattepenger blir brukt i Guyana. Hvor er revisorene? I et notorisk korrupt land som Guyana er denne slappe holdningen en invitasjon til å stjele pengene, ikke minst når mye av midlene skal brukes til vage formål som såkalt kapasitetsbygging i offentlig sektor, sier John Palmer, en av de skarpeste kritikerne av Norges samarbeid med Guyana. Palmer er tilknyttet Forest Management Trust i USA, og har i en årrekke advart Klima- og miljødepartementet mot det han betrakter som elendig norsk oppfølging av Guyana-partnerskapet.

Anklagene blir avvist av Per Fredrik Pharo, lederen av regjeringens klima- og skoginitiativ.

— Internasjonale aktører innestår for sikringsmekanismene mot misbruk, sier han, og viser til at Norge bruker organisasjoner som FNs utviklingsprogram i forvaltningen av regnskogpengene fra Norge.

Slår tilbake

Erik Solheim fyrer også løs mot de i Norge som kritiserer land som Guyana.

— I Norge har vi en veldig tro på at vi vet best hva land som Guyana bør gjøre, og hvilke prosjekter de ikke bør satse på. Men Norge har ingen forutsetninger for å sitte som overdommer og fortelle hva som er riktige eller feile prioriteringer. Det fine med regnskogprosjektet er at vi slipper å ha en mening om alt som skjer i samarbeidslandene. De får pengene hvis de leverer resultater som avtalt, sier Solheim.

BT har tidligere skrevet at Norge utbetalte 300 millioner kroner til Guyana for oppnådde resultater fire dager før valget 11. mai i år. Pengeoverføringen ble utnyttet av regjeringspartiet PPP/C i helsides avisannonser for å slå tilbake mot opposisjonens korrupsjonsanklager. Men regjeringen tapte valget.

Landets nye president, David Granger, har varslet storoffensiv mot korrupsjonskulturen i Guyana.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. - Urettferdig mot urfolk

  2. Ja til regnskogmilliard, nei til valgobservasjon

  3. PR-firma får norske bistandsmillioner for å lage skrytekampanje

  4. Gullgravere begravd levende

BT anbefaler

Hun er gift, har to små barn og god jobb. – Mitt problem er at jeg blir for sint på barna.

Kvinnen i 30-årene er akademiker med en ansvarsfull stilling. Hun er gift og mor til to små barn. Og: Hun har et alvorlig problem hun ikke snakker høyt om.