Dørene lukkes

Dagen før brexit-utmeldingen lukket Boris Johnson togdørene for Deutsche Bahn og renasjonaliserer togtrafikken i Nord-England.

Publisert Publisert

PÅ SKINNER: Statsminister Boris Johnson kunngjorde renasjonaliseringen av togtrafikken i Nord England dagen før landet var ute av EU. De færreste tror det vil hjelpe så mye på den uendelige rekken av forsinkelser som har ridd togtrafikken i lang tid. Blant annet må infrastrukturen for høyhastighetstog først komme på plass.

  • Elisabeth Svane

Svaret var nei og hendene forble nede da BBCs journalist onsdag morgen spurte ut i en proppfulle togkupé i Nord-England om det var noen som var fornøyde med togdriften.

Det var det altså ikke.

Toget, som var på vei inn mot Liverpool, var godt nok og ikke spesielt forsinket, bare et par minutter, men passasjerene nærmest veltet over hverandre i iver etter å fortelle historier om de mange gangene de hadde kommet for seint på arbeid eller for seint hjem fordi toget var forsinket.

Eller slett ikke hadde kommet.

Tidligere i uken kunne BBC Radio 5, som har hovedkvarter i Manchester, fortelle om John Quinton-Barber, som har et PR-byrå, og som på grunn av de ustabile togene har gitt sine medarbeidere fleksitid og gitt dem lov til å begynne arbeidsdagen på toget når de likevel sitter der og er forsinket.

Les også

EU-parlamentet sa ja to dager før brexit

100 millioner passasjerer

Siden 2016 har det vært tyske Arriva, eid av Deutsche Bahn, som har stått for driften i «Northern», som er Storbritannias største togdistrikt. Det er årlig over 100 millioner passasjerer som benytter toget og de vel 500 stasjonene som er spredt over det nordlige England, fra Derby og nordover. Hele perioden har vært preget av kaos, men siden våren 2018, da det kom en ny kjøreplan, har det vært enda verre med forsinkelser og avlyste tog.

Onsdag formiddag meddelte den britiske konservative regjeringen at den nå tar tilbake togdriften under statlig eie. Den renasjonaliserer og kaster ganske enkelt tyske Arriva ut igjen.

Symbolsk handling

Dette skjedde nærmest symbolsk dagen før britene trer ut av EU og bare et par timer før et overveldende flertall i EU-parlamentet ryddet den siste hindringen av veien for skilsmissen mellom EU og Storbritannia. Det skjedde da de stemte ja til utmeldingsavtalen som har vært så vanskelig å få på plass. Storbritannias forrige statsminister, Theresa May, forsøkte tre ganger å få avtalen vedtatt uten hell. Til slutt ble hun nødt til å gi opp og overlate både partiet og 10 Downing Street til Boris Johnson.

Siden han ble statsminister i slutten av juli i fjor har han lovet å få gjennom brexit, men har samtidig også hatt blikket rettet bestemt mot Nord-England. Det er her det var størst flertall for brexit ved folkeavstemningen i juni 2016, og det er i dette området som har følt og føler seg forbigått, og det er her man frem til i desember 2019 har pleid å stemme Labour. Ved valget i desember stemte de konservativt og er en stor del av grunnen til at Boris Johnson greide å hale i land valgskredet sitt.

Pay back-time

Nå skal det betales tilbake. Første avdrag ble betalt onsdag. Første mars skal Arriva være ute. Da vil det igjen være den britiske staten som står for togtrafikken. Ingen forventer at det vil løse problemene. Både eksperter og de relevante fagforeningene peker alle på at det trengs massive investeringer for at togdriften igjen kan nærme seg noe som kan betegnes som normalt.

Dette var et av de mange løftene Boris Johnson kom med i sine første dager som statsminister, spesielt da han besøkte Nord-England. Et av de første stoppene var i Manchester, der han besøkte byens industrimuseum og lovte at man nå skulle finne penger til en høyhastighetsbane mellom Manchester og Leeds. Bak disse tankene står den såkalte «Northern Powerhouse», en tenketank under skiftende konservative regjeringer som har kommet med initiativer til hvordan man kan skape vekst i nord.

Høyhastighets-strategi

Her er infrastruktur en vesentlig brikke, og et av områdene Boris Johnson har sett seg ut. Det la han heller ikke skjul på da han deltok i parlamentets spørretime onsdag, rett før meldingen om renasjonaliseringen ble offentliggjort.

Her ble han spurt om høyhastighetstoget i nord og bekreftet at planene fremdeles var på bordet. Han var derimot mindre presis da det kom til planene for sørlige deler av landet. I 2017 vedtok regjeringen en strategi for høyhastighetstog hvor første etappe skal være mellom London og Birmingham, mens andre etappe går nordover mot Manchester.

Strategien går under navnet HS2.

– Vi diskuterer både om og hvor vi eventuelt skal fortsette med HS2, og dere kan vente en kunngjøring svært snart, sa Boris Johnson i spørretimen og styrket dermed mistanken om at han og regjeringen er i ferd med å droppe høyhastighetstog mellom London og Birmingham og i stedet flytter pengene nordover, slik han også har lovet.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Dronningen har signert Johnsons brexit-lov

  1. Brexit
  2. Boris Johnson
  3. Infrastruktur
  4. Tog
  5. Storbritannia