Vil kutte i flyreisene til bistandsansatte

– Klima vil dominere fremtidens bistand, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Publisert Publisert

FLYSKAM: Bård Vegar Solhjell er sjef for 250 ansatte i Norad som jobber med bistand på alle kontinenter. Nå vil den tidligere SV-ministeren redusere tallet på flyreiser til de mange samarbeidslandene i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Foto: Hedvig Idås

  1. Leserne mener

Den tidligere SV-statsråden sitter som sjef i et direktorat som forvalter rundt 20 milliarder skattekroner til utviklingsformål i fattige land.

Når BT møter Solhjell, kommer han rett fra nattoget til den nasjonale bærekraftskonferansen på Universitetet i Bergen.

– Jeg prøver å fly mindre enn før, forteller Solhjell.

– Det er ikke like lett for norske bistandsarbeidere å reise med tog til samarbeidsland rundt ekvator?

– Norad kan, som alle andre, gjøre veldig mye for å redusere karbonavtrykket. Vi kan erstatte noen flyreiser med digitale møter. I en del tilfeller kan vi også redusere antallet mennesker som deltar på reisene. Og noen steder går det faktisk an å erstatte flyreiser med tog – også for Norad-ansatte, sier han.

Les også

Riksrevisjonen: – For dårlig kontroll med regnskogmilliardene

Solheim på første klasse

Hans tidligere partikollega, Erik Solheim, fikk i 2018 hard kritikk for sine mange flyreiser på første klasse da han var sjef for FNs miljøprogram.

Norad-direktør Solhjell varsler overfor BT en gjennomgang av direktoratets egen innsats for bærekraft og klima.

Etter å ha vært generalsekretær i miljøstiftelsen Verdens naturfond WWF-Norge, overtok Solhjell ved årsskiftet sjefsjobben i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad).

TØRKE: Sprekker i det som normalt skulle vært bunnen i et offentlig vannmagasin i Sør-Afrika. Klimaendringer fører til vannmangel mange steder i verden, ifølge rapporter. Bildet er tatt i november i fjor. Foto: Mike Hutchings / Reuters

To sider av samme sak

Klima blir hovedfokus også i den nye jobben.

– Fattigdom og klimaendringer er to sider av samme sak. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein har også satt koblingen mellom klimaarbeid og fattigdomsreduksjon veldig tydelig på dagsorden, sier Solhjell.

Solhjell sier global oppvarming har ødeleggende konsekvenser i mange av landene Norge gir bistand til, særlig i beltet rundt ekvator. Vannmangel, forverring for jordbruket og økt migrasjon er bare noen av konsekvensene.

Les også

Norge undertegner finansieringsavtale med FNs klimafond

Han trekker også frem et eksempel fra verdenshavene.

– Ved to graders oppvarming vil alle verdens korallrev forsvinne. Det er dumt fordi de er vakre, men det aller mest alvorlige er at revene er ufattelig viktig for livet i havet. De er biologiske oaser og derfor av grunnleggende betydning for alle som lever av denne artsrikdommen – som innbyggerne i mange øystater, sier Solhjell.

HELT NATURLIG: En havskilpadde i et artsrikt marint miljø utenfor Maldivene i Det indiske hav. Slike naturlige paradiser blir det stadig færre av, ifølge Verdens naturpanel. Foto: Andrey Armyagov, Shutterstock.com

– Flere fattige

Her er noen av årsakene til at Solhjell vil ha økt fokus på klimabistand:

  • Verdensbanken anslår at ytterligere 100 millioner mennesker vil leve i ekstrem fattigdom på grunn av klimaendringer i 2030.
  • Hvis vi ikke kutter utslippene raskt, risikerer vi at store landområder blir ubeboelige. Det siste tiåret har vist at flere mennesker drives på flukt som følge av værrelaterte naturkatastrofer enn som følge av krig og konflikt. Klimarelaterte migrasjoner forventes også å øke kraftig.
  • Miljøødeleggelser går mest ut over de aller fattigste. Forringelsen øker gapet mellom rike og fattige mennesker, og rammer kvinner og jenter hardest – også i form av mer vold, ifølge en studie fra Verdens naturvernunion (IUCN).
  • World Economic Forum har nylig utgitt en rapport som rangerer miljørelatert risiko – både klimaendringer og tap av naturmangfold – som den desidert største globale risikoen. En tredel av verdens befolkning lider allerede under ødelagt natur og dette truer oppnåelsen av bærekraftsmålene.

Mer robuste samfunn

Ifølge Norads egne tall brukte Norge i 2018 rundt 7,4 milliarder kroner på klimarelatert bistand.

– Norge har gjort mye for å kutte utslippene internasjonalt, både gjennom skogsatsingen og støtte til bygging av rein energi i utviklingsland. Bygging av vannkraftverk i afrikanske land bidrar både til utslippskutt og næringsutvikling, sier han.

Klimatilpasning blir en viktigere del av bistanden i årene som kommer, ifølge Solhjell.

– Selv om vi skulle klare å nå Paris-målene om utslippskutt, vil klimaet endre seg. Gjennom tilpasningstiltak kan vi gjøre samfunn mer robuste og i stand til å fungere godt også i et varmere klima.

BEGGE DELER: Bård Vegar Solhjell mener satsing på klimabistand bare i liten grad vil gå ut over satsingen på andre tiltak mot fattigdom. Foto: Hedvig Idås

Ikke på bekostning av vaksiner

– På hvilken måte?

– Det kan være tiltak som bedre flomvern og støtte til meteorologitjenester for varsling av ekstremvær og naturkatastrofer. Et annet eksempel er bidrag til klimasmart jordbruk som tar vare på skog og ikke ødelegger jordsmonnet, sier Solhjell.

Les også

Markedet applauderer, regnskogen skjelver

– Vil ikke det økte klimafokuset gå på bekostning av andre tradisjonelle formål i bistanden som helse og utdanning?

– I liten grad. Vi skal ikke slutte med den bistanden vi allerede gir, men deler av den – som mat- og landbruksbistanden – vil bli knyttet sterkere mot klimatilpasning. Men det finnes også formål som ikke handler om klima. Vaksineprogrammer er et eksempel på tiltak som er viktig å prioritere også i årene som kommer, sier Solhjell.

Etterlyser medieinteresse

Samtidig påpeker Norad-direktøren at det til syvende og sist vil være politiske prioriteringer bak bruken av bistandskronene.

– Så lenge det er en bred oppslutning om at vi skal bruke én prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand, vil budsjettposten til bistand vokse noe i kroner og øre fra år til år. Det gir rom for å øke støtten til viktige tiltak, sier Solhjell.

Han ønsker mer oppmerksomhet i mediene om bistand, også om pengebruken.

– Det er ganske underlig at det er så lite søkelys på et felt staten bruker så mye penger på. Norge bruker totalt nær 40 milliarder kroner til bistand. Det er fire ganger mer enn beløpet som går til kultur over statsbudsjettet. Da er merkelig at det ikke er større interesse for utnyttelsen av disse midlene, sier Solhjell.

Publisert