Norge vil ha svar på hvorfor USA likviderte Soleimani

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) vil ikke fordømme attentatet på den iranske generalen Qasem Soleimani, men venter på USAs begrunnelse.

Publisert Publisert

Millioner av iranere tok denne uka et siste farvel med generalen Qasem Soleimani, som ble likvidert i et amerikansk droneangrep i Bagdad 3. januar. Foto: Foto: AP / NTB scanpix

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har bedt USA om svar på hvorfor den iranske generalen Qasem Soleimani ble likvidert. Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • NTB-Nils-Inge Kruhaug
  1. Leserne mener

Søreide kom med en «sterk fordømmelse» da demonstranter angrep den amerikanske ambassaden i Bagdad, og hun «fordømte» også Irans gjengjeldelse – rakettangrepet mot to amerikanske militærleirer i Irak.

– Det er nokså naturlig at en norsk utenriksminister fordømmer et angrep på en leir der norske soldater er, og der norske soldater kunne ha vært i fare, sier hun til NTB.

Bedt om informasjon

USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak, som var årsaken til protestene utenfor USAs ambassade i Bagdad, vil hun derimot ikke fordømme.

– Vi har vært veldig klare på at vi ikke kjenner bakgrunnen for hvorfor USA valgte å gå til aksjon, og det er også noe vi og andre allierte og nærstående har bedt USA om mer informasjon om, sier Søreide.

– Derfor har vi heller ikke gjort en folkerettslig vurdering av det, sier hun.

Krever gransking

FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, den franske menneskerettighetseksperten Agnès Callamard, slo tidlig fast at attentatet på Soleimani var ulovlig og har bedt om en uavhengig gransking.

Callamard viser til at USA i sin begrunnelse opplyste at Soleimani ble likvidert «for å hindre framtidige iranske angrepsplaner».

– Framtidige er ikke det samme som nært forestående, som er en forutsetning i henhold til folkeretten, slår hun fast.

Det er ikke kjent om Norge støtter Callamards krav om uavhengig gransking, men dette kan bli tema når Søreide torsdag skal orientere Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité om sitt syn på konflikten.

Støtter kravet

– Norge må selvsagt komme med hard kritikk av drapet. En rekke ledende amerikanske politikere har kritisert beslutningen, så det er merkelig om ikke Norge tør å gjøre det samme, sier SV-leder Audun Lysbakken, som er medlem av komiteen.

– SV støtter kravet fra FNs spesialrapportør om en uavhengig gransking, det er et krav Norge må kunne stille seg bak, sier han til NTB.

– Rødt støtter kravet fra FNs spesialrapportør og forventer at den norske regjeringen gjør det samme, sier partileder Bjørnar Moxnes til NTB.

– Som et lite land er Norge avhengig av den beskyttelsen folkeretten gir. Derfor må vi gå i front for å sikre at drapet på Soleimani granskes og eventuelt rettsforfølges, sier han.

MDGs Une Bastholm støtter også kravet om uavhengig gransking.

– Ja, det gjør jeg. Likvidasjonen av Soleimani er svært problematisk. Det er viktig å slutte opp om folkeretten, og det gjelder også for USA, sier hun til NTB.

Etterlyser beviser

Leder av Amnesty Norge, Jon Peder Egenæs, etterlyser i likhet med Callamard beviser fra USA for at Soleimani utgjorde en umiddelbar trussel mot amerikanske liv.

– Hvis de ikke kan bevise selvforsvar, har de brutt folkeretten, slo han fast overfor NTB tidligere i uka.

Folkerettsekspert Mads Harlem mener at USA også må bevise at den irakiske militsen som har angrepet amerikanske mål, var under Soleimanis kontroll.

– Dersom det skulle vise seg at militsen ikke var under Soleimanis kontroll, men kun ble støttet økonomisk av Iran, ville han ikke vært et lovlig mål, er hans vurdering.

Publisert