Trump fører finanskrig med sin handelspolitikk

2018 markerer det største skiftet i amerikansk handelspolitikk noensinne. Donald Trump har gjort avgifter og sanksjoner til et våpen på en ny slagmark: Finanskrigen.

Publisert Publisert

PRESSER ANDRE LAND: I president Donald Trumps verden vil USA vokse økonomisk hvis andre land blir presset gjennom tollsatser, avgifter og sanksjoner. Foto: Leah Millis, Reuters

  • Per Thiemann
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Da USA innførte ytterligere tollavgifter på kinesiske varer torsdag, var det ikke kun en eskalering av en pågående handelskrig med Kina.

Det var det seneste tiltaket i en voksende sverm av trusler, avgifter og sanksjoner som siden nyttår er blitt avfyrt av president Donald Trump mot en lang rekke land, og som får statsledere og eksperter til å snakke om et avgjørende skifte: Verdens eneste supermakt benytter nå sin handelspolitikk til å føre økonomisk krig.

– USA har begynt å bruke avgifter og sanksjoner som et våpen for å kunne trekke det økonomiske teppet vekk fra under føttene på et helt land, sier handelsforsker Jens Ladefoged Mortensen ved Københavns Universitet.

Bare i denne uken har USA innført sanksjoner mot Russlands import og eksport av teknologi og elektroniske komponenter. Det skjedde onsdag, samme dag som USA varslet sanksjoner mot Irans bankvesen og oljeindustri. Og i forrige uke truet USA med flere sanksjoner mot Tyrkia.

Økonomisk krigføring

Tyrkia, Iran og Russland er i de siste ukene begynt å omtale de amerikanske tiltakene som økonomisk krigføring.

Dollar, euro og gull er «kulene, kanonkulene og missilene i den økonomiske krigen som blir ført mot vårt land», sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i forrige uke, ifølge nyhetsbyrået AP. Samme dag sa en representant for Irans regjering at «de nåværende spesielle økonomiske forholdene anses som økonomisk krig», ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I en analyse skriver den amerikanske avisen The Wall Street Journal at det mer nøyaktig kan omtales som en finanskrig. Handelskriger er sjelden hovedårsaken til en økonomisk krise, selv om de svekker den økonomiske veksten. Finansielle problemer har derimot tallrike ganger vært årsak til voldsomme nedturer.

De seneste amerikanske sanksjonene hindrer blant annet Irans banker i å benytte seg av det dollarbaserte internasjonale banksystemet. Men USA truer også europeiske virksomheter med at også de kan finne seg på USAs svarteliste om de skulle velge å handle med Iran.

– Vi forventer at europeerne vil innse – i takt med at bedrifter over hele Europa nå innser – at valget mellom å gjøre forretninger med Iran eller USA står veldig klart for dem, sa den amerikanske presidentens sikkerhetsrådgiver, John Bolton, onsdag denne uken.

EU har ellers unnlatt å innføre sanksjoner mot Iran, men etter truslene fra USA trekker Europa seg likevel ut av landet.

– Dette er intet mindre enn finansiell krigføring mot regimet for å avskjære det fra hard valuta til å finansiere dets utenlandske aktiviteter, med et endelig mål om å destabilisere regimet, skriver Rich Lowry, redaktør for det konservative amerikanske tidsskriftet National Review, i en analyse som ble publisert i juli.

Russland kan bli neste

Tidligere denne måneden ble et amerikansk forslag lekket. Dette forslaget viser at USA vurderer å ta i bruk de samme finansielle våpnene mot Russland, blant annet gjennom sanksjoner mot syv av landets største banker. Alene ryktet om dette sendte rystelser gjennom Russland, forteller en analytiker.

– Det treffer hjertet i Russlands finansielle system, akkurat som vi har sett at det gjorde i Iran, sier Jakob Ekholdt Christensen, sjefanalytiker i Danske Bank.

Utsikten til slike sanksjoner førte til at Russlands statsminister, Dmitrij Medvedev, i forrige uke sa at «hvis metoder som forbud mot bankaktiviteter eller bruken av den ene eller andre valuta er det neste tiltaket, så kan det klart beskrives som en økonomisk krigserklæring».

Halvert verdi på tyrkiske lira

Sanksjonene mot Tyrkia er rettet mot to statsråder. I tillegg kommer en fordobling av tollavgiftene på stål og aluminium. Det er i seg selv ikke en trussel for den tyrkiske økonomien. Men indikasjonen av at USA er klar til å innføre hardere sanksjoner mot den opphetede tyrkiske økonomien har vært nok til at den tyrkiske liraen har falt drastisk i verdi. Siden nyttår har den mistet nesten halvparten av sin verdi målt mot amerikanske dollar.

Det leder frem til den andre store endringen i amerikansk handelspolitikk:

– Spanske banker har lånt store summer til Tyrkia, og de kan havne i problemer dersom Tyrkia ikke kan betale tilbake pengene. Men det er et hensyn USA ikke lenger tar med i sin vurdering før finansvåpnene tas i bruk, sier Jens Ladefoged Mortensen.

Frem til slutten av juli truet USA også med importavgifter på europeiske biler – i tillegg til avgiftene på europeisk stål og aluminium som ble innført i vår.

Nullsumspill om handel

Den nye amerikanske fremferden skyldes at Trump og hans nærmeste rådgivere ikke har tro på den utbredte læren om at frihandel gir større vekst for alle involverte. I stedet ser de verdenshandelen som et nullsumspill hvor ethvert fremskritt for USAs rivaler skjer på USAs bekostning, påpeker Jens Ladefoged Mortensen.

– Trump og hans rådgivere erkjenner at den nye strategien kan koste på kort sikt, men at det på lengre sikt vil være til USAs fordel om man bremser andre lands økonomiske vekst. Spørsmålet er om de på et tidspunkt vil innse at det skaper flere problemer enn det løser, sier forskeren.

Det siste er det ikke mye som tyder på, om man skal dømme ut ifra den amerikanske debatten. Avgiftene mot Kina og sanksjonene mot Iran og Russland har bred støtte. Tiltakene mot Europa og Tyrkia er et mer delikat emne, men også her finnes det tilhengere. Noen ser til og med USAs nye økonomiske krigføring som en sårt trengt avløsning fra militær krigføring. Som den konservative spaltisten Michael Walsh skriver i avisen New York Post:

– Endelig svinger Trump-regjeringen den store kjeppen i form av tollavgifter og sanksjoner som et ikke-dødelig alternativ til diplomatiske eller militære inngrep.

USA har varslet nye avgifter og sanksjoner mot Kina, Russland, Iran og Tyrkia.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert