Chauvin ventes å få over 20 års fengsel for drapet på George Floyd

Fredag er det klart for straffeutmålingen mot den tidligere politimannen Derek Chauvin, som i april ble kjent skyldig for forsettlig drap på George Floyd.

Folk står og ser på og flere filmer pågripelsen av George Floyd 25. mai 2020. Videobeviset har spilt en viktig rolle i saken.
  • NTB-AP
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Afroamerikanske George Floyd døde mens Chauvin presset kneet sitt mot halsen og nakken hans i over 9 minutter under en pågripelse i Minneapolis 25. mai i fjor. Floyd var mistenkt for å ha brukt en falsk dollarseddel.

Den 21. april i år ble Chauvin kjent skyldig på alle tiltalepunkter, hvorav den mest alvorlige er forsettlig drap.

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om 30 års fengsel, mens strafferammen for de tre lovbruddene er henholdsvis 45, 25 og 10 års fengsel.

Flere advokater spår på forhånd at han vil bli dømt til 20–25 års fengsel, skriver Minneapolis-avisa StarTribune.

Sjelden hendelse

Det vil etter alt å dømme bli andre gang i moderne historie i delstaten Minnesota at en politimann blir sendt i fengsel for å ha drept en sivil person mens han har vært på jobb, skriver avisen videre.

Rettsmøtet finner sted i Hennepin distriktsdomstol klokka 13.30 lokal tid, klokka 20.30 norsk tid.

I rettsdokumenter omtales Chauvins handling som «ondsinnet» og et «forferdelig misbruk» av stillingen som politimann.

Dommer Peter Cahill har slått fast at det er flere straffeskjerpende forhold i saken, deriblant at Chauvin ikke fjernet kneet selv om Floyd flere ganger sa at han ikke fikk puste.

I alt fire politibetjenter deltok i pågripelsen, og alle fire har fått sparken og blitt tiltalt. Rettssaken mot de tre andre blir gjennomført senere.

Stor feiring

Da Chauvin ble kjent skyldig i april, ble avgjørelsen feiret av mange amerikanere som kjemper mot rasisme og politivold.

Floyd er verken den første eller siste svarte amerikaneren som er blitt drept som følge av brutal maktbruk fra politiets side etter at de er stanset etter mistanke om mindre lovbrudd.

Men ettersom Floyds dødskamp ble filmet av da 17 år gamle Darnella Frazier, og videosnutten delt i sosiale medier, førte hendelsen til masseprotester ikke bare i amerikanske byer, men også i andre deler av verden.

Frazier har senere fått Pulitzerprisen for videoen.

– Det endret meg. Det endret hvordan jeg ser livet. Det fikk meg til å forstå hvor farlig det er å være svart i USA, skrev Frazier på Facebook på årsdagen for Floyds død.

Som følge av masseprotestene har Black Lifes Matter-bevegelsen blitt kjent over hele verden, og ordene til Floyd, «I can't breathe», er blitt et slagord mot rasisme og politivold.

Publisert