Gardermoen kupper tapt trafikk fra distriktene

I 15 år har Gardermoen sett at landets øvrige flyplasser har tatt en stadig større andel av utenlandstrafikken. Men nå har trenden snudd. Den nye flypassasjeravgiften – som ble innført 1. juni i år – får noe av skylden.

Publisert Publisert

STYRKET: Tre av fire utenlandspassasjerer reiste via Gardermoen for 15 år siden. Så begynte de øvrige flyplassene å kapre en større andel av markedet. Men nå tar Gardermoen tilbake tapte andeler. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Knut-erik Mikalsen
  • Arnfinn Mauren
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

— Avgiften har gjort det mer utfordrende å få etablert nye ruter, spesielt med lavprisselskaper. For disse selskapene utgjør 80 kroner pr. passasjer en betydelig andel av billettprisen, sier forretningsutvikler Jill Skiftun ved Stavanger lufthavn.

Signalene er de samme fra flyplassledelsen ved flere andre flyplasser, som Sandefjord lufthavn og Bergen lufthavn.

Mange av utenlandsrutene fra disse flyplassene er ruter med lav frekvens, og disse kan være sårbare for avgiftsøkninger.

— Flyselskapene melder om at den nye passasjeravgiften gjør det vanskeligere å få lønnsomhet i rutene sine, så dette er et tema i dialogen med selskapene, forteller sjef for forretningsutvikling ved Bergen lufthavn, Aina Tysse.

SAS setter i gang den største flåtemoderniseringen sin 1980-tallet:

Les også

Den nye generasjonen SAS-fly har lynraskt wifi og bredere seter

Ikke lenger like dominerende

Lenge var Gardermoen dominerende på utenlandstrafikk. På begynnelsen av 2000-tallet reiste tre av fire utenlandspassasjerer fra Gardermoen.

Så begynte de andre flyplassene – i første rekke Bergen, Sola og Torp – å satse på direktefly til destinasjoner i utlandet.

Drahjelpen kom fra nye lavprisselskaper, ikke minst fra Norwegian.

Utenom rutene fra hovedflyplassen, var det i 2000 bare 30 direkteruter fra Norge til utlandet.

Lavprisselskapenes strategi bidro til å endre bildet. Ti år senere var antall direkteruter fra «de andre» flyplassene økt til 130. I fjor var tallet over 150.

TORP: Veksten i utenlandsturer fra flyplasser som Flesland, Sola og Torp (bildet) har flatet ut. Ifølge flyplassene er det blitt tøffere å få lønnsomhet i rutene. Foto: Peder Gjersøe, NTB scanpix

Som følge av dette sank Gardermoens andel av utenlandsmarkedet til 55 prosent, men nå har utviklingen snudd. Hovedflyplassen har tatt igjen noe av det tapte og har nå rundt 57 prosent av utenlandstrafikken.— Tilbudet på Gardermoen er blitt bedre og bedre. Samtidig er flere utenlandsruter ved de andre flyplassene blitt ulønnsomme og kuttet ut. Da har vi fått en overflytting til Gardermoen, forklarer forskningsleder Harald Thune-Larsen ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Han tror imidlertid ikke at flypassasjeravgiften har hatt noen stor innflytelse på denne trenden.

Det er også den korteste:

Les også

Dette er den dyreste forretningsruten i Sør-Norge

Opp på Gardermoen – resten ned

Hittil i år har utenlandstrafikken på Gardermoen økt med 4,5 prosent. Bergen og Trondheim har også en liten økning, men ser vi på tallene de siste månedene er tendensen tydeligere:

Utenlandstrafikken på Gardermoen økte i september med 2 prosent.

STØRRE: Den nye terminalutvidelsen skal gjøre Gardermoen i stand til å ta imot enda flere passasjerer. Foto: Camilla Flaatten

De ti andre store flyplassene i landet hadde med ett unntak en nedgang i utenlandstrafikken, flere av dem med 15–20 prosent.Passasjernedgangen henger sammen med flytilbudet.

Mens det har vært en økning i antall utenlandsfly til og fra Gardermoen, har disse flybevegelsene gått ned ved åtte av de ti største andre flyplassene. I praksis er det et resultat av rutekutt eller reduksjon i frekvens.

— En annen ting som har bidratt til utviklingen, er at returtransfer fra utlandet via Gardermoen til andre flyplasser i Norge er blitt lettere enn det var tidligere. Det er ikke lenger nødvendig å sjekke inn bagasjen på nytt, påpeker Harald Thune-Larsen i TØI.

Publisert
  1. Luftfart
  2. Oslo Lufthavn
  3. Fly