Kina ser nå Trumps handelskrig som en kamp om verdensherredømme

USAs nye straffetoll vil bli gjengjeldt, varsler styret i Beijing. Samtidig vokser mistanken om at Trumps handelskrig i realiteten har til formål å hindre Kina fra å gå forbi USA.

Publisert Publisert

SKIFTET SYN: I starten av handelskrigen var det en viss tro i Kina på at president Donald Trump bløffet og ikke ville gjøre alvor av å eskalere den såpass kraftig. Den troen er nå blitt kraftig svekket. Foto: AP

  • Per Thiemann
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Et avgjørende skifte er i ferd med å skje i Kinas syn på USAs handelskrig mot landet.

Hittil har kinesiske ledere sett på den amerikanske presidentens trusler om straffetoll som et ledd i en forhandling for å skape bedre balanse i handelen mellom de to landene. Det er i ferd med å endre seg etter at Trump natt til tirsdag gjorde alvor av sine trusler om straffetoll på kinesiske varer for ytterligere 200 milliarder dollar.

Kina meddelte tirsdag ettermiddag at landet vil gjøre gjengjeld ved å legge straffetoll på amerikanske varer for 60 milliarder dollar fra og med 24. september.

– Vi har understreket at forhandlingene er nødt til å skje på basis av likeverd, likhet og god tro, sa en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet tirsdag ifølge Financial Times og fortsatte:

– Men det USA har gjort, viser ingen oppriktighet og god tro overhodet.

Samtidig vokser mistanken i Beijing om at Donald Trump i virkeligheten bruker handelskrigen til å hindre Kina fra å overta USAs stilling som verdens største økonomi, mener eksperter.

– Etter Trumps siste meldinger å dømme er det ting som tyder på at denne konflikten inneholder mer enn USA hittil har gitt uttrykk for. Det ser i virkeligheten ut til å handle om at USA vil holde Kina nede, sier Kjeld Erik Brødsgaard, som er professor i kinesiske studier ved Copenhagen Business School.

Den utviklingen kan endre Kinas tilnærming til konflikten, mener han.

– Hvis Trumps hensikt er som Kina nå mistenker, så vil kineserne samle seg om sin leder, Xi Jinping, for da er det ikke lenger en handelskrig. Da er det en kamp om verdensherredømme.

Den oppfatningen deler sjefanalytiker Allan von Mehren, som analyserer Kinas økonomi for Danske Bank og nettopp har vendt hjem fra en rundtur i Kina.

Les også

USA innfører ny omfattende Kina-toll

Kina trodde at Trump bløffet

I starten av handelskrigen var det en viss tro i Kina på at Trump bløffet og ikke ville gjøre alvor av å eskalere den såpass kraftig, påpeker han.

– Men det er en leir i Kina hvor oppfatningen nå har skiftet til at den nye straffetollen skyldes at USA ikke vil la Kina vokse seg større enn USA. De ser handelskrigen som en del av en strategi for å bremse Kina, for å forhindre at landet kommer til å overta rollen som verdens største økonomi, sier Allan von Mehren.

At den oppfatningen nå brer seg i Kina vil ikke gagne Trumps forsøk på å få Kina til å gi etter for kravene hans, vurderer han.

– Trumps forhandlingsstrategi har vært å legge maksimalt press på sine motstandere, slik han kan få innrømmelser, men ingenting tyder på at han vil lykkes med det i Kinas tilfelle. På lang sikt sitter Kina med de sterkeste kortene, fordi de ligger an til å bli en større økonomi enn USA med tiden, uavhengig av om Trump innfører straffetoll mot dem nå, sier Allan von Mehren.

Den fordelen er Kina svært klar over, påpeker Kjeld Erik Brødsgaard:

– Oppfatningen er at Kina bare må vente 5–10 år, så er Kina så stor at USA ikke kan true landet.

Les også

Californias guvernør kaller Trump løgner og klima-kriminell

Både EU og USA har et horn i siden på Kina fordi landet har laget en strategi om å legge om økonomien sin til produksjon av høyteknologiske produkter frem mot 2025. Spesifikt går kritikken blant annet på at Kina vil benytte seg av massiv statsstøtte for å nå dette stadiet, noe USA og EU anser som en urettferdig måte å utkonkurrere selskapene deres på, som hittil har vært ledende på feltet.

I Kina har det vært noe kritikk av at Xi Jinping har satset for hardt på dette området, men det kan nå endre seg.

– Kineserne vil gjerne forhandle og har allerede kommet med en del innrømmelser, men landet vil ikke endre teknologistrategien sin. Etter Trumps nye meldinger ser man kravene om en endret teknologistrategi som et tegn på at Vesten mener at Kina ikke får utvikle seg slik Vesten selv har gjort, sier Allan von Mehren.

Selve ordlyden fra Donald Trump mot Kina kan også spille inn på at Kina nå vil være mindre villig til å gi etter for USAs krav:

– Hvis land ikke vil inngå rettferdige handelsavtaler med oss, vil de bli tollrammet! skrev Donald Trump på Twitter mandag, før han varslet at den nye straffetollen på 200 milliarder dollar ville bli aktivert.

Kina-medier fremstiller Trump som en tulling

Den tonen gjør i praksis at Xi Jinping ikke har noe valg, vurderer James Zimmerman, tidligere leder for USAs handelskontor i Kina.

– Å få kineserne til forhandlingsbordet bør handle om at ingen taper ansikt – ikke å slå seg på brystet, sier Zimmerman til Washington Post og fortsetter:

– Xi har ikke noe annet valg enn å stå på sitt.

En annen viktig faktor er at stemningen i Kinas middelklasse nå er i ferd med å skifte fra en kritisk holdning til egen regjering til å bebreide USA. Det sier kinaforsker Cheng Li fra den amerikanske tankesmien Brookings Institution til Washington Post.

– Middelklassen har vært kritisk overfor den kinesiske regjeringen, men nå som misnøyen har skiftet over mot USA, portretterer kinesiske medier Trump som grådig og tullete, sier Cheng Li.

Situasjonen er alvorlig for kinesisk økonomi. Med den nye straffetollen ventes Kinas årlige økonomiske vekst å falle til 5,6 prosent, spår analysefirmaet Oxford Economics ifølge Wall Street Journal.

Det er en høy vekst i forhold til Europa, men for Kina vil det være det laveste nivået på tre tiår og fall fra tidligere prognoser om en vekst på 6,5 prosent i 2018.

Da Kina innførte straffetoll på amerikanske soyabønner, begynte kineserne i stedet å kjøpe bønnene i Sør-Amerika. Det fikk prisen på amerikanske soyabønner til å stupe til fordel for europeiske bønder, som siden har kjøpt dem i massive mengder. Økonomer peker på dette som et eksempel på at verdenshandelen på enkelte områder ikke behøver å falle bare fordi Kina og USA fører tollkrig.

Alt er imidlertid langt fra rosenrødt i verken USA eller Kina. I USA advarer næringsorganisasjoner om at amerikanske forbrukere vil komme til å betale for Trumps nye straffetoll. I Kina har landets aksjemarked falt med nesten 24 prosent siden januar.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Klimaministeren tror sommeren har vært en vekker: – Flere skjønner alvoret nå

  2. Spørsmål og svar: Hva skjer nå for klimaet?

  3. Trump lover slutt på «krigen mot kull»

  4. Manafort vil samarbeide med Mueller

  1. Handelskrig
  2. USA
  3. Kina
  4. Donald Trump