Oljefondet tungt inne i selskap svartelistet av FN

Oljefondet har investert milliarder i 28 selskap som ifølge FN tjener penger på Israels ulovlige bosetninger på okkuperte Vestbredden og Golanhøydene.

Publisert Publisert

OKKUPERT: Nærmere 800.000 israelske bosettere bor i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. FNs sikkerhetsråd har slått fast at bosetningene er et brudd på folkeretten. Foto: Foto: AP / NTB scanpix

  • NTB-Nils-Inge Kruhaug

FNs menneskerettsråd ba i 2016 FNs høykommissær for menneskerettigheter om å utarbeide en rapport over selskap med virksomhet knyttet til israelske bosetninger.

Sikkerhetsrådet vedtok samme år en resolusjon som slår fast at bosetningene er ulovlige, og krevde at all byggeaktivitet i dem straks måtte stanses. Det har ikke skjedd.

Høykommissærens liste forelå alt i 2018, men ble etter kraftige protester fra Israel og USA ikke offentliggjort. Det skjedde først etter intens diplomatisk tautrekking i forrige uke.

Norge investerer

FNs «svarteliste» inneholder 112 selskap, de fleste av dem basert i Israel. En gjennomgang NTB har foretatt, viser at Statens pensjonsfond Utland, bedre kjent som oljefondet, har investert i 28 av dem.

Ved utgangen av 2018, samme år som FNs liste forelå, var verdien av oljefondets investeringer i disse selskapene på 19,5 milliarder kroner, går det frem av fondets nettside.

Dette var en økning på 107 prosent fra året før, da investeringene i selskap på FNs svarteliste var på 9,3 milliarder kroner.

I ETIKKRÅDET: Virksomhet i israelske bosetninger er med dagens retningslinjer ikke nok til å utelukke selskap fra oljefondet, sier Cecilie Hellestveit, som sitter i fondets etikkråd. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

I henhold til mandatet

– Vi investerer i henhold til mandatet fra Finansdepartementet, sier oljefondets pressevakt Line Aaltvedt til NTB.

Hun henviser til fondets etikkråd, som har i oppdrag å vurdere om investeringene er i tråd med vedtatte etiske retningslinjer, og om selskap eventuelt skal utelukkes eller settes under observasjon.

Cecilie Hellestveit, som er medlem av det regjeringsoppnevnte Etikkrådet, sier at de er kjent med FNs liste, og at oljefondet har investert i mange av selskapene på listen.

Skal gjennomgås

– Det å ha inntekter fra israelske bosetninger på okkupert område vil i seg selv ikke være grunnlag for utelukkelse. Det er virksomhetens karakter i forhold til okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd som vil være avgjørende, sier Hellestveit til NTB.

– Terskelen for utelukkelse fra oljefondet er høy, og Etikkrådet anser ikke at enhver form for tilknytning til israelske bosetninger på okkupert område skal være grunnlag for utelukkelse, sier hun.

– Listen blir nå gjennomgått av Etikkrådet for å vurdere om det er selskap på den som det er grunnlag for å undersøke nærmere, opplyser Hellestveit.

TOPPSJEFER: Oljefondet ledes av Yngve Slyngstad (til v.), men det er Hovedstyret i Norges Bank ledet av sentralbanksjef Øystein Olsen (til h.) som fatter vedtak om utelukkelse av selskap. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Etisk bevissthet

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har det overordnede ansvaret for oljefondet og fastsetter rammene for forvaltningen.

– Regjeringen er opptatt av etisk bevissthet i forvaltningen, understreker hans statssekretær Kari Olrud Moen (H).

To selskap er utelukket fra fondet på grunn av virksomhet i israelskokkuperte områder, og det er opp til Etikkrådet å avgjøre om andre selskap bryter retningslinjene, sier hun.

– Regjeringen har satt ned et utvalg som gjennomgår de etiske retningslinjene. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. juni, opplyser Olrud Moen til NTB.

ETIKKRÅDET: Finansmannen Johan H. Andresen leder Etikkrådet, som vurderer hvilke selskaper oljefondet ikke skal investere i. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Strider mot folkeretten

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har gjentatte ganger slått fast at de israelske bosetningene er ulovlige og strider mot folkeretten.

President Donald Trump ga likevel nylig Israel grønt lys til å annektere bosetningene, til protester fra blant andre Søreide.

– Enhver annektering av landområder ved bruk av makt er uakseptabel og i strid med folkeretten, slo hun fast.

Publisert