Denne turen er kun for tøffinger

Verden sett i fugleperspektiv har en egen tiltrekningskraft. Men turen er kanskje ikke spesielt egnet for folk med høydeskrekk.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

Stille, stille over rustrød ørken. Kun avbrutt av gassbrenneren som av og til blåser varmluft inn i ballongen – for å holde oss i luften. En ballongferd er både vakker og informativ.

Det er iskaldt. Klokken er 4. Solen er ikke i startgropen ennå på noen timer. Det er nettopp litt av poenget. Det gjelder å nå frem til "utskytningsrampen" i god tid før solen slår på lyset.

Kribling i magen før takeoff.

Vi dundrer gjennom namibisk, hardpakket ørkenvei. Det er mai, begynnelsen på vintertid i Namibia.

Ut ifra norsk målestokk, ikke så dramatisk – 25 varmegrader om dagen, kjølig om natten. Perfekt altså. Likevel, i kortbukser og en bomullsgenser og en jakke i åpen landrover – bikkjekaldt.

Turistklassiker

Sjakaler lunter over veien, insekter smeller mot ruten, fugler søker mot billyset og blir uvilkårlig innhentet av bilgrillen. Det er 90 km til ballongplassen fra lodgen jeg bor på i naturreservatet Namib Rand, sør i Namibia.

Ballongferd? Etter hvert en forslitt turistklassiker for Afrika-farere, men det er herlig også. Skrekkblandet fryd.

Vi ankommer sletten, stort åpent landskap, månen er liten, men synlig. Ballongriggerguttene er på plass og kommer dyttende på en tralle med det som er en sammenlagt ballong. Kurven står stor som et hellig monument alene midt på denne enorme sletten. Den veltes overende. Ballongen pakkes ut. Brettes ut så lang den er.

To store vifter startes for å blåse vanlig luft inn i ballongduken. Så slippes gassen til. Den lange, blå flammen ser imponerende ut der den skytes inn duken. Ballongens løftekraft avhenger av temperaturforskjellen mellom luften i ballongen og utenfor.

Les mer på Vagabond.no

Vindretninger

Det handler om vind og vindretninger. Det er ikke all verdens styremuligheter man har, men det gjelder å utnytte vinden og ta i betraktning at vinden har forskjellig retning på forskjellige høyder og over ulike plasser, først og fremst avhengig av topografien og av solens oppvarming av bakken. Så landingspunktet blir sånn cirka der vinden fører deg.

Vi svever over ørkenen Sossusvlei og ser rødglødende, høye dyner.

Med andre ord – sterk vind er ikke ideelt for ballongferd. Plutselig befinner du deg i São Paulo før du rekker å si Phileas Fogg.

Min umiddelbare innskytelse av ballongferd er; helt grusomt – aldri mer. Vi står i en tolverkurv, dvs. 12 passasjerer pluss fører. Delt inn i 4 kakestykker, 3 i hver. Jeg kommer sist og får den minst gunstige plassen, helt i ytterkant av kørja, innenfor står et hyggelig, forelsket italiener-par. Kurven er ikke høy. Jeg er høy.

Det vil si at det føles litt sånn passe å stå der i ytterkant og se landroverne bli til små lekebiler i løpet av et minutt. Gulp. Men de andre folkene; nederlendere, australiere og italienere virker avslappede nok og holder hodet kaldt. Selv føler jeg smilet mitt er sånn passe stivnet. Nåvel. Man venner seg jo til alt. Kaptein John aner uråd: – You all right, Anders? Og gliser fett.

Gløder i rødt

Vi svever over ørkenen Sossusvlei. Rødglødende, høye dyner. Tørkede elveleier som furer i et sprukkent ansikt. Og oryxantiloper som bykser over hardpakkede sletter. Men det har nettopp vært regntid, og vips så svever vi over grønne ørkensletter. Meterhøyt gress som amerikanske kornåkre. Et fantastisk syn her, i ørkenen!

Lyden av en ballong som våkner er det eneste som høres i ørkenen.

Ballongen er i nedstigningsmodus og sneier en sanddyne, vi jubler, vi går ned på kne og bøyer oss med hodet inn mot senter og holder fast i tau. Og ber til Gud om at alt må gå bra. Og, boing! sportslanding! som kaptein John kaller det når kurven deiser i bakken et par-tre-fire ganger før bakkemannskapet får fatt i tauene og fanget ballongen.

Og hva har man lyst på etter dette? Frokost. Men champagnefrokost? Herlig harry.

Og klokken drar seg mot 0730. Artikkelen har tidligere vært på trykk i reisemagasinet Vagabond.

Publisert
BT anbefaler

De som kuttet ut medisinene, hadde dobbelt så høy risiko for å dø

Når mennesker med schizofreni kutter ut medisiner, har de dobbel så høy risiko for å dø, viser stor pasientstudie fra…

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Fortsatt håp om å finne de savnede i live

  2. Hunder har markert i vann – dykkere på vei

  3. Brannvesenet har øvelse i Alver

  4. – Dette vil berøre mange

  5. Politiet med siste nytt om rednings­aksjonen

  6. Ni korona­smittede innlagt i Bergen