Svensk gjengkrig inn på sykehusene

Leger og sykepleiere på svenske akuttmottak blir truet av gjengmedlemmer og familien til skuddofre.

Publisert Publisert

DRAPSBØLGE: Gjengkrigen i Malmö har resultert i mange drap og skyteepisoder. Også sykehuspersonell som behandler skuddofrene utsettes for ubehagelige episoder. Foto: Jan Tomas Espedal, Aftenposten (arkiv)

  • Emil Arenholt Mosekjær
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Da et gjengmedlem på 21 år søndag kveld ble skutt og drept i den sørsvenske byen Malmö, møtte ikke politiet kun opp på gjerningsstedet. Også foran akuttmottaket, hvor 21-åringen ble fraktet med ambulanse, var politiet til stede.

Det var det god grunn til. Gjengkrigen og den voldelige kriminaliteten som plager byen ved Øresund, avgrenser seg nemlig ikke til verdenen utenfor sykehusveggene.

Dagens Nyheter beskriver hvordan urolighetene på gaten ofte følger med inn i sykehusgangene. Her går det ut over andre pasienter, samt personale som leger og sykepleiere, som opplever hets og trusler.

TRUET: Ansatte på akuttmottakene i Malmø blir truet av gjengmedlemmer. Foto: Drago Prvulovic, Scanpix (arkiv)

Flere truet

Mange har begynt å dekke til deler av navneskiltene sine med tape for å minimere risikoen for å bli oppsøkt ved sine private boliger. Flere har personlig opplevd å bli truet.

Niklas Fernö er sykepleier og avdelingsleder på akuttavdelingen i Malmö, hvor mange av ofrene for de over 100 skuddepisodene som byen hadde i løpet av 2017 blir anbrakt.

I hele Sverige var det samme år over 300 skuddepisoder, som resulterte i 135 sårede og 43 drepte.

Det er samme antall drepte som den danske hæren mistet i Afghanistan fra 2002 til 2013.

– Det er sjelden pasientene selv som er problemet. De har akkurat blitt skutt og har andre ting å tenke på. De pårørende kan imidlertid være stressende. Når reglene våre kolliderer med forventningene deres blir de lett aggressive, sier Niklas Fernö til Dagens Nyheter.

ÅSTEDET: I helgen ble enda en person drept på gaten i Malmö. Leger og sykepleiere som tar seg av ofrene utsettes stadig oftere for vold og trusler. Foto: Johan Nilsson, Scanpix

Truet med hjemmeadressen

Han forteller om en episode hvor en annen sykepleier skulle legge bandasje rundt hodet til en ung mann, men ikke klarte å få vennene hans til å forlate rommet.

Siden han driver vektløfting i fritiden ble Niklas Fernö tilkalt for å overtale de unge mennene. Han forsøkte å forklare dem at det var for vennens beste: Sykepleieren måtte ha arbeidsro, og smitterisikoen ble minimert hvis de gikk.

– Stemningen ble amper. Kroppsspråket deres endret seg og ble truende. En spurte om jeg visste hvem han var. «Helt ærlig er jeg likegyldig til hvem du er», sa jeg. «Jeg er kun interessert i vennen din, fordi han er vårt ansvar nå», forteller Niklas Fernö.

Da han endelig fikk dem til å forlate rommet, snudde en av dem seg, så på Niklas Fernös navneskilt og holdt opp mobilen sin.

– Er det deg? spurte han, mens han pekte på sykepleierens hjemmeadresse på skjermen.

Baseballkølle under sengen

Niklas Fernö har i dag en baseballkølle liggende ved siden av sengen sin.

Ifølge Sineva Ribeiro, lederen for Pleieforbundet, som blant annet organiserer sykepleiere, skal trusselen tas på alvor.

Forbundet forteller i medlemsbladet sitt om en episode fra august 2017, da to menn hadde blitt skutt i Stockholm – den ene døde. Da de ble brakt til Karolinska Universitetshospital i Solna, ankom en større gruppe personer.

Vold og trusler vanlig

Noen slapp forbi politiet og inn på avdelingen, hvor de oppførte seg såpass truende at personalet måtte evakueres.

I en undersøkelse foretatt av tidsskriftet «Fremtidens karrierer – sykepleier» blant 600 svenske sykepleiere, svarte 82 prosent at vold og trusler mot helsepersonell var et problem. 65 prosent svarte ja til at de selv hadde blitt utsatt for det.

– Frykten for virkelig å bli skadd er større i og med at vi får flere pasienter med tilgang på skytevåpen, forteller Sineva Ribeiro til Dagens Nyheter.

Hun understreker samtidig at daglige trusler for mange sykehusansatte, spesielt utenfor storbyene, like gjerne kan komme fra en svensk far i 40-årene som er sur fordi datteren ikke får hjelp.

– Ord kan være nok

Jasmina Karovic er sykepleier i Malmö, men startet karrieren sin i Bosnia under borgerkrigene i midten av 1990-årene. Broren hennes var blant krigens drepte.

Hun forteller at partene der nede i det minste hadde respekt for helsepersonell, noe hun ikke opplever nå. Det føles av og til som om et enkelt ord kan være nok til at du står i fare for å bli skadet, sier hun.

– Noen ganger blir jeg bare så sint. For dessverre er det som regel barn av utlendinger som lager bråk. Dette er et rolig land, en stille by. Du kan få en jobb og et liv, for i Sverige finnes alle muligheter. I stedet gjør du sånne dumme ting, sier Jasmina Karovic til Dagens Nyheter.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert