Juntaen møter motstand på nettet

I Myanmar står militærjuntaen overfor en uvant utfordring: Unge, ivrige nettbrukere som driver motstandskamp i sosiale medier.

Unge myanmarere leder an i demonstrasjonene mot kuppmakerne i Myanmar og bruker internett flittig, når det ikke er stengt av myndighetene, til å spre budskapene. Foto: AP / NTB

  • NTB-AFP
Publisert Publisert

«Eksen min er ille, men militæret i Myanmar er verre», sto det på en plakat i en av de mange protestene som har vært gjennomført etter kuppet.

Andre gjorde narr av hærsjefen Min Aung Hlaing, som leder juntaen.

«Min Aung Hlaing, jeg hater deg mer enn mensen», var budskapet på en plakat som ble holdt ut av et bilvindu.

Én ting er at demonstrantene spotter kuppmakerne i gatene. I 2021 blir vitsene i tillegg spredt over hele verden i en skog av sosiale medier og meldingstjenester.

En demonstrant har lagt seg ned på togskinner i byen Mandalay i et forsøk på å stanse togtrafikken i protest mot militærkuppet i Myanmar. Foto: AP / NTB

– Mobiliserer andre unge

Bilder av demonstrantenes plakater blir raskt lagt ut på diverse sosiale medier. Her blir de delt tusenvis av ganger, og kommentert av brukere i Hongkong, USA og mange andre deler av verden.

– Den yngre generasjonen er på Facebook, Tiktok, Instagram og Discord, hvor de mobiliserer andre unge, sier Htaike Htaike Aung til nyhetsbyrået AFP.

Hun leder organisasjonen Myanmar ICT for Development, som har base i Yangon og jobber for å fremme digitale rettigheter.

Htaike Htaike Aung beskriver kampanjene i sosiale medier som en ny og kreativ form for protest i Myanmar.

Disse demonstrantene ber USA og president Joe Biden om hjelp i kampen mot kuppmakerne. Foto: AP / NTB

Levde isolert

For ti år siden ville ikke slike protester vært mulig i landet som den gang ofte ble omtalt som Burma.

Landet var et militærdiktatur og i stor grad isolert fra omverdenen. Det fantes internettkafeer i de store byene, men regimet begrenset tilgangen til Facebook, Gmail og Skype.

Nord-Korea var det eneste landet i verden med færre mobiltelefoner enn Myanmar. Prisen for et sim-kort tilsvarte flere titalls tusen kroner.

Så begynte en forsiktig demokratiseringsprosess rundt 2011. Det statlige telemonopolet ble opphevet to år senere.

I løpet av kort tid ble Myanmar oversvømt av billige kinesiske smarttelefoner. Telenor fikk lisens til å operere i Myanmar, og det samme gjorde selskapet Ooredoo, med base i Qatar.

Tusenvis av demonstranter har i dagevis protestert mot kuppmarkene i Myanmar. Foto: AP / NTB

Kutter forbindelsen

Etter årevis i et «virtuelt mørke» strømmet myanmarerne til for å komme seg på nett. Prosessen gikk fort, og det dukket opp en rekke nye apper og nettbaserte tjenester.

I dag er Telenor en av de største mobiloperatørene i Myanmar og en viktig nettleverandør. Etter kuppet har selskapet gjentatte ganger vært nødt til å stenge eller begrense nettilgangen etter ordre fra juntaen.

Nettrettighets-forkjemper Htaike Htaike Aung tror likevel det blir svært vanskelig, om ikke umulig, å strupe nettilgangen på permanent basis.

På en plakat som har vært mye brukt i protestene i Myanmar de siste ukene, står følgende budskap: Militæret har lagt seg ut med feil generasjon.

Publisert
  1. Rohingya
  2. Myanmar

Les mer om dette temaet

  1. Telenor motsetter seg lovforslag fra militærjuntaen i Myanmar

  2. – Generalene kødder med feil generasjon

  3. Løslater over 23.000 innsatte i Myanmar

  4. – Vi er fanget mellom frykten for hva som vil skje om vi tar til gatene, og frykten for hva som vil skje om vi ikke gjør det

  5. Ransaket kontorene til Aung San Suu Kyis parti

  6. Protester i Myanmar for fjerde dag på rad

BT anbefaler

Syv nye vaksinestasjoner åpner i Bergen. Se når de ulike alders­gruppene kan få sprøyten.

Se når de ulike aldersgruppene er ventet å få vaksinen.

LES SAKEN