Ny FN-rapport: Slik kan klimakatastrofen avverges

– Det er nå eller aldri, sier leder i FNs klimapanel. Mandag lanserte forskerne løsninger på klimakrisen.

Mandag kom rapporten om hva som må gjøres for å løse klimakrisen.
Publisert: Publisert:

– Vi går i søvne mot en klimakatastrofe, sa FNs generalsekretær António Guterres nylig.

Mandag ettermiddag kom rapporten om hva som må gjøres for å løse klimakrisen.

Delrapporten kommer etter at forskerne i FNs klimapanel (IPCC) tidligere har vurdert kunnskapen om klimaendringene og den globale oppvarmingens konsekvenser.

Ifølge den nye rapporten kan 1,5-gradersmålet ryke allerede før 2030. Vi er nemlig på god vei til å bruke opp utslippsbudsjettet i løpet av det neste tiåret.

Her er noen av forskersvarene på hva verdenssamfunnet må gjøre for å nå klimamålene.

1

Hvor står vi og hvor går vi?

Aktivister krever økt satsing på solenergi under en klimademonstrasjon i Sveits 25. mars i år.

De aller fleste landene i verden fører nå en aktiv klimapolitikk, og mange land har også lykkes med å kutte utslipp.

Men det er ikke nok, advarer rapporten. Med de målene landene meldte inn før klimatoppmøtet i Glasgow sist høst, er vi på vei mot en global oppvarming på 2,8 grader i slutten av århundret.

Utslippskuttene må være i en helt annen skala og hastighet enn det verden har sett så langt.

Rapporten viser også tall for de historiske utslippene av klimagasser. Europa og Nord-Amerika har stått for nesten 40 prosent av utslippene så langt. Til sammenlikning har Afrika bidratt med 7 prosent.

Dette sier forskeren:

– Aldri før har verdens land gjort mer for å få ned klimaforurensingen. Tiltakene er likevel for få og svake til å hindre global vekst i utslippene. Men hadde det ikke vært for all klimapolitikken, ville utslippene vært mye høyere, sier Elin Lerum Boasson, forsker ved Cicero og en av hovedforfatterne bak kapittelet om nasjonal politikk.

2

Hvor må det kuttes? Overalt.

En stålfabrikk i Anshan i Kina i juni 2014. Verdens byer kan bli en motor i klimaomstillingen, heter det i rapporten.

– Det er nå eller aldri dersom vi ønsker å begrense global oppvarming til 1,5 grader, sier Jim Skea, en av lederne for arbeidet med delrapporten.

– Uten umiddelbare og omfattende utslippskutt i alle sektorer vil det være umulig.

Ifølge FN-panelet må utslipp av klimagasser nå toppen før 2025 og deretter reduseres raskt dersom global oppvarming skal begrenses til to grader eller mindre.

For å nå Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, har verden tre tiår på seg til å nå netto nullutslipp av klimagasser. Allerede innen 2030 må utslippene kuttes med 43 prosent sammenliknet med 2019.

Ifølge forskerne har alle sektorer mulighet til å kutte minst halvparten av sine utslipp på denne tiden. Det krever imidlertid omfattende omlegging innen alt fra energiproduksjon og industri til transport og forbruk.

Som en gulrot peker rapporten på at mange kuttstrategier også kan bidra til å nå verdens bærekraftsmål – og gjøre samfunn bedre i stand til å tåle de klimaendringene som uansett kommer.

Dette sier forskeren:

– Det er umulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader uten omfattende endringer i klimapolitikk, sier Glen Peters, hovedforfatter om utslippsbaner og forsker ved Cicero (Senter for klimaforskning).

– For å stabilisere temperaturen må CO₂-utslippene ned til netto null. Det betyr at utslippene av klimagasser ikke kan være høyere enn opptakene. Desto lenger vi venter, jo høyere vil temperaturen stabilisere seg.

3

Fornybar-revolusjonen må rulle videre

Nok et solpanel under montering, her utenfor den spanske hovedstaden Madrid.

Prisen på fornybare energikilder som sol og vind, og batterier, har stupt det siste tiåret. Økt satsing på grønn energi og elektrifisering er helt påkrevd hvis klimamålene skal nås. Det samme gjelder energieffektivisering og bruk av energibærere som hydrogen, ifølge rapporten.

Transportsektoren trekkes også frem. Elektriske kjøretøy som lades med lavutslippsteknologi har det største potensialet for utslippskutt. Forbedringer i batteriteknologi kan også bidra til elektrifisering av tungtransport.

For fly, skip og landbasert godstransport vil hydrogen og bærekraftig biodrivstoff med lavt klimaavtrykk være viktig for å redusere utslipp.

Men samtidig advares det mot storstilt produksjon av biodrivstoff som kan skade naturmangfoldet, slik tilfellet er ved plantasjebasert produksjon av palmeolje.

Dette sier miljøsjefen:

– Det finnes mange gode, kostnadseffektive løsninger for å kutte i utslipp og øke opptak. Denne rapporten er en slags global klimakur, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i en pressemelding.

4

Fossilalderen må snart avsluttes

Utslippene fra forbrenning av olje og gass må kuttes drastisk de kommende tiårene, fremgår det av rapporten fra FNs klimapanel.

Hvis verden skal klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må den globale bruken av kull, olje og gass kuttes med henholdsvis 95 prosent, 60 prosent og 45 prosent innen 2050, fremgår det av rapporten.

Uten bruk av karbonfangst- og lagring (CCS) må reduksjonene bli enda større.

Nesten all elektrisitet i 2050 må også komme fra null- og lavutslippsteknologier som fornybar energi eller fossil energi med CCS.

Fortsetter vi å bygge mer fossil infrastruktur, vil det låse oss til høyere utslipp i fremtiden, mener forskerpanelet.

5

Må vi hente CO₂ tilbake fra atmosfæren for å lykkes?

Dette anlegget til Climeworks AG i Sveits fanger og fjerner CO₂ fra atmosfæren.

Ja, sier FNs klimapanel.

Det utvikles nå teknologi som suger CO₂ direkte ut av luften. Ifølge rapporten kommer vi ikke utenom storstilt satsing på slik fangst og lagring.

En rekke utslipp vil nemlig være vanskelig å kutte helt ut, blant annet innen luftfart, shipping, landbruk og industri.

I tillegg til mer tilrettelegging for CO₂-opptak i naturen, peker panelet derfor også på fangstteknologi som en nødvendighet i alle scenarioer. Det vil kreve mer forskning, utvikling og risikokartlegging.

Mer spektakulære former for klimamanipulering, eller såkalt geoengineering, blir ikke fremhevet som aktuelle løsninger. Kreative ideer som kunstige trær, speil i verdensrommet og svovelangrep i atmosfæren har tidligere vært lansert som løsninger i klimakampen.

6

Må utslippskutt gå på bekostning av økonomisk vekst?

De 10 prosent rikeste husholdningene i verden står for mesteparten av de globale klimautslippene.

Nei. Det er fullt mulig å kutte utslippene av klimagasser uten at det går på bekostning av økonomisk utvikling, ifølge klimarapporten.

24 land har gjort dette over en periode på mer enn ti år og enda flere land (43 av 166) har klart å stabilisere eller redusere de forbruksbaserte utslippene uten at det har gått ut over veksten i bruttonasjonalprodukt pr. innbygger (BNP).

En halvering av klimagassutslippene innen 2030 kan oppnås med tiltak som koster mindre enn 100 dollar pr. tonn CO₂-ekvivalenter.

Det finnes nok kapital på verdensbasis til å finansiere det grønne skiftet, men det er to problemer: Det investeres for lite i utslippsreduserende tiltak og tilpasning, og altfor lite i utviklingsland.

Dette sier forskeren:

– Dagens investeringer i klimatiltak er ikke tilstrekkelig og det største gapet mellom behov og pengestrømmer finner vi i utviklingsland og klimatilpasningstiltak. Hvis 1,5-gradersmålet skal nås, vil behovet for kapital i 2030 være tre til seks ganger høyre enn dagens investeringer, sier Christa Clapp, Cicero-forsker og en av hovedforfatterne bak kapittelet om klimafinans.

7

Både byer og bygder må bidra

Miljøvennlige og energinøytrale bygninger med planter fremheves som viktige bidrag i klimarapporten.

I forrige delrapport anbefalte FNs klimapanel at opptil halve jordkloden bør vernes, blant annet for å sikre mer opptak av CO₂ i naturen.

Tilrettelegging for økt CO₂-opptak i skog, myr og våtmark vektlegges stadig, blant annet fordi det også vil styrke artsmangfold og bidra til å sikre tilstrekkelig mat og vann.

Samtidig understreker panelet at tiltak innen skogdrift, jordbruk og annen arealbruk ikke kan kompensere for forsinkede utslippskutt i andre sektorer.

Til gjengjeld pekes det på store muligheter for utslippskutt i storbyer og andre tett befolkede områder. Det kan blant annet oppnås ved å legge til rette for sykling og gange, innføre energieffektiv transport, fylle ledige areal med planter, utvikle klimanøytrale byggemetoder og energinøytrale bygninger.

Rundt 70 prosent av globale utslipp knyttes til urbane områder, samtidig skal det være mulig for både eksisterende og nye byer å oppnå netto nullutslipp.

Kilder: FNs klimapanel (IPCC), Miljødirektoratet, Cicero Senter for klimaforskning.

Publisert: