Cubanske flyktninger skal behandles som alle andre

Den amerikanske presidenten tar et oppgjør med flere tiårs migrasjonspolitikk for å sementere normaliseringen av forholdet mellom USA og Cuba.

Publisert Publisert

SISTE HILSEN TIL CUBA: President Barack Obama har gjort mye for å normalisere forholdet mellom USA og Cuba. Denne uken tok han et grunnleggende oppgjør med flere tiårs migrasjonspolitikk overfor Cuba. Foto: Desmond Boylan / TT / NTB Scanpix

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Flyktende cubanere skal ikke lenger regne med å få automatisk asyl i USA, selv om de når frem til den amerikanske kysten.

Som en av sine siste gjerninger som president, og som ledd i normaliseringen mellom de to landene han selv iverksatte, har Barack Obama radikalt endret cubanernes særstilling og dermed endret flere tiårs politikk.

«Med umiddelbar virkning vil cubanere som ulovlig prøver å komme seg inn i USA og ikke har rett til humanitær bistand, bli deportert i henhold til amerikansk lovgivning. Ved å ta dette skrittet likestiller vi cubanske migranter med migranter fra andre land», sto det i en erklæring fra Obama torsdag kveld.

Dramatisk oppgjør

De nye reglene er et drastisk oppgjør med en politikk som hittil har tillatt cubanske flyktninger – som når frem til USA illegalt og uten visum – å bli i landet, mens cubanere som blir stoppet på havet returneres til Cuba.

Denne praksisen, som kalles «tørre føtter/våte føtter» og ble innført av president Bill Clinton i 1995 etter en stor cubansk flyktningstrøm året før, har fått titusenvis av cubanerne til å prøve lykken – ofte med livet som innsats.

Inntil 1995 fikk bare cubanere som kom lovlig til USA innvilget asyl, og den cubanske regjeringen har hele tiden hevdet at Clintons politikk førte til livsfarlig flukt fra øystaten, og krevde at USA endret politikk.

Månedslange forhandlinger

Ifølge Obamas erklæring har den cubanske regjeringen godtatt å ta imot sine avviste borgere på samme måte som den hittil har mottatt cubanere som har blitt stoppet på havet. Til den amerikanske radiostasjonen NPR sier personer i Det hvite hus at avtalen har blitt forhandlet gjennom mange måneder.

Etter at Barack Obama og Cubas president Raúl Castro i desember 2014 samtidig erklærte at de ville iverksette en normalisering av det kjølige forholdet mellom de to landene, har den ulovlige flyktningstrømmen fra Cuba mot USA økt dramatisk.

Med forventning om at normaliseringen nettopp ville bety stopp for den cubanske særstillingen i USA har titusenvis av cubanere prøvd å nå frem. Over 43 000 cubanere ankom USA bare i 2015, ifølge tall fra den amerikanske kystvakten. Tallet var 78 prosent høyere enn året før.

Cubanere som ankommer USA ulovlig har inntil nå kunnet søke om permanent oppholdstillatelse etter ett år og én dag i landet.

20.000 årlig

Under en pressekonferanse torsdag kveld forklarte den amerikanske sikkerhetsrådgiveren Ben Rhodes at den nye politikken har til hensikt å stoppe økningen i cubanske migranter og normalisere migrasjonspolitikken generelt, slik at cubanere behandles som alle andre. Rhodes sa også at det er Obamas oppfatning at endring på Cuba skal komme fra cubanerne selv.

– Det er viktig at Cuba fortsetter å ha en befolkning som også omfatter unge og dynamiske mennesker. Det er de som skal igangsette utviklingen og holde Cuba forbundet med resten av verden, sa han.

Cubanere i USA beholder samtidig retten til familiegjenforening, ved at USA fortsatt planlegger å utstede 20.000 visum årlig til cubanere.

Leger og helsearbeidere

Endringen av den amerikanske migrasjonspolitikken overfor Cuba gjelder også et annet kontroversielt program som hittil har tillatt cubanske leger og helsearbeidere å hoppe av til USA med mulighet for automatisk oppholdstillatelse.

Det gjelder de mange tusen legene og andre profesjonelle helsearbeidere som Cuba har sendt som hjelpearbeidere til andre land, og som senere har hoppet av som følge av programmet som ble innledet under George W. Bush i 2006.

Denne politikken har skapt konstante gnisninger mellom USA og Cuba, som mente at programmet la til rette for hjerneflukt. Mellom 2005 og 2015 hoppet over 8.000 cubanske leger av til USA. Bare i fjor var tallet 1.663, ifølge tall fra amerikanske immigrasjonsmyndigheter.

«USA og Cuba jobber sammen om å bekjempe sykdommer som er til fare for våre borgeres liv og helse. Ved å gi en særstilling til cubanske leger har dette programmet motarbeidet denne innsatsen og potensielt skadet det cubanske folk. Cubanske helsearbeidere kan fortsatt søke asyl ved amerikanske ambassader og konsulater verden over i henhold til gjeldende regler», sto det i erklæringen fra Det hvite hus.

Blandet mottakelse

Ifølge avisen El Nuevo Herald fikk nyheten en svært blandet mottakelse blant eksilcubanerne, spesielt i Miami.

– Nå har president Obama igjen funnet en måte han kan frustrere det cubanske folkets demokratiske forhåpninger på og samtidig bøye seg for Castros regime. Det er skammelig, sa den republikanske senatoren og eksilcubaneren Maria Díaz-Balart til avisen.

Miamis borgermester Tomas Regalado, som også er av cubansk herkomst, kalte tiltaket «Obamas avskjedsgave til Castro».

Imidlertid er ikke alle eksilcubanere uenige med den nye politikken. For eksempel har den eksilcubanske organisasjonen FNCA (Fundacíon Nacional Cubanoamericana) ofte kritisert migrasjonspolitikken overfor Cuba for å være urettferdig og for å virke mot sin hensikt, som er å se et demokratisk Cuba.

– Flukt ikke løsningen

«Løsningen på det cubanske problemet kan ikke finnes andre steder enn på selve Cuba, og kan kun oppnås gjennom cubanernes egen vilje. Flukt er ikke en løsning», sto det i en pressemelding fra organisasjonen fredag.

Offisielle tall fra den cubanske regjeringen anslår at rundt 660 000 cubanere har emigrert siden den store fluktbølgen i 1994, da unge og eldre cubanere kastet loss med kurs mot USA på bildekk og hjemmelagde tømmerflåter. Amerikanske eksperter mener at tallet er nærmere en million.

Normaliseringen av forholdet mellom USA og Cuba har så langt medført at de to landene har fått vanlige ambassader hos hverandre, og som den første amerikanske presidenten på 88 år besøkte Obama Cuba.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert