Svenskene frykter gluten mer enn Putin

Enhver frisk svenske skal hamstre klær, mat og vann, slik at de kan overleve i syv dager uten hjelp fra staten, lyder en ny anbefaling fra Försvarsberedningen.

Publisert Publisert

GODT UTVALG: Hyllene hos Ica bugner av matvarer, men svensker flest bryr seg lite om Försvarsberedningens råd om å hamstre i tilfelle Russland skulle gå til militært angrep mot vår söta bror. Foto: Nejad Arash

  • Sebastian Stryhn Kjeldtoft
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I Öresund-regionen tar man imidlertid ikke trusselen fra Russland særlig alvorlig.

Riksdagen oppfordrer svenskene til å forberede seg på krig, og da er det jo neppe dumt at stadig flere supermarkedet bevæpner kundene sine med laserpistoler.

De henger til fri bruk ved inngangen til supermarkedet ICA Maxi i Malmö. Med høylytte piiip avfyrer pistolene fotoner med lysets hastighet mot butikkvarene. En gammel dame – raskere enn sin egen skygge – skyter blink mot et tårn av kokosmelk. Idet hun kommer til utgangen regner pistolen helt automatisk ut hva hun har kjøpt.

Bryr seg ikke

Bortsett fra litt skytetrening vil det imidlertid være en overdrivelse av breitbartske dimensjoner å påstå at shopperne i Malmö tar Riksdagens rapport på alvor.

– Jeg har hørt om rapporten, men inntrykket mitt er at reaksjonen fra borgerne har vært veldig svak. Veldig svak, sier Calle Stockenberg, butikksjef i ICA Maxi.

– Disse rapportene kommer med jevne mellomrom. Også for 15 år siden var det på dagsordenen. Vi hadde en statsminister ved navn Carl Bildt, og faren hans hadde hele garasjen full av overlevelsesgreier. Boksmat, gass, oljeflasker. Alt. Vi har levd med dette ganske lenge.

Öresund er truet

Öresund-regionen er et av områdene som er i faresonen hvis russerne invaderer. Det skriver Försvarsberedningen, en kommisjon som er nedsatt av og rapporterer til den svenske regjering, i sin nye rapport fra desember.

Vurderingen går konkret ut på at et væpnet angrep fra Russland mot Sverige ikke kan utelukkes. Derfor oppfordres svenskene til å hamstre mat, vann, klær og medisin i tilfelle katastrofen oppstår.

– Försvarsberedningen mener at individet selv har et ansvar under kriser og krig, og derfor foreslås det at individer skal forberede seg slik at de er i stand til å klare seg selv i en uke uten offentlig hjelp, skriver kommisjonen i sin rapport.

Alt som før

Den type gratisreklame er imidlertid ikke noe som får laserpistolene til å zappe løs i Malmö.

– Vi har ikke lagt merke til det. Handlemønstrene er akkurat som før, sier Calle Stockenberg fra ICA Maxi.

Han viser Politiken rundt i supermarkedets indre. Endeløse rekker av «remuladsås», «saltada skruvar», «snabbnudlar», «mexicansk tacopaj», «hushålsost» på tube, «baconost» på tube, «blåskimmelost med julekrydder» … på tube.

– De eneste som hamstrer er glutenallergikerne! sier Calle Stockenberg, og peker ned mot hyllen av glutenfrie produkter. Han rynker øyenbrynene.

– Ganske mange av dem er dansker. Det er ikke bare nøttene, også pastaen vår og laktosefri produkter. Er det billigere her enn i København, eller hvordan har det seg? Hva er det med dansker og gluten?

Russerne provoserer

Det siste året har Sverige vært utsatt for en rekke cyberangrep, som Russland mistenkes for å stå bak. 12. oktober ble all togtrafikken i Sverige rammet av forsinkelser i 24 timer, fordi de elektroniske signalsystemene ble digitalt overbelastet.

Cyberangrep er et sentralt punkt i Försvarsberedningens rapport. Og det gjør også inntrykk, innrømmer Katarina, en svensk kvinne på noen-og-førti, som ikke ønsker etternavnet sitt i avisen.

– Da togene ble forsinket var det en stor nyhet. Og når russerne krenker svensk luftrom, skaper det også overskrifter i avisene. Men to-tre dager senere er det glemt igjen. Folk er ikke så veldig opptatte av det, sier Katarina og tripper ved hurtigkassen.

Hun tar trusselen fra Russland alvorlig, men ikke så alvorlig at hun rent faktisk kjøper inn mat og vann til syv dager, selv om svenske myndigheter anbefaler det.

– Jeg hørte om rådet i en notis. Når regjeringen selv ikke gjør et stort nummer ut av det, gjør heller ikke innbyggerne det, sier Katarina.

Mer til forsvaret

Hamstringsrådet kommer et halvt år etter forsvarsforliksutvalget i Riksdagen enige om å bevilge 500 millioner svenske kroner ekstra til forsvarsbudsjettet i 2017. Regjeringen lover mer penger i 2018.

Derfor ser Katarina også rådet i lys av overbudspolitikken hun mener gjennomsyrer svensk forsvarspolitikk.

– Jeg tror opposisjonspartiene – som alltid – vil kreve at regjeringen bruker enda flere penger på å forsvare Sverige. Det er nok fordi vi ikke er i Nato. Uansett hvilken regjering vi har, er opposisjonen alltid negativ og krever en større innsats på forsvar.

– Så det ligner innvandringspolitikken i Danmark?

– Ja. «Da vi hadde makten gikk alt så mye bedre». Den slags.

En usikker verden

Dypt nede, bak disken med culottestek, er det imidlertid tegn på frykt.

Ektemann Lars Bevik går to skritt bak sin kone. Hun henter matvarer fra kjøledisken, han analyserer verdenssituasjonen.

– Det er bra at Försvarsberedningen tar truslene på alvor, for det virker som om hele verden har gått av skaftet. I dag kan man ende opp med verdenskrig på grunn av en Twitter-krangel, sier Lars Bevik og klukker.

– Det har ikke akkurat hjulpet med han presidenten (Trump, red.) eller han Rocket Man (Kim Jong-un, red.). De kjemper om hvem som har den største … atomknappen å trykke på.

Ifølge NRK har Sverige siden den kalde krigen redusert sin stående hær med 90 prosent, mens flyvåpenet og marinen er redusert med 80 prosent. Lars Bevik synes det er fornuftig at Sverige igjen nå ruster opp.

– Det er fint at de styrker forsvaret nå. Men i virkeligheten handler det om man reduserte det for mye. Den typen svingningen forekommer. Det går opp og ned, sier han.

– Jeg har faktisk hørt om flere som har begynt å hamstre mat og vann i det siste.

– På grunn av Försvarsberedningens rapport?

– Nja … Mer fordi det begynner å snø.

204 år siden krigen

Laserpistolene legges tilbake i hylstrene. Når man befinner seg på et supermarked med 20 forskjellige typer pizzaer, i et land som ikke har sett krig siden felttoget mot Norge for 204 år siden, er det lett å gjøre narr av «trusselen fra Russland».

Riksdagen tar det på alvor. Man har gjeninnført verneplikten, økt forsvarsbudsjettene, ruster opp militæret. For et år siden begynte man å trene offentlige ansatte i å opprettholde staten i krigstid.

Sverige har også begynt å igjen militarisere Gotland, den store proppen i Østersjøen. Ifølge NRK skal en styrke på 300 mann settes inn for å bremse russerne. Under den kalde krigen huset øyen imidlertid fem regimenter og 25.000 soldater.

Derfor ler butikksjef Calle Stockenberg litt av situasjonen:

– Russland har alltid vært en trussel mot nordiske land. Det er det ikke noe nytt ved. Og angriper de, utgjør det ingen forskjell at vi har 300 soldater mer eller mindre på Gotland. Derfor synes jeg vi bør fokusere på våre nasjonale problemer i Sverige. Forholdet vårt til Russland løser vi best gjennom diplomati.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Navalnyj vil utfordre Putin i 2018

  2. Svensk tabberaner ble 500 kroner fattigere

  3. Mann døde etter å ha plukket opp en angivelig håndgranat ved T-banestasjon i Sverige

  4. – Pågrepet etter supermarked-bombe i St. Petersburg

  1. ICA
  2. Sverige
  3. Forsvarspolitikk