Iran trapper opp atomprosjektet

Iran har skaffet seg ny avansert teknologi for anrikning av uran. Landet vil i løpet av få måneder kunne skaffe seg nok anriket uran til et atomvåpen.

Publisert Publisert

NYBYGG: Her bygger Iran sin andre atomreaktor i Bushehr. Foto: Atomic Energy Organization of Iran/AP/NTB Scanpix

  • Anders Jerichow

Kan forholdet mellom USA og Iran bli verre? En iransk general er myrdet. En amerikansk base i Irak er angrepet med iranske missiler. Et sivilt passasjerfly er skutt ned med 176 dødsofre. Hvordan kan det bli verre?

Samtidig med at den aktuelle krisen tilspisses, har avtalen mellom Iran og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland rett og slett brutt sammen.

Den tiden det nå kan ta Iran å sette seg i stand til å bygge et atomvåpen, er dessuten dramatisk forkortet – fra ett år og kanskje ned til to måneder.

Iran sier de slett ikke er interessert i et atomvåpen. USAs president, Donald Trump, som har trukket USA ut av atomavtalen, sier at USA ikke vil tillate Iran å skaffe seg et atomvåpen. Også Israel lover å hindre Iran i å sette seg i stand til dette.

Samtidig oppfordret EU, Frankrike, Storbritannia og Tyskland sist helg Iran innstendig om å overholde avtalen fra 2015.

Men Iran har etter drapet på Qasem Soleimani, sjefen for Revolusjonsgardens Quds-styrke, erklært at prestestyret ikke lenger føler seg forpliktet av atomavtalen.

DEMONSTRASJON: Regimevennlige demonstranter har her satt fyr på en figur som forestiller Storbritannias ambassadør Rob Macair og det amerikanske flagget i protest mot drapet på general Qasem Soleimani. Foto: Vahid Salemi, AP/NTB Scanpix

Hele ideen med atomavtalen var at Iran i ti år skulle forpliktes til ikke å skaffe seg atomvåpen. Konkrete tak på Irans lagre og anrikning av uran skulle sikre at det ville ta over et år for iranerne å skaffe seg tilstrekkelige mengder av anriket uran til å gi det militært potensial. FNs atomenergibyrå, IAEA, skulle ha adgang til inspeksjon i avtaleperioden.

Iran sier at de stadig er klar for å gi atomavtalen en ny sjanse, hvis EU vil beskytte iranerne mot tapene landet lider etter at Trump i fjor trakk USA ut av avtalen og gjeninnførte sanksjoner mot landet.

Problemet er at EU verken kan eller ønsker dette. EU, med Frankrike og Tyskland i spissen, er nå urolige for at Iran nå er i ferd med å undergrave avtalens hensikt: begrensningene over landets atomprosjekt.

Olli Heinonen, tidligere finsk visesjef for IAEA, sier til den israelske avisen Jerusalem Post, at Iran fra utgangen av januar kanskje bare er to måneder fra det punkt hvor landet selv kan avgjøre om de ønsker et atomvåpen.

Akkurat nå krangler USA og Iran om andre spørsmål. Men bakenfor ligger en risiko for at Iran i ly av den nåværende krisen trapper heftig opp på sin anrikning av uran, og for at USA eller deres allierte, Israel og Saudi-Arabia, gjør seg klare for å legge Irans atomanlegg i grus.

Begge deler vil dramatisk øke risikoen for storkrig.

Iran har siden juli i fjor anriket mer uran enn avtalen tillater. Nå i januar har prestestyret, ifølge Heinonen, tatt i bruk nye avanserte sentrifuger som kan anrike uran med hittil usett hastighet.

De europeiske stormaktene har bedt Iran om å holde seg til avtalen. Prestestyret i Teheran sier at de er klare for når som helst å vende tilbake til avtalen – om det gir mening å si – dersom europeerne kompenserer for USAs strenge sanksjoner.

Det vil Europa få vansker med å gjøre. Færre og færre internasjonale selskap ønsker å handle med Iran, fordi det vil risikere å hindre deres adgang til det amerikanske markedet og det amerikanske banksystemet.

Irans oljeproduksjon var etter atomavtalen igjen kommet opp på en eksport av to millioner fat olje om dagen, men er nå helt nede på 300.000 fat på grunn av amerikansk press på mulige kjøpere. Ifølge det internasjonale pengefondet, IMF, ligger Iran i år an til en økonomisk tilbakegang på hele 9,5 prosent.

Trump tilbyr Iran forhandlinger om en ny atomavtale, men fastholder sin kritikk av at den nåværende avtalen er midlertidig. At den ikke begrenser Irans utvikling av avanserte missiler. At den ikke forplikter Iran til å holde seg ute av den arabiske verdens konflikter, og at den ikke gir adgang til inspisering av alle Irans militære anlegg.

Irans prestestyre føler seg snytt. Og faktisk har Iran IAEAs ord på at prestestyret inntil i fjor sommer overholdt sin del av avtalen, mens USA i strid med avtalen har gjeninnført nye økonomiske sanksjoner og svekket Irans økonomi.

De nye sentrifugene gir Iran en mulighet som det kanskje vil utnytte, kanskje ikke. Atomavtalen er ute av kontroll. Iran føler seg ikke lenger forpliktet av avtalen, og IAEA har ikke mulighet til å kontrollere Irans nye teknologi.

Spørsmålet er om prestestyret vil sørge for å anrike tilstrekkelig med uran i militært relevant omfang, og om Iran allerede har missilteknologi kapabel til å bære atomvåpen.

Spørsmålet på USAs, Saudi-Arabias og Israels side er om de vil bruke militære midler for å sikre at Iran ikke får muligheten.

I mellomtiden vokser de folkelige frustrasjonene i Iran over at USA tillot seg å drepe Qasem Soleimani, samt over prestestyrets forsøk på å dekke over nedskytingen av det ukrainske passasjerflyet utenfor Teheran på onsdag. Denne krisen kan imidlertid på sikt avløses eller overdøves av konflikten om landets atomteknologi.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Slik er den nye sjefen for Irans spesial­styrker

  2. Dette kan bety slutten for atom­avtalen med Iran

  3. Trumps egenrådige stil og uvitenhet sjokkerer generaler

  4. EU skal bruke 10.000 milliarder på klima

  1. Atomvåpen
  2. Iran
  3. USA
  4. EU
  5. Israel