Valget i Italia: Ytre høyre-trio kan få halvparten av stemmene

Ytre høyre-trioen Italias Brødre, Ligaen og Fremad Italia ligger an til å vinne en komfortabel seier i valget i Italia i helgen. Øverst troner Giorgia Meloni.

Giorgia Meloni ligger an til å bli Italias første kvinnelige statsminister. Hun er leder for det høyrepopulistiske partiet Italias Brødre (Fratelli d'Italia). Her er hun under et valgkamparrangement i Ancona på Italias østkyst i august.
  • NTB
Publisert Publisert

Med kun dager igjen til det italienske parlamentsvalget, tyder alt på at Italias Brødre (Fratelli d'Italia, FID) blir den store valgvinneren.

Partiet frontes av den 45 år gamle alenemoren Giorgia Meloni, som kan bli Italias første kvinnelige statsminister. Ikke siden diktatoren Benito Mussolini grep makten i 1922, har Italia vært styrt av en leder fra ytre høyre.

De siste meningsmålingene fra 11. september viser at FID kan få så mye som 24 prosent av stemmene i valget. Til sammenlikning var det kun fire prosent av velgerne som stemte på partiet i 2018.

Dedikerte tilskuere veier med flagg under et valgkamparrangement for Italias Brødre (Fratelli d'Italia) i Ancona på Italias østkyst i august.

Trio

FID inngår i en ytre høyre-koalisjon sammen med Matteo Salvinis sterkt innvandringskritiske parti Ligaen (Lega) og eksstatsminister Silvio Berlusconis parti Fremad Italia (Forza Italia, FI). Disse tre partiene ligger samlet an til å få 46 prosent av stemmene i søndagens valg.

Det ser langt dårligere ut for koalisjonen på venstresiden, med Det demokratiske partiet (Partito Democratico, PD) i spissen, som kun får 28,5 prosent av stemmene i samme meningsmåling. Femstjernersbevegelsen havner på 13 prosent.

Matteo Salvinis parti Ligaen (Lega) har dannet en koalisjon sammen med Italias Brødre og Fremad Italia. De tre partiene ligger an til å få nærmere halvparten av stemmene i det kommende valget. På bildet tar Salvini en «selfie» med velgere under et valgkamparrangement i Pontida i Sør-Italia tidligere i september.

PD-leder Enrico Letta har allerede erkjent valgnederlaget, men oppfordrer velgere på gjerdet til å stemme på hans parti. Alternativet er å gi høyresiden et så stort flertall at de kan endre grunnloven, advarer han.

– Jeg kommer til å stemme på Meloni, sier den 55 år gamle advokaten Bernardo til nyhetsbyrået AFP. Bernardo, som ikke vil oppgi etternavnet sitt, sier at han vil «gi PD en lærepenge» for å fronte en negativ valgkamp basert på «å hate andre».

Dyre løfter

Valget 25. september kom i stand etter at statsminister Mario Draghi mislyktes i å stable på beina en ny samlingsregjering i sommer og måtte levere inn sin avskjedssøknad.

Ytre høyre-koalisjonen har allerede kommet med en rekke dyre valgløfter, blant annet knyttet til energikrisen og høye levekostnader, men har enn så lenge ikke sagt hvor pengene skal hentes fra.

Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi stiftet i sin tid Fremad Italia (Forza Italia), som sammen med de to høyrepopulistiske partiene Italias Brødre og Ligaen ser ut til å stikke av med seieren i parlamentsvalget søndag. Her er Berlusconi avbildet i sine yngre dager.

Meloni har i tillegg sagt at hun kommer til å reforhandle en viktig avtale med EU, hvor 200 milliarder euro, tilsvarende 2000 milliarder kroner, øremerkes gjenoppbyggingen etter koronapandemien. Det forutsetter imidlertid at Italia gjennomfører en rekke reformer.

Venstresiden advarer om at disse pengene nå kan forsvinne. Italia er et av landene med høyest gjeld i eurosonen.

Valgkamp-plakaten til Ligaen-leder Matteo Salvini (t.v.) er side om side med valgkamp-plakaten til Femstjernerbevegelsens Giuseppe Conte. Førstnevnte har påskriften «Stopp ilandgåing, jeg tror på et trygt Italia, vi har gjort det før og vil gjøre det igjen», mens sistnevnte skriver «På den riktige siden, med deg, president».

Itexit?

– De gode tidene er over! sa Meloni nylig i en tale i Milano, samtidig som hun lovet å beskytte Italias interesser mot EU.

Letta har på sin side varslet om at Italia står overfor et «Brexit-øyeblikk».

– Dette er et veiskille, en slags folkeavstemning, litt som i Storbritannia da de måtte velge mellom brexit og å forbli i EU, sa Letta i valgkampens eneste debatt med Meloni.

I debatten anklaget Letta motstanderen i FDI for å utgjøre en trussel mot flyktninger, kvinners rettigheter og homoseksuelle familier. FDI er den politiske arvtakeren til det nyfascistiske partiet Den italienske sosiale bevegelse (MSI), som ble stiftet av Mussolini-tilhengere etter andre verdenskrig.

«Fake news», repliserte Meloni, som forsikret om at Gud, familien og religiøs identitet står sentralt, men at hun ikke har planer om å reversere rettigheter, som for eksempel retten til abort. Parallelt argumenterte hun med at homofile par ikke bør få adoptere barn.

Demonstranter under et av valgkamparrangementene til Italias Brødre-leder Giorgia Meloni. På plakaten står det «Jeg er ikke redd for innvandrere, men jeg er redd for patriarkatet». Meloni anklages av venstresiden for å utgjøre en trussel mot migranter, kvinners rettigheter og homoseksuelle familier.

Heier på Putin

Meloni har også lovet å kutte skatter og byråkrati, øke forsvarsbudsjettet, stenge Italias grenser for å beskytte landet mot «islamisering» og kjempe mot «LGBT-lobbyen».

Høyresiden er imidlertid dypt splittet i sitt syn på Russland. Mens Meloni støtter våpenleveranser til Ukraina, er hennes samarbeidspartner Matteo Salvini sterkt imot sanksjonene. Salvini har lenge vært en beundrer av den russiske presidenten Vladimir Putin.

Lederen for Det demokratiske partiet (Partito Democratico), Enrico Letta, har alt erkjent valgnederlaget, men oppfordrer likevel ubesluttsomme velgere til å stemme på hans parti. Letta mener Italia står overfor et «Brexit-øyeblikk», med henvisning til at EU-skeptiske partier trolig skal styre landet fremover.

Venstresiden vil på sin side videreføre kursen staket ut av tidligere statsminister Mario Draghi.

Det er et mindre overbevisende budskap enn løftet om forandring fra høyrepopulistene, sier eksperter.

Men vinden kan fortsatt snu, sier statsviter Nadia Urbinati til avisen Domani. Rund 20 prosent av velgerne har fortsatt ikke bestemt seg for hvem de skal stemme på i valget, viser meningsmålinger.

Publisert