Utenlandske gisler er valuta for Abu Sayyaf

Abu Sayyaf-geriljaen ser først og fremst på gisler som en inntektskilde og fører ingen religiøs kamp.

Publisert Publisert

BRUTALT: Islamistgruppen Abu Sayyaf krever skyhøye løsepenger for å slippe løs de fire gislene de tok 22. september. Kjartan Sekkingstad (til h.) er blant gislene.

  • NTB
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

— Det er kriminalitet, men også politikk. De bruker løsepenger for å kjøpe tilhengere og sikre seg kontroll over områder, sier en av Norges fremste eksperter på forholdene sør på Filippinene, antropologen Arne Røkkum.

— Det er mulig at de har noe støtte i lokalbefolkningen, men i så fall fordi dette er lovløse områder der innbyggerne vil holde seg inne med dem som har penger og kan tilby en viss beskyttelse, sier Røkkum, som er professor emeritus ved Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo og har drevet feltarbeid sør på Filippinene i årevis.

Les også:

Les også

Canadisk gissel drept på Filippinene

Lite voldelige

— Jeg har truffet mange imamer og ledere innenfor muslimske bevegelser der, og det som slår meg er hvor lite framtredende elementet av vold er for dem, sier han til NTB.

Selv om den muslimske minoriteten sør på Filippinene lever etter veldig strenge moralske regler, er det slett ikke snakk om sharialovgivning, understreker Røkkum.

— De er for eksempel veldig glade i sang og dans, forteller han.

Les også:

Les også

23 drept da islamister angrep soldater på Filippinene

Muslimer flest i området står derfor fjernt fra Abu Sayyaf-geriljaen, som denne uka halshogde det canadiske gisselet John Ridsdel.

Løsepenger

Ridsel ble bortført fra feriestedet Oceanview Resort på den lille øya Samal utenfor Mindanao 22. september i fjor, sammen med den 56 år gamle nordmannen Kjartan Sekkingstad og canadieren Robert Hall og hans filippinske kjæreste Marites Flor.

Både norske og canadiske myndigheter har nekter å gi etter for kravet om løsepenger, og de gjenværende gislenes skjebne er derfor uviss.

Abu Sayyaf har tatt gisler i snart 20 år og innkassert store beløp i løsepenger. Nå antas det at de holder 22 utenlandske gisler, blant dem 14 indonesiske og fire kinesiske sjømenn, samt en nederlandsk fuglekikker som har sittet i fangenskap i tre år.

Les også:

Les også

Fristen for løsepenger ute

De fleste gislene løslates før eller siden, men også tidligere har Abu Sayyaf halshogd gisler for å understreke at de mener alvor med sine krav om løsepenger.

Bin Ladens svoger

Abu Sayyaf ble dannet av Osama bin-Ladens saudiarabiske svoger Mohammed Jamal Khalifa i 1991 og var i mange år regnet som en del av terrornettverket al-Qaida.

Gruppa, som til å begynne med hadde mange mujahedin-krigere med erfaring fra Afghanistan i sine rekker, har stått bak en rekke terroraksjoner opp gjennom årene, også i naboland som Indonesia og Malaysia.

Nå har de sverget troskap til IS, vifter med svarte flagg og hevder å være en del av kalifatet.

— Men de kan ikke så mye om Koranen, og folk i området har ikke noe forhold verken til IS eller deres kalifat, sier Røkkum.

Lovløst

Den filippinske hæren hevder å vite hvor Abu Sayyaf-geriljaen holder gislene, men Røkkum stiller spørsmål ved viljen og evnen til å slå til mot dem.

— Rundt 60 prosent av de filippinske sikkerhetsstyrkene har lenge vært stasjonert på Mindanao, men de militære bataljonene og store politienhetene har likevel ikke greid å få has på Abu Sayyaf, til tross for at det bare er snakk om rundt 400 opprørere, sier han.

— Statsmakten tør i liten grad å bevege seg i denne delen av landet, som regnes som lovløst, mener Røkkum. (©NTB)

Les også:

Publisert