«DACA dreamers» er blitt en sjakkbrikker i Trumps skitne budsjettstrid

Torsdag stemmer Senatet om byttehandelen som Trump har foreslått for å få løst landets rekordlange budsjettstrid: Å få penger til en mur mot midlertidig oppholdstillatelse til 700.000 ulovlige migranter. Én av dem er Franklin (24).

Publisert Publisert

STØTTEAKSJON: I 2017 besluttet president Donald Trump å avslutte DACA-programmet, til tross for at han tidligere hadde sagt at han «elsket» de unge «dreamers». Akkurat nå opprettholdes DACA kun midlertidig av lokale domstoler. Her snakker senator Richard Blumenthal (D) under en støtteaksjon for de unge «dreamers» i Washington. Foto: Jose Luis Magana, AP

  • Sandra Brovall
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det ga en følelse av déjà vu da Franklin Henriquez (24) så president Trumps tale til nasjonen på mobiltelefonen sin lørdag.

– Det var som å se historien gjenta seg, da Trump nevnte oss «DACA dreamers» som en måte å stanse myndighetenes nedstengning og få muren sin, sier Franklin Henriquez.

24-årige Franklin Henriquez bor i Houston, Texas. Han er en av USAs såkalte DACA dreamers; unge immigranter som ble ulovlig medbrakt av foreldrene sine til landet som barn, som har fått midlertidig opphold under programmet «Deferred Action for Childhood Arrivals».

Vil bli ekte texaner

Foruten å fullføre sin universitetsutdannelse i statsvitenskap, drømmer Franklin Henriquez om én dag å få råd til en stor truck. Hans største drøm er å en dag bli en ekte texaner. Franklin Henriquez har i mesteparten av livet sitt bodd i Houston, etter at han som åtteåring kom ulovlig hit med sin mor fra El Salvador. Hele sin barn- og ungdomstid har han levd i USA som papirløs innvandrer.

Det endret seg da president Obama i 2012 med et presidentielt dekret ga ham og 700.000 andre unge som ham muligheten til å få DACA-status. Amerikanerne har gitt de unge innvandrerne kjælenavnet «dreamers», fordi de drømmer om å bli statsborgere. To av tre amerikanere støtter DACA.

Uten DACA har Franklin Henriquez ingen fremtid i USA. I 2017 besluttet Trump å avslutte DACA-programmet, til tross for at han tidligere hadde sagt at han «elsket» de unge «dreamers». Akkurat nå opprettholdes DACA kun midlertidig av lokale domstoler.

Lørdag tok imidlertid president Trump igjen opp de omdiskuterte unge innvandrerne i sin tv-sendte tale. Talen kom samme dag som Trump satte rekord i antall dager med stengte føderale myndigheter.

Kan skade økonomien

Siden 22. desember har en fjerdedel av de føderale myndighetene vært stengt, fordi Kongressen ikke lyktes med å komme til enighet om et statsbudsjett for 2019.

Stengningen betyr at 800.000 offentlig ansatte snart for andre måned på rad ikke får lønn. Konsekvensene av den lange stengningen blir stadig mer alvorlig for hver dag som går, noe som kan merkes i hele USA.

Statlige myndigheter kan ikke lenger betale ut midler eller matkuponger. I et land hvor fire av fem lever fra lønnsslipp til lønnsslipp, forteller amerikanere over hele landet at de nå ikke bare må unnlate å betale regninger og avdrag, men nå også har nådd bunnen av fryseren og må sette sin lit til veldedighet for å få mat på bordet.

Samtidig opplyser det amerikanske forbundspolitiet FBI at de ikke lenger kan betale informantene sine, som er en viktig del av deres terrorbekjempelse.

Økonomer sier nå at stengningen, på grunn av sin lange varighet, kan skade hele økonomien på grunn av ringvirkningene av nedsatt forbruk. Dominoeffekten kan få presset til å øke på Trump.

Få hadde forestilt seg at stengningen av det offentlige ville vare så lenge. Den begynte før jul, da Trump i siste øyeblikk avviste å godkjenne et statsbudsjett som ikke inkluderte finansiering av hans lenge lovede grensemur, som ifølge ham vil sette en stopper for ulovlig innvandring.

5,7 milliarder dollar vil han ha til å bygge muren. Et krav Demokratene ikke vil gå med på. Trump tok den gang skylden for stengningen på sin kappe. Den retorikken har siden endret seg.

En presset Trump

I lørdagens tale kom en presset Trump dermed for første gang siden stengningen på banen med en måte å komme ut av den politiske stillstanden på. Et «sunn fornuft»-tilbud kalte han forslaget sitt, som blant annet inkluderer en fredning av de såkalte drømmerne i en treårsperiode.

Det var dette tilbudet som ga innvandreren Franklin Henriquez déjà vu. I januar 2018 forhandlet Trump nemlig med Demokratenes leder Chuck Schumer, også den gang i forkant av en myndighetsstengning, om å få muren sin finansiert ved å tilby Demokratene noe de ønsket seg: en vei til statsborgerskap for «drømmerne».

Over et par cheeseburgere tok de to newyorkerne hverandre i hånden på en avtale som inkluderte en mur til Trump og statsborgerskap til de unge immigrantene. Etter hard kritikk fra sine lojale og særdeles innvandringsskeptiske tilhengere, gikk
Trump imidlertid ifra avtalen.

Å dro at Demokratene denne gang ville gå med på tilbudet – et mye svakere sådan, som ikke engang inkluderer en vei til statsborgerskap for «drømmerne», men bare en midlertidig treårig fredning – var urealistisk. Demokratenes Chuck Schumer meldte også raskt ifra om at Trumps forslag ikke var et kompromiss, men snarere en gisseltaking.

Trumps håp om å bruke DACA-immigrantene som en sjakkbrikke til å få muravtalen sin og komme seierrik ut av den politiske stirrekonkurransen, lyktes heller ikke denne gang.

Kan ha gått for langt

Likevel kan noe tyde på at mannen bak «The Art of the Deal» denne gang har gått for langt i sitt ønske om å bruke stengte offentlige myndigheter som forhandlingsmetode til å få muren sin. En NPR-måling i forrige uke viste at Trumps popularitet er for nedadgående, og med 34 dagers nedstengning ser det nå ut til at støtten fra selv hans ellers murelskende støttespillere svinner.

Den ytterst innvandringsskeptiske og konservative kommentatoren Ann Coulter reagerte umiddelbart på Trumps utspill: – Vi stemte på Trump, men fikk Jeb, tvitret hun hånlig med henvisning til den langt mindre innvandringskritiske 2016-presidentkandidaten Jeb Bush og omtalte utspillet som «amnesti».

Dermed står Trump laglig til for hogg både blant demokrater og den ytterste høyrefløyen. Det er tvilsomt at Demokratenes kritikk går inn på ham, men den lojale basens negative reaksjoner fikk presidenten til avvisende å tvitre:
– Nei, amnesti er ikke en del av tilbudet mitt.

Demokratene har i likhet med Trump denne uken kommet med sitt forslag til å gjøre slutt på nedstengningen. De ønsker å skille stengningen fra forhandlingene om innvandringsreform.

Torsdag stemmer Senatet om både Trumps forslag, som blant annet inkluderer 5,7 milliarder til en mur og den midlertidige DACA-fredningen, og om Demokratenes forslag om utelukkende å forlenge statsbudsjettet og dermed få gjenåpnet alle deler av landets offentlige sektor.

Ingen av forslagene ventes å bli stemt igjennom, siden det krever 60 av Senatets 100 stemmer, noe ingen av forslagene ser ut til å ha støtte til. Man kan dermed forvente at stengningen etter torsdagens senatsavstemninger vil fortsette.

Budsjettkrisen har fått Donald Trump til å avlyse både juleferien sin i Florida og det økonomiske toppmøtet i Davos, og mye tyder på at han kan forvente å avlyse flere fornøyelser. Akkurat nå rydder den altomfattende stengningen alle andre politiske agendaer av bordet. Spørsmålet er nå hvem som blunker først – Trump eller Demokratene?

Franklin Henriquez, som dette semesteret studerer emnene «demokratisk teori» og «amerikansk politisk tankegang», tror ikke på at regjeringsstengningen – uansett hvem som blunker først eller hvor lenge den fortsetter – vil gjøre en forskjell for ham og de andre «Dreamers», sier han:

– Det er mitt og 700.000 andre menneskers liv det handler om, men for Trump er det et spill.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Dette synet møtte Rune da han løftet overmadrassen på hotellet i Bergen

  2. Kritisk medisinsk utstyr stjålet fra Luftambulansen på Møllendal

  3. Asbjørn og Hilborg var gift i 67 år. De døde med åtte dagers mellomrom.

  4. Hva kommer ungene dine egentlig til å huske fra ferien? Noe helt annet enn deg, tror Andrine Bruland.

  5. Her ble bobilen og personbilen stående bom fast: – Det var litt uventet, kan man si

  6. Nå er sparkesyklene tilbake i sentrum