Obamas stab la ut spor mot Trump

Opplysningene om Trump-leirens russiske kontakter ble spredd i slutten av Obamas tid i Det hvite hus. Nå er spørsmålet om papirsporet blir fulgt.

Publisert Publisert

VISSTE: Daværende president Barack Obama visste at staben til nåværende president Donald Trump hadde hatt kontakt med russerne i løpet av valgkampen, men unnlot å granske dette mens valgkampen pågikk. Foto: ROB CARR, REUTERS

  • Kristian Madsen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det er som å lese John le Carré-krim fra den kalde krigen når man åpner amerikanske aviser for tiden. Hver dag konkurrerer de store avisene om å bidra med ny informasjon om kontaktene mellom Donald Trumps valgkampstab og russiske diplomater som er blitt avdekket de siste månedene.

Nå avslører New York Times at manuset bak det hele ble gjemt i den amerikanske regjeringens arkiver av Barack Obamas stab de siste dagene før Trump overtok makten. Spørsmålet er om noen vil følge papirsporet, eller om republikanerne lykkes med å bremse etterforskningen.

Les også

Trump-ministre tok seg tid til Norge - Danmark og Sverige må vente

I oktober i fjor anbefalte John Kerry ifølge The New Yorker å danne en uavhengig kommisjon som skulle kartlegge den russiske innblandingen og kontaktene mellom Trumps toppfolk og russiske diplomater. Obama avviste imidlertid dette forslaget.

Ventet på president Hillary

Den daværende presidenten var redd for at det ville bli en selvoppfyllende profeti, og at en kraftig reaksjon på den russiske innblandingen en måned før valgkampen ville bidra til å undergrave valgets legitimitet.

Dessuten fryktet Obama at republikanerne og Donald Trump, som allerede på dette tidspunktet snakket om at systemet motarbeidet ham, ville beskylde presidenten for å misbruke saken politisk.

I stedet nøyde Obama-regjeringen seg med å offentliggjøre en kort erklæring om at de hadde beviser på at Russland sto bak hackerangrepet mot demokratene – en påstand det amerikanske etterretningsvesenet ennå ikke har dokumentert offentlig.

Først og fremst så daværende president Obama ingen grunn til hastverk: Alle målinger viste at den neste presidenten ville hete Hillary Clinton, og den kommende regjeringen kunne opprette en kommisjon når røyken fra valgkampen hadde lagt seg.

Les også

CNN-måling: Trumps tale godt mottatt

Denne forestillingen ble som kjent veltet amerikanske velgere 8. november med valget av Donald Trump som president. Nå ville det ikke lenger bli en etterforskning av Russland, hvis Obama-regjeringen nedsatte en reell etterforskningskommisjon, men en etterforskning av USAs kommende president.

Bitter Clinton-leir

I Clinton-kampanjen er de fortsatt bitre over at Obama ikke reagerte skarpere i første omgang.

– Hva om Barack Obama hadde stilt seg opp i Det hvite hus og sagt: «Jeg har kommet hit i kveld for å fortelle dere at USA er under angrep. Den russiske regjeringen forsøker på høyeste nivå å utøve innflytelse på det mest dyrebare vi har – demokratiet vårt – og det vil jeg ikke la skje.» Det ville mange amerikanere ha reagert på, sier en anonym topprådgiver for Clinton til The New Yorker.

Etter valget fikk imidlertid amerikanske etterretningstjenester nye opplysninger om samtaler mellom kommende president Trumps nærmeste medarbeidere og russiske diplomater som CIA og FBI hadde snappet opp. Blant annet samtalen mellom Russlands ambassadør i Washington og den påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren Mike Flynn om Obamas utvisning av russiske diplomater, som like etterpå kostet Flynn jobben.

Spredde opplysningene

New York Times kan nå fortelle at Obamas medarbeidere fryktet at enhver etterforskning ville bli satt på vent når Trump overtok Det hvite hus. Få dager før Trump offisielt overtok makten.

De begynte derfor en bevisst byråkratisk kampanje for å spre opplysningene utover så mange kontorer i regjeringsapparatet som mulig. Ved å stille spørsmål som de allerede visste svarene på, fikk Obamas stab – presidenten var ifølge New York Times’ opplysninger ikke involvert – sendt papirene rundt mellom departementer, direktorater og ambassader, slik at Trumps folk ikke uten videre kan la dem forsvinne eller hemmeligstemples.

De har lagt ut et spor av papirer som en fremtidig etterforskningskommisjon kan følge – eller la være. Derfor står den politiske kampen akkurat nå om hvem som skal kontrollere etterforskningene.

Demokrater vil på skattejakt

Trumps justisminister Jeff Sessions er foreløpig satt ut av spill etter at han torsdag måtte erklære seg inhabil i saken etter avsløringen om at han unnlot å nevne sitt eget møte med den russiske ambassadøren under tiltredelseshøringen.

Les også

I fjor fryktet Trump å bli buet ut på denne konferansen. I år ble han hyllet.

Demokratene vil på skattejakt i sporet av papirer som Obama har etterlatt. Demokratene krever en uavhengig, tverrpolitisk kommisjon som den Kerry opprinnelig foreslo, eller en spesialetterforsker i stil med dem som undersøkte Reagans Iran-Contra-sak og Bill Clintons Whitewater-affære. Begge endte etter hvert i gigantiske politiske kriser for presidenten – i Clintons tilfelle riksrettssak.

Det vil ikke det republikanske flertallet i Kongressen ha noe av. De prøver derfor selv å ha kontroll over etterforskningen, slik at de kan la Obama-medarbeidernes spor av papirer ligge i arkivene, kanskje gi presidenten en liten reprimande og komme videre med den politiske dagsordenen.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Kontroversielle Sessions godkjent som USAs justisminister

  2. Russland: Flynns avgang er ikke noe vi har noe med

  3. Trump visste om Flynns Russland-samtale i ukevis

  4. Russland avviser opplysninger om kontakt med Trump-medarbeidere

  1. Donald Trump
  2. New York Times
  3. Russland
  4. Barack Obama
  5. Hillary Clinton