Omsorgskonserner slåss om Europas gamle

For få år siden var 25 norske sykehjem drevet av kommersielle kjeder. Nå er bare fem igjen. Omsorgsgigantene ser på Norge som «politisk risikabelt». Men de planlegger å vokse i Europas eldrebølge, et milliardmarked finansiert av skattebetalerne.

  • Anne Jo Lexander
  • Ingeborg Eliassen
Publisert Publisert
Fagforbundets revisor Fanny Voldnes studerer regnskapene til omsorgskonserner. Hun vil vite hvor pengene fra skattebetalerne tar veien. Det er lettere sagt enn gjort.

I Sverige og Frankrike er mer enn hvert femte sykehjem privatisert. I Tyskland gjelder det over fire av ti, i Storbritannia syv av ti og i Spania åtte av ti.

Norge er for tiden kjerringa mot strømmen: En rødgrønn bølge i de to siste kommunevalgene har snudd utviklingen. I 2015 drev fire store nordiske omsorgskonserner 25 av landets rundt 900 sykehjem, blant dem Søreide og Odins vei i Bergen.

I Oslo var det kommet langt; hvert tredje sykehjem var drevet av kommersielle. Fra Moss i øst til Askøy i vest har kommuner nå enten tatt driften tilbake eller satt den ut til ideelle organisasjoner.

«Politisk risiko», kaller selskapene dette.

Men det er også den eneste risikoen de ser i et marked der kunden – staten – alltid betaler.

– Det er den sikre kontantstrømmen som gjør dette så attraktivt for investorer, sier Mathias Gruss i det tyske fagforbundet Verdi, til Investigate Europe.

Søreide sykehjem ble privat drevet i tolv år, før kommunen tok det tilbake i 2016. Det samme har skjedd over hele landet de siste årene.

Ni av ti over 90 må ha hjelp

Hele Europa eldes. 100-årsdager er ikke lenger en garanti for å komme i avisen. EUs statistikere spår at andelen i befolkningen som er 80 pluss, vil øke to og en halv gang i dette hundreåret. Samtidig blir det stadig færre yngre til å jobbe og betale skatten som trengs for å få dette til å gå rundt.

Nesten halvparten av alle mellom 80 og 89 år i Norge mottar omsorgstjenester.

Blant de over 90 gjelder det ni av ti.

De aller svakeste, rundt 39.000 personer, bor på sykehjem.

Kostnadene til eldreomsorg svulmer på det norske statsbudsjettet og øker jevnt. I fjor brukte Norge 130 milliarder kroner på omsorgstjenester, for det meste til eldre.

Takknemlig-generasjonen er død

Andre land har mindre penger å avse. Men vondter og verk, sykdommer og svekkelse vil uansett utløse enorme behov for mer hjelp, omsorg og pleie fremover, overalt.

Så enorme at offentlig sektor ikke vil makte å oppfylle dem, spår Karin Svanborg-Sjövall, skribent og tidligere leder av den høyreorienterte tankesmien Timbro i Sverige. Hun viser til at eldrebølgen slår inn for fullt om fire år.

– Det finnes ikke noen beredskap for å dekke opp dette, hevder hun.

«Den takknemlige generasjonen» som var «lykkelige over å ha tak over hodet», er dessuten borte. Nå kommer de som er født på 1940-tallet.

– De er en krevende generasjon, mange med ganske mye penger, som er vant til å velge alt mulig her i livet. At de plutselig skulle godta å ikke gjøre det lenger, virker usannsynlig, tror Svanborg-Sjövall.

Vi lever lenger og er friskere enn før. Men nesten halvparten av alle over 80 trenger hjelp, pleie eller omsorg. For omsorgskonserner er dette er et nesten risikofritt milliardmarked, finansiert av skattebetalere.

Oljefondet på eiersiden

I Norden er nesten all eldreomsorg offentlig finansiert. Det er også hovedregelen i mye av EU. Frem mot 2070 vil kostnadene til omsorg i Europa dessuten mer enn dobles, fra 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til 3,9 prosent, spår EU-kommisjonen. Tallet speiler de enorme velferdsforskjellene mellom landene. Norge bruker alt i dag 3,4 prosent av BNP på slik omsorg.

Disse utsiktene tiltrekker seg kapital som møll til lys. Markedsleder Orpea er et eksempel. Selskapet startet i 1989 med noen få sykehjem. I dag er konsernet til stede i 14 land og driver over 1000 enheter for rundt 85.000 beboere. Parallelt med veksten har Orpeas verdi på Paris-børsen doblet seg på seks år. Oljefondet er blant aksjonærer som kan glede seg over dette. Fondet eier 2,04 prosent av Orpea.

De største aktørene er flernasjonale, børsnoterte konserner som er eid av aksjonærer, som Orpea. De er strategiske investorer som kjøper eller bygger sykehjem og driver hjemmetjenester med langsiktige planer om vekst.

Etterlyser kontroll

Det er ekstremt viktig å følge offentlige penger som går inn i disse systemene, mener Fanny Voldnes. Hun er revisor og spesialrådgiver i Kommunekonsult, som er eid av Fagforbundet. Dessuten er hun en hyppig gjest i selskapenes skattelister og årsregnskap. Tallknuseren vil finne ut hvor pengene blir av.

Voldnes er overbevist om at profitten i nordiske velferdskonserner langt på vei går på bekostning av lønn, pensjon og arbeidsforhold for de ansatte.

– Politikere, innbyggere og journalister må selvfølgelig kunne etterprøve hva offentlige midler går til. Dessverre har vi ikke noe system for slik etterkontroll, sier hun.

En helt annen forretningsmodell er dessuten på full fart inn i omsorgsbransjen: Oppkjøpsfond. Disse er ofte registrert i skatteparadiser, der pengestrømmer og eierforhold blir helt tilslørt. De kjøper selskaper for å øke verdien av dem raskt, før de selger igjen med stor fortjeneste. For å klare dette, setter de oftest selskapene de kjøper, på harde kutt.

Investigate Europe har funnet 30 oppkjøpsfond som eier 2834 sykehjem med nærmere 200.000 plasser. Sykehjem har én totalt dominerende utgiftspost: Bemanningen. Den står laglig til for hogg.

Fire omsorgskonserner dominerer i Norden. Ett av dem – Attendo med nesten 21.000 sykehjemsplasser – er det åttende største i Europa. Det største, Orpea, har rundt 85.000 plasser.

Et villniss

Ambea, Attendo, Norlandia og Unicare er konsernene som dominerer velferdsmarkedet i Norden. Under konsernnivået er en skog av datterselskaper. Noen driver eldreomsorg, andre drifter barnevernsinstitusjoner, barnehager, asylmottak, avlastningsboliger eller tilbyr brukerstyrt personlig assistanse.

I selskapenes innfløkte strukturer kan verdier omfordeles fra ansatte og brukere til eiere – helt lovlig.

Eiere kan ta ut overskudd fra selskapet i utbytte. De kan også overføre overskudd i ett selskap til morselskapet.

Hvis konsernet eier bygningen, noe de svært ofte gjør utenfor Norge, kan selskapet som driver sykehjemmet, leie lokalene dyrt av samme eier. Selskapet som driver eldreomsorg, kan ta opp lån i morselskapet, med høy rente, som åpner for rentefradrag og reduserer overskuddet det må skattes av. Overskudd fra drift kan også brukes til å kjøpe opp andre selskap. Da øker verdien, og eiere kan selge med gevinst.

– Tilnærmet risikofritt

– Det er mulig å vise at eiernes formuer og inntekter øker, og å sannsynliggjøre hvordan det skjer, sier Fanny Voldnes.

– Men fordi det er så mange måter å skjule intern pengeflyt i et multinasjonalt konsern på, er det umulig å påvise de konkrete summene.

Flere av selskapene som driver eldreomsorg i de nordiske omsorgskjedene, har svak lønnsomhet, sier Gregar Berg-Rolness, skattefaglig rådgiver i Tax Justice Network. Berg-Rolness har sett over regnskapene med Investigate Europe.

– Dette er påfallende, siden inntektssituasjonen er tilnærmet risikofri, sier han.

– En svulst i hjertet av velferdsstaten, kaller Magnus Marsdal i tankesmien Manifest de private investeringene i omsorgssektoren.

Politisk kamp

Bør samfunnet la private investorer berike seg i en sektor som skal ta vare på de mest sårbare? En sektor som er skåret til beinet økonomisk samtidig som behovene øker – og som skal finansieres av stadig færre i arbeidsfør alder? Eller: På hvilke betingelser?

Der står det politiske slaget i hele Europa.

– Det er rart at vi har tillatt en slik svulst i hjertet av velferdsstaten å vokse, sier Magnus Marsdal, leder av den venstreorienterte tankesmien Manifest.

Det er ikke skitnere å tjene penger på å gjøre godt for utsatte mennesker enn på andre ting, mener derimot Karin Svanborg-Sjövall, den tidligere lederen av den svenske høyresidens tankesmie Timbro.

– Det er nesten tvert imot. Hvis du tilbyr fantastisk omsorg for mindre penger og vet at det redder liv, er du moralsk enda mer berettiget til å gå med overskudd, sier hun.

Brødrene Kristian og Roger Adolfsen (til høyre) har satset hardt innen omsorgssektoren, og tjent gode penger på det.

«Vi vet at behovene vil øke»

Velferdsselskapene skifter ofte navn. Noen etter oppkjøp av mindre foretak, andre etter bemannings- og omsorgssviktskandaler. I Sverige ble Carema til Vardaga, eid av Ambea. I Norge ble Aleris til Stendi etter å ha blitt kjøpt av Ambea.

Brødrene Kristian og Roger Adolfsen, begge blant Norges aller rikeste, eier konsernet Hospitality Invest. Konsernet har et mylder av direkte og indirekte underselskaper i flere offentlig finansierte sektorer – pluss hoteller. Et av underbrukene er Norlandia Health & Care Group, NHC. Det har syv datterselskaper i Norge, som igjen har underselskaper.

Norlandia har bidratt med innovasjon og systematisk kvalitetsutvikling i norske sykehjem og er stolt av det, ifølge Riikka Aubert, landansvarlig for omsorg.

«Vi vet at behovene vil øke de neste tiårene, og vi ønsker gjerne å bidra videre med vår kompetanse», skriver hun i en e-post til Investigate Europe.

Tror på mangedobling

Mio Omsorg satser på hjemmemarkedet. Det er en kjempenisje, ettersom kommunene driver etter mottoet «leve hele livet», som betyr at vi helst skal bo hjemme til vi dør. De fleste vil før eller siden likevel trenge hjelp – til å dosere medisiner, dusje, støvsuge, lage mat eller handle.

– Vi tror at private hjemmetjenester, helt privat eller i samarbeid med kommunen, vil mangedobles de neste fem, ti og femten årene, sier Arve Kambe, markeds- og myndighetskontakt i Mio Gruppen, som eier Mio Omsorg.

Gruppen er en del av Vanadis AS, som igjen er eid av familien til Eli Sævareid i Haugesund. Sævareid er blitt rik på entreprenørskap i en annen velferdssektor: barnehager.

Arve Kambe i Mio Gruppen, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, tror markedet for hjemmetjenester vil mangedobles de neste årene.

– Utfordrende politisk klima

Akkurat nå blåser likevel politisk motvind. Unicare og det svenske konsernet Attendo trakk seg helt ut av sykehjemsdrift i Norge i fjor. I Stavanger kastet Attendo kortene på Boganes sykehjem midt i kontraktsperioden. I årsrapporten fra konkurrenten NHC Group i fjor, heter det: «Det politiske klimaet er fortsatt utfordrende for private operatører. Vi har fortsatt å jobbe tett med politikere og andre beslutningstakere for å formidle vår rolle i markedet.»

Arbeiderpartiets Robert Steen er byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo. Siden 2015 har han stått i spissen for avvikling av 12 av Oslos 14 kontrakter med kommersielle kjeder. De to siste utløper i 2022 og 2023. Steen ser på kommersielle aktører som viktige i verdiskapning i deler av samfunnet. Men i drift av omsorgstjenester er det problematisk, mener han.

– For i siste instans er hovedformålet deres å tjene penger for eierne, ikke å drive helse og omsorg eller å bidra til et bærekraftig samfunn.

Ad-sak 1:

Lavt sykefravær: Trivsel eller pisk?

Omsorgskonsern viser gjerne til at de har lavt sykefravær for å forklare overskudd. I Bergen steg fraværet markant da sykehjemmene Odinsvei og Søreide ble overført fra konsernet Aleris til kommunen i 2016. Bergen kommune viser til Søreide, der økningen mest skyldtes langtidsfravær. Nå er det på vei ned. I fjor var det 7,1 prosent, «betydelig under snittet for etat for sykehjem, som endte på et fravær på 11,1 prosent», ifølge kommunen. 

Men i 2015 meldte Aleris om 6,1 prosent fravær på Søreide.

Lavt sykefravær kan skyldes trivsel. Eller det kan skyldes pisk, mener Siri Sætre Follerås i Fagforbundet. – Det er ikke nødvendigvis gunstig. Vi skal ha et inkluderende arbeidsliv, også for de som ikke kan yte 100 prosent hele tiden. Det kan være at bedriftene skyver folk ut i uføretrygd, sier hun. 

Ad-sak 2:

Tilsyn er sjeldent

  • Det er få tilsyn av sykehjem, sier Nina Horpestad, tidligere leder av Sykepleierforbundet i Rogaland. 

Hennes påstand er et ekko av tilsvarende over hele Europa. De som skal kontrollere for å hindre omsorgssvikt, er overarbeidet og underbemannet.

  • Jeg er ansvarlig for 400 sykehjem. Det betyr at jeg burde inspisere to av dem hver dag, sier sjefsinspektøren i Torino i Italia. Frankrike har redusert antallet inspektører selv om behovet øker, ifølge en tidligere inspektør.

Boganes sykehjem i Stavanger hadde ett tilsyn i løpet av 14 års konkurranseutsatt drift. I hele landet ble det gjennomført tilsyn på landets rundt 900 sykehjem (pluss andre institusjoner) mellom 42 og 56 ganger hvert år i perioden 2015 til 2019, ifølge Helsetilsynet. Nesten alle tilsynene var varslet på forhånd. I pandemiåret i fjor ble det bare gjennomført 26 tilsyn.

«Vi har ikke tilsynserfaringer som gjør at vi kan svare på spørsmålene om forskjeller mellom private og kommunale sykehjem», skriver avdelingsdirektør Anne Myhr i en e-post.

Publisert
  1. Eldreomsorg
  2. EU
  3. Sverige
  4. Fagforbundet
  5. Sykehjem
BT anbefaler

Slik vil streik ramme Bergen: Her kan det bli stengt

To skoler kan bli helt stengt. Også sykehjem, helsestasjoner og bibliotek vil bli påvirket. Se listen.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Mistenker hærverk på togstasjon

  2. Tunneler ved Nesttun stengt etter melding om brann

  3. Erik var i elendig form før han møtte Benedicte. Her er de på vei til bryllupet sitt.

  4. Utenfra likner den en hurtig­båt. Bli med inn i superfartøyet.

  5. Ny kurs i narko­politikken. – Dette er fantastiske nyheter.

  6. Det utskjelte selskapet får to nye år i Bergen. – Vi er meget fornøyde, for å si det forsiktig.