Det er et par uker siden Mao Jianmei (23) ble uteksaminert fra Universitetet i Guangzhou, sør i Kina. Nå har hun reist til Beijing for å lete etter jobb.

— Det er ikke lett, sier hun.

Den unge kineseren har studert økonomi og regnskap på et av landets beste universiteter.

— Jeg er litt bekymret og frustrert, men jeg tror at jeg vil finne noe hvis jeg prøver, sier hun, og trekker litt på skuldrene.

Millioner på universitet

Mao var en av 7,2 millioner studenter som i år er blitt uteksaminert fra kinesiske høyskoler. Det er det høyeste antallet noensinne.

Neste uke er det opptaksprøver for universitetene. Det finnes ingen definitive tall på hvor mange mennesker som tar prøven i år, men minst 8 millioner er registrerte.

Men høyere utdanning gir ingen jobbgaranti. De siste årene har nemlig mange nyutdannede kinesere slitt med å finne arbeid, og økonomien i Kina gjør det ikke lettere.

Vekst på syv prosent

Kina er i ferd med å endre på økonomien, som i 30 år ofte hadde tosifret vekst. Ettpartistaten prøver å redusere avhengigheten av eksport, fabrikker og tungindustri, og skape en mer bærekraftig vekst basert på høyteknologi og tjenester.

Grunnlaget for en slik vekst er basert på forbruk, og i mindre grad investeringer i for eksempel infrastruktur. Dette gjør at veksten i økonomien en overgangsperiode blir mindre (ca. syv prosent årlig, fortsatt høyest i verden).

Noen jobber vil gå tapt i overgangen, spesielt i forurensende industrier som jern, kull og sement. Regjeringen håper i stedet å skape større etterspørsel etter kinesere med utdannelse.

— Når du snakker om arbeidsledighet generelt, har den tregere økonomiske utviklingen helt klart kastet en skygge. Økonomisk utvikling er ingen garanti for flere arbeidsplasser, sier professor Yang Weiguo, arbeidslivsforsker ved Renmin University.

Sovjetisk utdanning

Situasjonen blir neppe bedre med det første, sier Zhang Juwei, ekspert på arbeidsmarkedsøkonomi ved den statlige tenketanken Chinese Academy of Social Sciences.

— Det er muligens blitt litt bedre enn det var i fjor, men høyere arbeidsledighet er et stort problem for regjeringen, sier Juwei. Han tror imidlertid ikke at Kina bør utdanne færre.

— Utdanning er nødvendig for den langsiktige utviklingen av Kina. I et moderne samfunn må det være så mange velutdannede talenter som mulig.

Spørsmålet er om Kina kan gjøre dette uten å reformere universitetene, som tjener penger på elevene og ikke har insentiver til å endre sin virksomhet. Universitetene bruker fortsatt det sovjetiske systemet, og det er ingen generell utdanning som i Vesten.

Ingen garanti

Yao Shaochen (28) sluttet i jobben i fjor sommer. Han bor i Beijing, og brukte to timer hver dag for å komme på jobb. Den var også dårlig betalt, sier han. Nå leter han etter noe nytt.

— Jeg har vært på utkikk i lang tid, men det er vanskelig, sier Yao, som jobbet med logistikk. For å overleve har han tatt seg jobb i tollvesenet, hvor han undersøker pakker mens han søker på stillinger.

Ingen jobb, ingen kjæreste

Vi møter Yao på en jobbmesse i Beijing. Det er ikke bare de unge som kommer hit.

Som mange andre enebarn i sin generasjon føler Yao presset fra familien. Ingen jobb, ingen leilighet. Og ingen leilighet, ingen kjæreste. Dermed blir det heller ikke noen familie og eller barn, som kan ta seg av foreldrene i alderdommen.

I løpet av de siste 30 årene, da økonomien vokste raskt, investerte mange tungt i utdanning til sine barn for å gi dem et fortrinn i Kinas tøffe arbeidsmarked i Kina. Nye generasjoner skulle løftes frem og få bedre vilkår enn sine foreldre.

Hjelper sønnen

Den 64 år gamle fru Zhu har tatt turen til Beijing nettopp med dette formål. Hun reiste fra familiens småbruk i Hebei å hjelpe sønnen Yao med å finne en jobb.

— Jeg kan ikke forstå hvorfor han ikke kan finne noe, sier fru Zhu.

Familien tjener noen få tusen kroner i året. Det tok flere år å spare sammen skolepenger for sønnen. Nå er han arbeidsledig og avhengig av foreldrene.

— Vi har solgt griser, sauer, geiter, hvete, mais, ris, og bønner for å skaffe penger til å støtte ham, sier Zhu.

Hun sier at han selv er flau over å være avhengig av foreldrene. Og ingen ønsker at han skal komme hjem og ta over småbruket. Det er det verken penger eller fremtid i.

— Det er så mange mennesker i Kina. Hvis alle bruker så mye penger på utdanning og det ikke finnes jobber, hva skal vi da gjøre? spør fru Zhu.