Vurderer bærekraft i forkant av aksjekjøp

Oljefondet vurderer å droppe aksjekjøp grunnet bærekraftsrisiko. – Dette er noe vi skal gjøre og som vi regner med er «live» i andre halvår en gang, sier fondets sjef Nicolai Tangen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

På en årlig høring i Stortinget varslet Oljefondets sjef Nicolai Tangen at han vil gjøre flere vurderinger i forkant av fondets investeringer.

Fondet vil gå tidligere inn og vurdere bærekraftsrisikoen i nye selskaper som skal legges til i veikartet det følger, den såkalte referanseindeksen.

Det kan føre til at fondet velger å la være å kjøpe selskaper hvor det oppfatter at det er stor finansiell risiko, i stedet for å selge seg ned i ettertid.

– Dette er ikke et forslag som vi kommer med, dette er noe vi skal gjøre og som vi regner med er «live» i andre halvår en gang, sier Oljefondets direktør Nicolai Tangen til E24.

Det løftet gjelder spesifikt for de finansielle vurderingene som fondet gjør på egen kjøl, og som har resultert i nedsalg i 314 selskaper de siste ni årene. Oljefondet oppgir ikke navn på disse selskapene.

I tillegg er fondet også pålagt av Stortinget å unngå blant annet tobakk, kull og landminer, basert på råd fra Etikkrådet. Du kan se hvilke selskaper som er ekskludert på denne listen.

– Veldig klart hva vi forventer

Kriteriene for Oljefondets risikobaserte nedsalg er å finne i fondets forventningsdokumenter om blant annet klima, lederlønninger, barnearbeid og åpenhet rundt skatt, påpeker Tangen.

– Der står det veldig klart hva vi forventer og hva vi ikke kan tolerere. Og så er dette operasjonalisert og tallfestet, sier han.

Disse kriteriene vil også gjelde når Tangen skal vurdere om han skal kjøpe aksjer i de 500 til 600 nye selskapene som blir lagt til i Oljefondets veikart (referanseindeksen) hvert år.

Han peker på området skatt og åpenhet, hvor fondet blant annet kartlegger om selskapene betaler skatt der de skal. I fjor endte fondet med å kvitte seg med syv selskaper grunnet skatterisiko.

– For eksempel for de syv nedsalgene vi hadde på skatt og åpenhet i fjor, så kom den første screeningen opp med rundt 100 selskaper, og så var vi i dialog med rundt 30 av dem, og vi endte opp med syv, sier Tangen.

– Det er som når du er på stranden og leker «så mye hadde jeg», og for hver gang du hiver det opp i lufta så forsvinner det en del, sier han.

– Det er nytt

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) er fornøyd med at fondet varsler et nytt grep.

– Det er nytt at fondet uttrykker så eksplisitt at de aktivt kan gå inn og vurdere aksjer i forkant, i stedet for bare å selge seg ned i etterkant, sier Kaski til E24.

– Fondet avviser en mekanisk ordning for forhåndsfiltrering basert på indekser, men det er det i virkeligheten ingen som har tatt til orde for. Dette er i virkeligheten mer i nærheten av det mange organisasjoner har ønsket, sier hun.

Kaski etterlyser mer informasjon om hvordan forvalterne i Norges Bank Investment Management (NBIM) har tenkt å gjøre disse risikobaserte vurderingene i forkant av aksjekjøp.

– Det er litt underlig at dette kommer eksplisitt fra NBIM uten at det er tatt opp i fondsmeldingen. Det vil bety at komiteen må be om mer informasjon om hvilke kriterier som skal legges til grunn for dette arbeidet. Det er en del ubesvarte spørsmål knyttet til det, sier Kaski.

– Jeg mener det er positivt at fondet tar grep, men denne typen vurderinger må ikke bare overlates til fondet selv. Stortinget bør også ha en hånd på rattet, sier hun.

Saksordfører for fondsmeldingen Aleksander Stokkebø (H) har nå bedt Finansdepartementet om svar på hvordan Oljefondet vil gå frem (se faktaboks).

– Innenfor vårt mandat

Organisasjoner som Amnesty har foreslått at Oljefondet burde ha en risikobasert forhåndssiling av selskaper i visse bransjer og land, og styre unna disse.

Fondet følger i dag et veikart (referanseindeksen) som legger mye vekt på det enkelte markedets økonomiske modenhet. Et alternativ kan være at fondet utarbeider en egen referanseindeks som legger mer vekt på etikk, ifølge et notat Amnesty fikk utarbeidet i 2019.

Sentralbanksjef Øystein Olsen viser til at et utvalg ledet av Ola Mestad i fjor antydet at det ville bli krevende å gjøre forhåndsvurderinger av aksjer.

– Dette er egentlig i tråd med det Mestad-rapporten landet på. De vurderte etisk forhåndsfiltrering, men kom til samme konklusjon og anbefalte aktsomhet. Og det er det vi praktiserer nå. Men vi gjør det innenfor vårt mandat, sier Olsen til E24.

– Mye mer treffsikkert

– Er det bedre at Oljefondet gjør disse vurderingene bak lukkede dører og skjult for offentligheten enn at Stortinget vedtar et klart og tydelig rammeverk for risikobasert forhåndsfiltrering?

– Det finnes ikke noen leverandør av gode indekser som gjør dette. De påstår kanskje det selv, men når vi ser på dette så mener vi at vi har mye bedre systemer enn det de har. Så dette er mye mer treffsikkert, og det er helt på linje med de prioriteringene vi har som investor, sier Tangen.

– Og våre forventningsdokumenter er forankret i Stortinget, departementet og styret, sier han.

Vil ikke ha råtne epler

Flere organisasjoner har etterlyst mer åpenhet om hvordan fondet arbeider for å sikre at selskaper driver bærekraftig.

Tangen påpeker at fondet oppgir informasjon om sin dialog med selskaper og om de risikobaserte nedsalgene i en årlig rapport.

– Vi skriver jo hvilke sektorer det er innenfor og hvor mange det er innenfor hver klassifisering, og det kan du se i vår rapport om ansvarlig forvaltning. Der kvantifiserer vi også hvor mye penger vi har spart på å ekskludere disse selskapene, sier han

– Sånn som jeg ser det så kommer du med en lastebil med epler, og så sier vi at vi ikke vil ha de råtne eplene, og så tar vi resten, sier Tangen.

– Du ødelegger selskapers omdømme

Oljefondet opplyser ikke om selskapsnavn ved sine egne risikobaserte nedsalg, slik det gjør når styret i banken vedtar å ekskludere et selskap av etiske grunner.

Når Etikkrådet gir råd til Norges Bank om uttrekk, skjer det ofte etter flere år med saksbehandling og dialog med det aktuelle selskapet.

Tangen mener at det å vurdere nye selskaper som kommer til i referanseindeksen vil måtte skje mye raskere. Derfor vil han ikke oppgi navn på selskaper som fondet ikke vil kjøpe.

– Hvis du skal gi selskapsnavnet, så må det en helt annen behandling til. Det er en bevisbyrde, sier Tangen.

– Dette kan være ødeleggende for selskaper. Du ødelegger selskapers omdømme, det har påvirkning på aksjekursen. Da skal du være innmari sikker på hva du driver med, sier han.