Regjeringen strammer inn på oljepengebruken

Finansminister Jan Tore Sanner strammer inn på oljepengebruken for neste år, og klarer dermed å komme tilbake på handlingsregelen raskere enn antatt.

Denne artikkelen er over to år gammel

Onsdag klokken 10.00 slipper regjeringen statsbudsjettet for neste år, men allerede klokken 08.00 kom de viktigste nøkkeltallene.

Regjeringen foreslår å bruke 313,4 milliarder av oljepengene neste år, tilsvarende 3,0 prosent av Oljefondet eller nærmere 60.000 kroner per innbygger. Det er i tråd med handlingsregelen, men fortsatt er pengebruken mye høyere enn planlagt før coronapandemien.

Det innebærer likevel en innstramming fra 404,3 milliarder kroner (3,9 prosent av Oljefondet) i kriseåret 2020, da ekstraordinære coronatiltak krevde en kraftig økning i pengebruken.

«Selv om underskuddet (oljepengebruken, jour.anm.) reduseres fra 2020 til 2021, er det fortsatt vel 61 milliarder kroner høyere enn i 2019, regnet i 2021-kroner. Samlet virker budsjettene for 2020 og 2021 sterkt ekspansivt på verdiskapingen i Fastlands-Norge i tiden som kommer», skriver Finansdepartementet.

Raskere tilbake til handlingsregelen

I regjeringens anslag fra slutten av mai, ble årets oljepengebruk anslått til 425 milliarder kroner, tilsvarende 4,2 prosent av Oljefondets verdi. Til sammenligning lød førsteanslaget fra oktober i fjor på 244 milliarder kroner.

Handlingsregelen tilsier at bruken over tid bør begrenses til tre prosent av fondets verdi, men åpner for overskridelser i dårlige tider, så lenge det strammes inn i gode tider.

Norges Bank anslo i september en oljepengebruk på 3,8 prosent av Oljefondet i år og 3,5 prosent neste år. Også i de to årene etterpå trodde sentralbanken pengebruken ville ligge over handlingsregelen.

Økonomene er også overrasket over at regjeringen klarer å stramme inn nok til å følge handlingsregelen allerede neste år.

– Hvis en får gjennom dette i Stortinget, vil det trygge at rentene blir holdt lave lenge, og kanskje lengre enn det Norges Bank så for seg i forrige rapport, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen til E24.

Norges Bank har varslet rekordlav nullrente frem til andre halvdel av 2022.

For et par uker siden ble det klart at coronaregningen ble mindre enn ventet, og summen av de økonomiske tiltakene ble nedjustert med over 42 milliarder kroner til 126,3 milliarder. For neste år avslørte regjeringen i starten av uken til VG av det er satt av 25 milliarder kroner til coronatiltak.

Justert for corona gis det fortsatt gass

Budsjettimpulsen faller til minus 2,9 prosent fra 4,5 prosent i 2019, noe som betyr at regjeringen går fra å gi mye gass til å bremse opp.

Impulsen måler oljepengebruken opp mot den økonomiske veksten i fastlandsøkonomien i Norge. Statsbudsjettet utgjør dermed en litt mindre andel av norsk økonomi.

Oppbremsingen skjer «i hovedsak som følge av at mesteparten av de omfattende og midlertidige koronatiltakene i 2020 avsluttes». Holdes de ekstraordinære tiltakene i 2020 utenom, er den coronajusterte budsjettimpulsen pluss 1,0 prosent som andel av verdiskapningen i 2021.

«Coronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover», skriver departementet.

Det understrekes imidlertid at selv om gjeninnhentingen har gått raskere enn ventet i vår, så vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover.

Dette er tallene:

• Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, målt i 2021-kroner (oljepengebruken): 313,4 milliarder i 2021, 404,3 milliarder i 2020, 252,0 milliarder i 2019
• Oljepengebruk som andel av Oljefondet: 3,0 prosent i 2021, 3,9 prosent i 2020 og 2,9 prosent i 2019
• Budsjettimpuls: −2,9 prosent i 2021, pluss 4,5 prosent i 2020, pluss 0,4 prosent i 2019, justert for coronatiltak er budsjettimpulsen for neste år pluss 1,0 prosent