Haukeland i 100 år

Kjell W. Skarsten var den første legen som ble uteksaminert ved Haukeland Universitetssykehus.

Publisert Publisert

FØRSTE LEGE: Kjell W. Skarsten var første legen som ble uteksaminert fra Haukeland Universitetssykehus. Foto: LEIF GULLSTEIN

  • Elin Elvsås
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Året er 1949 og det første legekullet som er utdannet ved Haukeland Universitetssykehus er klare til innsats. Den første som avlegger sin medisinske embedseksamen, er Kjell W. Skarsten. Det har gått ni år siden han ble tatt opp på studiet ved Universitetet i Oslo.

— Senere ble studiet startet opp i Bergen. Vi var bare tjue studenter og legene på Haukeland kjente hver student. Vi kunne ikke fått en bedre opplæring, sier Skarsten.

I krigsårene går ikke alt helt som planlagt. Bare flaks gjør at den unge legestudenten overlever.

— Jeg pleier å si at jeg har hatt skikkelig flaks to ganger, sier Skarsten med et lurt smil.

Unnslapp tyskerne

Vi treffer ham på gamle tomter. En stilig antrukket, rakrygget herremann med glimt i øyet forteller ivrig.

— Tyskerne omringet Universitetet i Oslo og arresterte alle studentene, men takket være en loddtrekning var jeg akkurat reist hjem til Bergen. Vi skulle ha et kurs, og jeg var i puljen som måtte vente til etter jul, sier Skarsten.

Han slapp unna og gikk i dekning i Hardanger. Lensmannen på Lofthus gav ham nytt grenseboerbevis som gårdsarbeider. De neste årene jobbet han mye ved Haukeland Sykehus.

— Lensmannen var en god nordmann og motarbeidet tyskerne, men så ble han arrestert. En dag i januar 1945 ble han innlagt på Haukeland med akutt blindtarmbetennelse. Legene samarbeidet og fant på alle slags diagnoser for at han skulle slippe fengsel. Vi klarte faktisk å holde ham på sykehuset helt til freden kom, sier Skarsten med et fornøyd nikk.

Dobbel flaks

Det er 20. april 1944 og en fin vårmorgen. Skarsten skal møte kolleger ved Mariakirken. De skal til Krohnengen skole for å ta halsprøver av elevene. Mange har smittsom difteri, og en stor undersøkelse er i gang.

— Det var en deilig dag, så jeg spaserte nedover Kalfaret. Da jeg var ved Bergen Katedralskole, smalt det, forteller han.

Eksplosjonsulykken rystet Bergen, men Skarsten hadde nok en gang flaks.

— Dersom jeg hadde vært 5-6 minutter tidligere, så hadde jeg havnet midt i det. I stedet snudde jeg og sto på sykehuset i over et døgn og sydde skadde folk sammen igjen, sier han.

Hjertet slo

Skarsten var til stede på den første hjerteklaff-operasjonen som ble utført i Bergen.

— Den danske legen Priip-Bus opererte og professor Gade assisterte. Jeg sto bak og observerte da de utvidet en hjerteklaff på en kvinne. Da opererte de på et hjerte som slo. Man kunne ikke stoppe hjertet slik de gjør i dag under operasjonene. Det var heller ikke snakk om å skifte ut klaffen, sier han.

Etter et par tre år på kirurgisk avdeling bestemte unge dr. Skarsten seg for å satse på fødselshjelp og kvinnesykdommer. Lærerne under utdanningen inspirerte ham.

— Vi lærte for eksempel seteforløsning av professor Løvset. Han hadde utviklet en metode der man dreier ut barnets skuldre, nesten som man vrir en kork ut av en flaske. Den metoden er internasjonalt kjent som « the Løvset manouvre» og brukes den dag i dag, sier Skarsten.

Etter mange år på KK fikk han drømmejobben med å bygge opp fødeavdelingen i Stavanger. Etter hvert tok de i mot like mange barn i oljebyen som i Bergen.

— Vi fikk alt vi ønsket oss, særlig etter at oljepengene kom, sier han.

Yngre leger mer skvetne

88-åringen følger godt med i debattene om helsevesenet.

— Yngre leger i dag griper altfor raskt til keisersnitt. Noen fødeavdelinger har 25 prosent keisersnitt. Hos oss ville det vært helt utenkelig, sier Skarsten.

Da han som sjef for kvinneklinikken i Stavanger oppdaget at Haukeland sykehus utførte dobbelt så mange keisersnitt, foreslo han for sin kollega i Bergen at de skulle undersøke årsaken. Begge sykehusene hadde omtrent like mange fødsler, omtrent 4000 i året og samme dødelighet. Journalene for 1970 og -71 ble gransket.

— Konklusjonen var at ved Haukeland var det mindre erfarne leger som tok avgjørelsen om keisersnitt. I Stavanger skulle overlegen alltid ha siste ordet. Dessuten var to av tre overleger i Stavanger utdannet under professor Løvset, sier Skarsten.

Han synes ikke før og nå kan sammenlignes helt. Den medisinske utviklingen har vært stor og man har både ultralyd og antibiotika nå. Men at legene er mer skvetne nå, er han sikker på.

— De er redde for å bli stilt til ansvar hvis noe går galt. Det slapp man før. Nå står det gjerne i avisene om «Legetabben». Mye kan gå galt, men det er jo ikke en tabbe hvis legen gjorde så godt han kunne.

Publisert
BT anbefaler

Dette meiner Forsvaret gjekk gale då KNM «Helge Ingstad» havarerte

Det svikta i ei rekke ledd då milliardfregatten gjekk ned, mellom anna var mannskapet for uerfarne, konkluderer…

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. 32 nye smittetilfeller siste døgn

  2. Politiet fikk 48 festklager i natt

  3. Kjære Bent. Eg har forstått det no. Kva du liker.

  4. Onsdag vart kveldsfyll erstatta med tåredrypande auge og sviande nasar i Nygårdsparken

  5. Sushityv satt fast under benk

  6. Menyen fantes kun på engelsk – og kelneren snakket ikke norsk

  1. Jobb og karriere