Hvem av disse fire er sjefen?

Sjefen på denne arbeidsplassen er mest opptatt av å være støttende og høre på andres ideer.

Publisert Publisert

SVARET: Innsamlingsleder i Norges Blindeforbund, Leif Wien Jensen, er nummer to fra høyre. Her diskuterer han forbundets nye prosjekt, den altfor lille skriftstørrelsen på produkter, med (fra venstre) Stian Fredrik Skalle, Jarle Tidemann og Eva Eggesvik. Foto: Storfjell Ingar

Hvordan er din sjef? Kjenner du ham igjen i en av disse fire, typiske ledertypene?DEN UTILNÆRMELIGE: Mer opptatt av sine egne enn sine ansattes behov. Opptatt av å ta beslutninger som fremmer deres egne eller aksjonærenes interesse, av å få anerkjennelse og å bygge opp under sitt eget renommé. Markerer tydelig avstand mellom seg selv om de ansatte. Ofte mer opptatt av å være leder enn å utøve lederskap. Foto: lev dolgachov

DEN OPPGAVEORIENTERTE: Er mer opptatt av å få oppgavene gjort innen tidsfristen enn av å utvikle sine medarbeidere. Typisk et fagmenneske som ikke er spesielt interessert i selve ledelsesbiten av jobben. Har ofte en lang to-do-liste, og liten tid. Sitter gjerne som leder fordi «det bare falt seg sånn» på arbeidsplassen. Foto: alphaspirit - Fotolia

DEN DEMOKRATISKE: Er opptatt av at beslutninger skal være demokratiske, og av å ivareta medarbeiderne. Faren er at koseligheten tipper over i en «kompisrolle», som kan føre til utydelighet og omkamper etter at beslutninger er tatt, der de ansatte tar «dørkarm-møter» etter at sjefen har gått. Foto: Photographer: Andrey Popov

DEN NÆRGÅENDE: Er ekstremt opptatt av å forstå sine ansatte. Ringer gjerne opp syke medarbeidere når de ikke er på jobb. Kan tippe over til det punkt hvor de ikke lenger oppleves som empatiske, men som invaderende i en personlig og privat sfære. Foto: olly - Fotolia

  • Redaksjon
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Hvilken type er din sjef? Klikk deg videre i bildeserien og se fire typiske, norske måter å lede på.

– Jeg går vel ikke rundt og tenker bevisst på at jeg er leder. Men jeg tenker mye på at jeg må ha folk rundt meg som jeg deler en felles visjon med, sier Leif Wien Jensen.

Rundt et bord i Blindeforbundets lokaler, myser Jensen på den bitte lille skriften på pakningen til den karakteristiske røde og gullfargede Gullbrød-sjokoladen.

Diskusjonen mellom ham og kollegene om den uleselige skriften på papiret går høyt.

Jensen har vært leder i 20 år, er i dag sjef for 70 medarbeidere, og ansvarlig for teamet som samler inn penger til de blindes sak.

– Som sjef er jeg mest støttende, tror jeg. En som er opptatt av hvordan ting ligger an og som etterspør andres ideer, sier Jensen

Støtte = effektivitet

Forskning viser at nettopp støttende ledere, med mye empati, får mer effektive ansatte.

Hvordan scorer du selv på empati? Ta Aftenpostens nye jobbtest!

– Man kan si at forskjellen på en leder og en god leder, er at den gode lederen er mer opptatt av støtte enn av styring, selv om begge deler er viktig. Når noen er greie, støttende og tilretteleggende med deg, ønsker du å være grei tilbake. Da jobber folk flest også mer effektivt, sier professor ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, Øyvind Martinsen.

Kvinnelige sjefer som er ansatt i det offentlige, scorer høyest på personlighetstrekket omgjengelighet – som er forbundet med det å ville hjelpe andre og en relasjonsorientert lederstil. Det viser en undersøkelse av 3000 norske ledere.

– Det viser at kvinnelige sjefer som ikke jobber i det private næringsliv, har større sannsynlighet for å være støttende, inkluderende og imøtekommende, sier Martinsen.

Trener må dukke opp på trening

Ledere som er mest opptatt av seg og sitt, skaper liten entusiasme og dårlig stemning på arbeidsplassen, sier coach Mona Evjen. Hun har kurset over 600 ledere.

Les også

Få involverer ansatte til nytenkning

– Jeg pleier å fortelle dem at det handler om å se folk og om å bry seg. Som trener kan du ikke la være å møte opp på treningen. Da vil du ikke skape mye entusiasme og drive, sier Evjen.Når sjefen ikke hilser, gjør det at de ansatte føler seg oversett.

– Jeg har hørt mange eksempler på det jeg kaller hjelpeløs ledelse. Sjefen bryr seg ikke om dem han eller hun er satt til å lede, er altfor opptatt av seg og sitt, eller har en tendens til å se oppover i stedet for å forholde seg til dem han eller hun faktisk skal lede. Men du må bry deg for å få frem det beste i folk, sier Evjen.

Blir for «kompis»

Baksiden av medaljen er at det for noen ledere blir en popularitetskonkurranse. Det mener businessantropolog Julie Ihlen Kildahl.

– Jeg er kjempeglad i den norske ledelsesmodellen, med flat struktur og involvering. Men forskning og min egen erfaring viser at medaljen har en bakside, nemlig at veldig mange sjefer faller inn i kompisrollen, sier Kildahl.

Les også

Hører lite fra sjefen

Det kan nemlig skape usikkerhet og utrygghet blant de ansatte, advarer hun.– Det er litt ironisk at det å være kul og kompis skaper usikkerhet blant de ansatte. Problemet er imidlertid at det kan bli vanskelig for de ansatte å forstå hva som egentlig forventes av dem. I tillegg til denne utydeligheten, kan det også føre til at lederen blir konfliktsky og ikke tør å ta de ubehagelige samtalene og upopulære valgene som gavner bedriften, sier Kildahl.

Vil være demokratisk

Hos Norges Blindeforbund er det få klager på Leif Wien Jensens lederstil.

– Når det er travelt her, tar han telefonen like mye som oss. Han melder seg ikke ut av gruppen, og er omtenksom, sier Eva Eggesvik.

– Han er veldig på å gå foran og si at «gjør som jeg gjør». Når man får tillit, gir man tillit tilbake, sier Jostein Rørås.Jensen mener han kommer lengst med den demokratiske lederstilen.

– Noen blir sikkert frustrert over at vi diskuterer mye uten å komme frem til raske beslutninger. Vi hadde nok fått jobbene fortere unna dersom jeg bare hadde tatt avgjørelsen alene. Men jeg er helt sikker på at resultatet hadde blitt dårligere, sier Jensen.

Publisert

Les mer om dette temaet