Sentralbanksjefen: – Ingen næringer klare til å erstatte olje og gass

Sentralbanksjef Øystein Olsen mener ingen annen enkeltnæring er i nærheten av å fylle tapet når olje- og gassnæringen nå skal fases ut.

Publisert Publisert

LAKSEPRODUKSJON: – Oppdrettsnæringen har hatt en blomstringstid, men de siste årene er produksjonen bremset av lakselus og andre biologiske forhold. Selv om problemene blir løst, kan ikke næringen nå et slikt omfang at den alene kan erstatte olje- og gassnæringen, mener sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen

  1. Leserne mener

– Vi ser ennå ikke veldig stor produksjons-vekst i andre næringer. Riktignok er det litt økt turisme, litt økt tjeneste-produksjon, men vi har ennå ikke sett at det har vokst frem nye næringer som er i nærheten av å kunne erstatte bortfallet av inntektene fra olje og gass, sier Olsen.

I sjette etasje i Norges Banks hovedbygning i Oslo har sentralbanksjefen forberedt sin viktigste tale – årstalen for representantskapet i Norges Bank – og invitert gjester.

BT møtte sentralbanksjefen noen timer tidligere i hjørnekontoret. For å komme hit må vi passere sikkerhetskontroller, sikkerhetssluser og vise ID-kort. Olsen sitter bak mahognibordet.

Gjennom skråvinduene kan han se fra Holmenkollen mot Oslo rådhus til Akershus festning.

Årstalen er en perspektivtale, og da gjelder det å spå rett.

Så galt kan det gå

Da en av hans forgjengere, Erik Brofoss, holdt sin tale ved inngangen til oljealderen for 50 år siden, var han mest opptatt av at Norge ikke lenger kunne leve av råvarer og energi. Veksten måtte komme med produksjon av ferdigvarer, der vi ikke hadde naturgitte fordeler.

Han så ikke at Norge sto foran det første oljefunnet på Ekofisk, og nå et oljefond på utrolige 10.000 milliarder kroner.

Men går det mot slutten på oljealderen? Sentralbanksjefen er bekymret for et økende handelsunderskudd utenfor olje.

Det kan ikke fortsette, er budskapet fra Olsen.

– Oljefondet vil ikke vokse noe særlig i tiden som kommer. Vi må tvert imot ta høyde for at det kan falle som følge av investeringer i aksjer, verdipapirer og eiendom, sier sentralbanksjefen.

MINDRE ANNERLEDES: – Vi er i ferd med å bli mindre annerledesland fordi vi må gjøre oss mindre avhengig av oljen, sier sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Laksen er neppe redningen

– Mange snakker om sjømat som den nye store næringen. Men tall viser at statens løpende inntekter fra petroleumsvirksomheten i 2019 var på 286 milliarder kroner. Samlet skatt fra hele sjømatnæringen i 2018 var på mer beskjedne 20 milliarder, ifølge Aftenposten. Det er et stort gap?

– Ja, det er et stort gap. Jeg tror ikke noen enkeltnæring kan erstatte olje og gass. Det som må komme i stedet er mange nye næringer med produksjon flere steder, sier Olsen.

Han peker på at nettopp fordi oljefondet hele tiden har økt i verdi, har Norge lenge sluppet unna krevende innstramminger. Nå blir det annerledes.

– Hvor tøft blir det?

– Det er det finansminister Jan Tore Sanner som må svare på. Oljepengebruken har kommet opp på et veldig høyt nivå. Vi ser at offentlig konsum og investeringer har vokst voldsomt, men ikke investeringer i annen konkurranseutsatt virksomhet. Målt som andel av verdiskapningen i fastlandsøkonomien er handelsunderskuddet større enn forventet avkastning fra oljefondet. Det er et tankekors at handelsunderskuddet har økt såpass mye i en periode der både etterspørsel fra norsk sokkel har falt, og kronekursen er svekket, sier Olsen.

Frykter lavere oljepris

– I fjor advarte du mot å la klimahensyn dempe oljeletingen, og fikk kritikk for det. Angrer du på å ha sendt ut et slikt signal?

– Nei, de vurderingene står jeg ved. Jeg er fremdeles opptatt av klimautfordringene, men snakker i år mer om utfordringene når økonomien skal bli mindre oljeavhengig. Jeg er tross alt rimelig optimist. Norsk økonomi er ganske robust til å håndtere omstilling, så lenge omstillingen kan skje gradvis og naturlig, sier Olsen.

Kommer det derimot brå omstillinger i rammebetingelser, får vi større utfordringer, tror han.

– Det jeg først og fremst tenker på, er at det kan komme store endringer i internasjonal klimapolitikk, og nye rammebetingelser for oljenæringen som fører til en lavere oljepris, sier Olsen.

Grunnrente godt for fellesskapet

– Du peker på at beskatning av grunnrente for utnytting av naturressurser – som vannkraft og olje og gass – historisk har vært viktig for at hele samfunnet skal dra nytte av inntektene. Bør flere næringer nå betale grunnrente – for eksempel oppdrettsnæringen?

– Det tar jeg ikke standpunkt til.

– Store IT-giganter som Google og Facebook er en del av det nye næringslivet, men betaler nesten ikke skatt i Norge. Er det en bekymring?

– Flere land og internasjonale fora er bekymret, og forsøker å motvirke at store teknologiselskaper kan tilpasse seg på en slik måte at de minimerer skatten. Jeg er enig i at skoen trykker her, og at noe bør skje. Men her er det andre myndigheter som har ansvar, sier Olsen, og legger til:

– Dette ligger utenfor sentralbankens mandat. Jeg har ikke selv noe ønske, som sentralbanksjef, å involvere meg særskilt i disse problemstillingene.

Ikke så annerledes lenger

– Du er opptatt av at en mindre andel av befolkningen er sysselsatt enn før, og at færre arbeidstakere skal finansiere flere pensjonister. Er det da fornuftig at store norske bedrifter gir kompetente 62-åringer gavepensjon for å slutte?

– Det må den enkelte bedrift selv håndtere, og er noe jeg ikke ønsker å uttale meg om. Slike ordninger må skje i lys av den økonomiske situasjonen bedriften er i. Generelt har jeg sans for tanken bak pensjonsreformen, som stimulerer folk til å jobbe lengre.

– Er Norge fortsatt annerledeslandet?

– Fremdeles er vi ganske forskjellig fra de fleste land fordi vi er veldig godt utstyrt med naturressurser. Og vi er definitivt annerledeslandet når det gjelder statsfinanser og det handlingsrommet oljefondet gir oss. Men vi er i ferd med å bli mindre annerledes – fordi vi må bli mindre oljeavhengig, sier Olsen.

Publisert