Eksperter: Sterke grunner til å droppe kontantstøtten

Regjeringens ekspertgruppe mener «kontantstøtten» til bedrifter kan gi uheldige signaler, fordi bedrifter som permitterer vil motta høy støtte. – Sterke grunner for at den eksisterende ordningen bør avvikles så raskt som mulig, skriver utvalget i en fersk rapport.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Den 25. mars opprettet regjeringen en ekspertgruppe som skulle vurdere de samfunnsøkonomiske effektene av tiltak for å begrense coronasmitten.

I april fikk gruppen i oppdrag å gjennomgå de økonomiske støttetiltakene, og vurdere hvordan Norge kan sikre ny vekst i økonomien etter coronakrisen.

Gruppen er ledet av professor Steinar Holden og har nå levert sine rapporter til Finansdepartementet og Helsedirektoratet. Blant medlemmene er Hilde Bjørnland ved BI og Ragnar Torvik på NTNU.

I rapporten om statens økonomiske krisepakker påpeker ekspertgruppen at den såkalte «kontantstøtten» for bedrifter kan gi uheldige signaler og bør droppes.

– Av hensyn til de uheldige insentivvirkningene er det sterke grunner for at den eksisterende ordningen bør avvikles så raskt som mulig. Samtidig kan det i noe tid fremover være behov for en støtteordning for å forhindre en sterk økning i konkurser og nedleggelser, skriver ekspertgruppen.

Ordningen har vært treffsikker så langt, mener utvalget. Men den bør likevel erstattes med et nytt system når samfunnet begynner å åpne opp igjen, påpeker Holden og de andre ekspertene.

– Vi foreslår en revidert ordning der kompensasjonen baseres på lønnsutgifter i tillegg til faste utgifter, med lavere sats. En slik ordning vil innebære at økte lønnsutgifter isolert sett bidrar til økt støtte, slik at det blir billigere for bedriftene å øke sysselsettingen, skriver ekspertgruppen.

Ment som nødhjelp

Kontantstøtten fra staten er ment som nødhjelp til bedrifter for å forhindre konkurser når inntektene forsvinner grunnet coronakrisen. Blant de største mottakerne så langt er Scandic Hotels, Fjord Line, Lindex, KappAhl, taxfreeselskapet Travel Retail og hotelleieren Merkantilbygg.

– Ordningen innebærer at støtten er større jo større fall det er i omsetningen. Det betyr at bedrifter som lar omsetningen falle og permitterer arbeidstakere vil motta høy støtte, mens tiltak for å tilpasse driften for å beholde ansatte og opprettholde omsetningen gir mindre støtte. De uheldige insentivvirkningene forsterkes gjennom bedriftenes mulighet til å permittere arbeidstakere med lav kostnad, skriver gruppen.

Disse virkningene blir ifølge utvalget mer alvorlige jo lenger ordningen varer, og vil forsterkes når det blir mulig for bedriftene å åpne med tilpasset aktivitet.

– Tiltak for å redusere smittespredning gir økte driftskostnader for bedriftene, mens støtteordningen innebærer at støtten er høyest dersom bedriften ikke drives. Samlet kan dette bidra til passivitet i bedriftene, som svekker deres mulighet til å øke aktiviteten når samfunnet gradvis åpnes opp, skriver gruppen.

– Det kan også føre til mer langvarige permitteringer, noe som kan svekke de permittertes arbeidstilknytning og ha varige effekter på sysselsettingen, legger den til.

Frykter at Oljefondet tappes

Ekspertgruppen sier også at Norge i større grad bør avveie smittevern mot de økonomiske kostnadene fremover. Dyre tiltak kan tappe Oljefondet og gi mindre penger til tjenester i fremtiden, advarer den. Oljepengebruken har blitt trappet drastisk opp i rå til 420 milliarder kroner etter krisen.

– I den kommende tiden bør man i større grad avveie smittevern mot samfunnsøkonomisk kostnad. For de
økonomiske tiltakene vil det fortsatt være sentralt å dempe velferdstap og motvirke langvarig skade. Men
samtidig må det legges mer vekt på insentiver og budsjettvirkninger fremover, skriver utvalget.

– Svake insentiver kan hemme aktivitetsøkningen i økonomien og dermed forsinke normaliseringsprosessen. Store budsjettkostnader vil innebære en kraftig reduksjon i verdien av Statens pensjonsfond, og dermed gi mindre midler til fremtidige offentlige tjenester. Gevinsten ved å bruke en krone ekstra i dag må derfor veies mot nytten av å bruke den i fremtiden, skriver utvalget.

Utvalget påpeker at coronakrisen har medført at verdensøkonomien er i en nedgangskonjunktur av historiske dimensjoner. Aktiviteten i norsk økonomi har falt brått.

– De omfattende smitteverntiltakene som ble innført i Norge og i andre land, nedgangen hos våre handelspartnere og fallet i oljeprisen, bidro til at arbeidsledigheten steg til nivåer vi ikke har hatt i landet siden annen verdenskrig, legger utvalget til.