SAS og Norwegians krisepakker blir småtteri mot gigantenes milliardpakker

Internasjonalt får luftfarten krisepakker på 875 milliarder kroner. SAS har nylig sikret lånegarantiene Sverige og Danmark har stilt, men venter fortsatt på Norge. Samtidig har Norwegian innfridd kravene til milliardpakken fra den norske stat.

Norske myndigheter er forberedt på å gi seks milliarder i lånegarantier til SAS, Norwegian og Widerøe.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Coronaviruset har utradert store deler av internasjonal passasjerflytrafikk. April så en trafikknedgang på 73 prosent sammenlignet med april i fjor, ifølge Flight radar24.

Som respons har myndigheter verden over stilt med krisepakker til sine kriserammede flyselskaper, og til sammen er det snakk om minst 875 milliarder kroner, ifølge en oversikt fra Bloomberg.

Her til lands har regjeringen lansert en statlig lånegaranti på seks milliarder, hvorav halvparten er spesifikt rettet mot Norwegian, og halvannen milliard kan potensielt gå til SAS og Widerøe.

Mandag ble det klart at Norwegian fikk aksjonærene til å godkjenne en kriseplan, som gjør at det kriserammede selskapet får tilgang til 2,7 milliarder kroner i statlige lånegarantier.

Tirsdag melder SAS at det har inngått en en såkalt revolverende kredittfasilitet på 3,3 milliarder svenske kroner med en løpetid på tre år

Lånet er garantert opptil 90 prosent av den svenske og danske staten.

Finansdirektør Torbjørn Wist opplyser i meldingen at selskapet fortsatt arbeider med å sikre seg 1,5 milliarder kroner i lånegaranti fra norske myndigheter.

Kjemper mot konkursspøkelset

I pakken fra norske myndigheter fikk Norwegian lånefasilitet på 300 millioner, men for å få de siste 2,7 milliardene måtte selskapet klare flere tøffe krav.

Blant annet må Norwegian øke egenkapitalgraden og overtale kreditorene til å frafalle renter og utsette avdrag i en periode.

Norwegian kjempet en hard kamp for å unngå konkurs og har tidligere oppgitt at den statlige redningspakken er så godt som den eneste redningen.

De siste brikkene falt altså på plass mandag etter flere dagers drama.

På Sola lufthavn står deler av Norwegian-flåten parkert mens Norwegian-ledelsen kjemper for å unngå konkurs.
NAS
Les også

Din guide til Norwegians redningsplan

Fremdeles uten lån på konto

Konkurrenten SAS rammes også av smellen i luftfarten.

Sverige og Danmark har stilt med til sammen tre milliarder svenske kroner i lånegarantier, i tillegg til lånegarantien på 1,5 milliarder norske kroner fra regjeringen.

Nylig sa SAS-sjef Rickard Gustafson at selskapet hittil ikke har sett noe til kronene lovet fra norske, svenske eller danske myndigheter.

Han tror ikke trafikken er tilbake til «normalen» før i 2022.

– Jeg må være ærlig å si at jeg i dag ikke vet eksakt hvordan dette vil se ut. Vi må være fleksible og tilpasse oss utviklingen i etterspørselen fremover. Vi har aldri sett en situasjon som denne før og vi vet heller ikke hva myndighetene i ulike land vil tillate av reising fremover, fortalte Gustafson i et intervju med E24 forrige tirsdag.

SAS-sjef Rickard Gustafson har ennå ikke sett noe til lånegarantiene fra Norge, Sverige og Danmark.
Les også

SAS har ikke fått en krone i kriselån ennå: – Vi arbeider intenst med bankene

– Jeg tror innenriks vil komme raskere tilbake enn langdistanse og jeg tror reiser internt i Skandinavia vil komme raskere tilbake enn reiser utover i Europa, men det er en ren gjetning fra min side her vi står nå, la han til.

Tirsdag lanserte SAS planer om å permanent redusere arbeidsstyrken med 5.000 jobber, hvorav 1.300 i Norge.

Vil ta redningspakkene til EU-domstolen

En motstander av de statlige redningspakkene er irske Ryanair. Selskapet etterspør selv ingen statlige støtteordninger, og mener statsstøtte i flybransjen bryter med EU-regelverket, og har nylig åpnet for å prøve saken i EU-domstolen.

«Når Ryanair returnerer til meningsfull flyging fra juli vil konkurranselandskapet i Europa være forvrengt av et stort volum statsstøtte fra noen EU-land til deres «nasjonale» flyselskaper. I øyeblikket utgjør dette over 30 milliarder euro – i tillegg til lønnsstøtte – hovedsakelig til Lufthansa-konsernet, Air France-KLM, Alitalia, SAS og Norwegian,» skrev Ryanair i en melding fredag.

Selskapet varslet samtidig at 3.000 medarbeidere vil miste jobben, og de tror ikke flytrafikken vil normalisere seg før sommeren 2022.

Ryanair vil ikke ha statlig støtte, og vurderer å ta rettslige steg mot at europeiske flyselskaper får støtte fra staten.
Les også

Ryanair vil kutte 3.000 jobber – åpner for klage på statsgarantier

American, Delta, United og Southwest

De amerikanske flygigantene ble viet egne støtteordninger i den gigantiske redningspakken på cirka 23.000 milliarder kroner fra den amerikanske regjeringen.

Nylig ble finansminister Steven Mnuchin og de ti største flyselskapene i USA enige om krisepakke på en 257 milliarder kroner.

Les også

Enighet om krisepakke til amerikanske flyselskap

American Airlines, som er den største av de amerikanske flyselskapene, får cirka 60 milliarder i lønnstilskudd, og er i forhandlinger om ytterligere 49 milliarder i lånegarantier, skriver Bloomberg.

Av selskapets rundt 130.000 ansatte har nærmere 40.000 tatt frivillig fri, redusert timeantallet eller gått av med tidlig pensjon.

United Airlines aksjen har rast 70 prosent hittil i år.

Konkurrenten Delta får ifølge Bloomberg 56 milliarder kroner i lønnstilskudd og søker om et statlig lån på 47 milliarder, men får til september på å bestemme om de vil ta imot lånet.

En tredjedel av over selskapets 100.000 ansatte har tatt ubetalt permisjon.

United Airlines er hardest straffet på børsen, og er hittil i år ned 70 prosent. Selskapet forventer å få 51 milliarder i tilskudd og lavrentelån, og søker i tillegg om 46 milliarder i ytterligere lån. 20.000 ansatte er hittil permittert.

Aksjekursen på de American og Delta er ned over 50 prosent, mens Southwests aksje har «bare» falt 42 prosent.

am
Les også

Eier du Norwegian-gjeld, kan du bli sittende med denne hangaren

Air France-KLM

Det fransk-nederlandske flyselskapet ligger an til å få opptil 123 milliarder kroner fra franske og nederlandske myndigheter, skriver Bloomberg.

Hittil har KLM planlagt å kutte 2.000 ansatte, og har permittert bredt. Air France har ennå ikke lansert planer for reduksjon av arbeidsstyrken.

Hittil i år er aksjen ned over 50 prosent, og administrerende direktør Ben Smith tror det vil ta to år eller mer før flybransjen er tilbake på gamle høyder, skriver Bloomberg.

Les også

Ti år i stormen: Slik ble Norwegians ambisjoner selskapets største problem

Lufthansa

Tyske Lufthansa kan trolig vente seg en redningspakke på 114 milliarder fra Tyskland, Sveits og Østerrike, skriver Reuters.

Som følge av redningspakken kan den tyske staten komme til å ta 25,1 prosent av aksjene i selskapet, skrev tyske Der Spiegel fredag.

Selskapet er ned 50 prosent på børsen hittil i år. Administrerende direktør Carsten Spohr har uttalt at flyselskapet vil kutte 10.000 arbeidsplasser som følge av krisen. Flyselskapet har allerede permittert 90.000 av sine 135.000 ansatte, skriver Financial Times.

Tyske Lufthansa kan delvis ende opp tilbake i statlig eierskap, ifølge Der Spiegel.

Emirates og Etihad

De forente arabiske emiratenes to flyselskaper Emirates og Etihad får ulik behandling. Mens Dubai-baserte Emirates ifølge Reuters skal få økonomisk støtte fra Dubais myndigheter, har Abu Dhabi-baserte Etihad ennå ikke fått signaler om noen statlig støtte.

I en felles uttalelse torsdag sier flyselskapene at de ikke forventer at flytrafikken er tilbake på nivåene før coronakrisen før i 2023.

Les også:

Publisert: