Ruster Putins jerntrone?

Velkommen til en vinter med virkelighetsflukt. Det kan vi trenge.

WINTER IS COMING: Vladimir Putins krig i Ukraina har gjort at «winter is coming» er blitt et stadig mer brukt uttrykk blant vestlige ledere.
Publisert: Publisert:

Denne høsten og vinteren står virkelighetsflukt på programmet.

De store strømmetjenestene satser enorme summer på fabler og eventyr fra forfattere som, av en eller annen grunn, har en forkjærlighet for initialer:

J.R.R. Tolkiens univers på Amazon, George R.R. Martins Game of Thrones-verden hos HBO og tegneseriehalvgud Neil Gaimans Sandman fra Netflix (merkelig at han ikke bruker Neil R.M. Gaiman ...).

Det er bare å dempe lyset, skru ned innetemperaturen, ta på en tykk genser og forsvinne inn i en verden av mareritt, trollmenn, drager, demoner og vold ... alt etter hva du foretrekker.

For i virkelighetens Midgard – eventuelt de syv kongedømmer – er det temmelig mørkt for tiden. Og langt mer usikkert om de gode vinner til slutt.

«Winter is coming» er blitt en like hyppig referanse som «bob bob» var det for en strømmeløs generasjon unge for to tiår siden.

Spol noen måneder tilbake. Russlands invasjon av Ukraina ga et sjokkstøt til et EU revet av interne motsetninger.

Unionen, som ofte fremstilles som en overnasjonal, byråkratisk sakkosekk – stor, uformelig, men ikke særlig tung – fikk plutselig det trendnissene kaller et «purpose»: økonomisk krig.

Gjennom syv sanksjonspakker skulle Russland og Putin få merke at invasjonen av Ukraina kostet mer enn den smakte.

Sanksjonspakkene rammet alt fra de russiske utenlandsreservene til sentrale deler av russisk industri. Putins oligarker fikk verdiene sine båndlagt eller konfiskert. I siste runde siktet de mot den attraktive, russiske handelen med olje.

Rubelen stupte og panikken i Russland var påtagelig.

I tillegg trakk en rekke vestlige selskaper seg ut.

En av de symboltunge merkevarene som forsvant, var McDonalds. Da hamburgerkjeden åpnet sin første restaurant i Moskva i 1990 fantes fortsatt Sovjetunionen, og tusenvis av kommunistiske borgere stilte seg i kø for å få en smak vestlig kapitalisme frihet i form av en liten kjøttkake i brød.

Russland var, mente de fleste eksperter, på vei mot en økonomisk kollaps.

Etter seks måneder venter vi fortsatt på kollapsen. Snarere har russisk økonomi klart seg langt bedre enn forventet. I hvert fall om vi skal tro det britiske tidsskriftet The Economist, for øvrig en konsekvent kritiker av Putin gjennom mange år.

Rubelen har hentet seg inn og styrket posisjonen sin mot dollaren. De høye prisene på olje- og gass – delvis drevet frem av Putins egen krig – har gitt landet en rekordhøy driftsbalanse driftsbalanse Driftbalansen med utlandet viser om et land tjener på å selge til utlandet, eller om utlandet tjener på å kjøpe varer og tjenester fra dem.mot utlandet.

Samtidig er det trolig bare en svak nedgang i industriproduksjon. Prisstigningen har også flatet ut.

Putin-Vesten 1–0, altså.

Men denne fremstillingen bestrides av en gruppe akademikere ved Yale School of Management i en ny artikkel.

Sanksjonene er ødeleggende for russisk økonomi, hevder Yale-forskerne. De smeller til mot det de kaller usannheter og myter om hva som skjer.

At russisk økonomi er mer robust enn forventet, eller at sanksjonene har større konsekvenser for Vesten enn for Russland er «usant», mener de. Bildet er basert på en selektiv utvelgelse av data (såkalt kirsebærplukking) og innebærer et knefall for Putins nøye utvalgte statistikk.

I en kortversjon av artikkelen i Foreign Policy går de gjennom argumentene ett-for-ett.

Det er ingen tvil om at regimet i Kreml driver propaganda også knyttet til russisk økonomi. Offisielle tall og data fra Russland er ikke lenger tilgjengelige, og regimet fremelsker narrativet om at Vesten taper, mens Russland klarer seg bedre enn forventet.

En kald vinter med skyhøye strømpriser, blant annet fordi Russland stenger av gassleveransene, vil bli brukt på grådigste vis i Putins propaganda.

Samtidig er nettopp nåsituasjonen i Europa en blindsone i artikkelen. Den er en økonomisk, ikke politisk analyse.

For å vende tilbake til bildene fra fantasyverden: Selv om Putins jerntrone ruster og vil falle sammen på sikt, gjør det ikke Europas energikrise mindre prekær.

Om noe, er det oppsiktsvekkende at Russland fortsatt gidder å lage halvtyggede unnskyldninger for å stenge av gassen til Europa. Ingen tror på det visvaset.

Dette er krig.

Publisert: