Frekkere enn flatlusa

Hvis et selskap lokker strømkunder med svært gode tilbud, kan de ikke løpe fra konsekvensene når prisen øker.

Det var en periode hvor strømleverandørene sto like tett i mange norske byer som de politiske partiene før en valgkamp. Og tilbudene var minst like fristende som et saftig valgløfte.

Strømselskapene annonserte høyt og lavt, solgte over telefon og på dørene hjemme hos folk.

Det var markedets billigste, fast pris, et annerledes strømselskap og veldig lave priser – alt designet for å lokke deg som attraktiv strømkunde.

For mange forbrukere var det forståelig nok ikke enkelt å orientere seg i jungelen. Hva var egentlig vilkårene? Hva sto med liten skrift? Hva var billigst på sikt? Og hva var i praksis forskjellen på alle de forskjellige selskapene?

Etter at strømprisene føk i været, er det blitt klarere at noen av tilbudene var for gode til å være sanne. Og nå prøver en del selskaper å sende regningen for sine egne, fristende tilbud over til forbrukeren igjen.

Da er det på sin plass at forbrukerne sier stopp.

Strømmarkedet er en jungel. Kraftprodusentene produserer strømmen. De er stort sett offentlig eid. Nettselskapene eier og driver kablene. Mens strømselskapene stort sett er rene salgsselskaper. De tjener penger på å kjøpe kraft på «strømbørsen» og selge den videre til deg og meg. Og så henter de pengene ved gebyrer, påslag i prisen eller lignende.

Forbrukerrådet – som er et offentlig interesseorgan for forbrukerne – har i flere år hevdet at mange strømkunder ikke bare føler seg lurt. De blir lurt.

Forbrukertilsynet, som håndhever lover og regler, har også hendene fulle med å håndtere strømklager.

Noen av endringene er kanskje forståelige sett fra selskapets side. Når strømselskapet Tibber ber kundene betale deler av regningen på forhånd, begrunner de endringene med at de selv må låne penger for å betjene utgiftene. Ved å be kundene betale for estimert forbruk frem til forfallsdato, kan utgiftene holdes nede.

Samtidig er det like forståelig at mange kunder reagerer kraftig. Ikke minst fordi Tibber selv reklamerer med «100% transparens. 0 % tullball.» på sine hjemmesider. Mange kunder oppfatter det nye faktureringsregimet som nettopp tullball. I hvert fall langt mer enn 0 % tullball.

Langt verre er det med selskapet Tinde energi, som TV 2 meldte om. Deres nye grep er frekkere enn flatlusa.

Tinde ber rett og slett en del av kundene om å betale strømstøtten fra staten inn til selskapet. Det gjelder de kundene som har en fastprisavtale på under 70 øre pr. kilowattime, og som får utbetalt strømstøtte fra staten via nettselskapene i måneder hvor spotprisen i gjennomsnitt er over 70 øre, melder TV 2.

Det er selvfølgelig et absurd utslag av strømstøtteordningen at noen kunder i praksis får betalt for å bruke mer strøm fordi fastprisavtalen er så gunstige. Allikevel går Tindes praksis rett og slett ikke an.

At strømstøtteordningen har utilsiktede konsekvenser, er et politisk problem. At det skal bety at pengene skal betales inn i kassa til et kommersielt selskap, gir absolutt ingen mening.

Og om noe burde pengene aldri blitt utbetalt fra statskassen, men det får politikere ordne opp i.

Tinde mener Forbrukertilsynet «har vært for raske på labben» når de har varslet milliongebyrer, og eieren har også sagt at selskapet og tilsynet snakker forbi hverandre. Han vurderer å legge ned selskapet, som for øvrig har hatt en rekke klagesaker også tidligere.

Hvorvidt gebyret vil bli anket videre, er for tidlig å si. Men Tindes grep er uansett ikke noe kundene bør godta.

Det er verdt å minne om at markedet ikke er der for at selskapene skal tjene penger. Markedet er der for å tjene folk flest. Forbrukerne. Da kan ikke selskapene ta gevinsten ved alle oppturer, mens de sender regningen til forbrukerne når tidene blir tøffe.

For øvrig forutsetter et velfungerende marked også at man ikke må være professor økonomi for å forstå hva man faktisk kjøper.

Schibsted er eier i Tibber. E24 er et heleid datterselskap i Schibsted-konsernet. Enkelte journalister i E24 eier aksjer i Schibsted gjennom konsernets aksjespareprogram.