Finanstilsynet: – Økt fare for finansiell ustabilitet i tiden fremover

(E24) Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet, skriver Finanstilsynet i en ny rapport.

Finanstilsynet presenterer torsdag deres halvårlige rapport «Finansielt utsyn» hvor de analyserer og vurderer den finansielle stabiliteten i Norge. I rapporten blir mulige kilder til fremtidige stabilitetsproblem vurdert.

Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet, heter det i rapporten.

Tilsynets vurdering er at det er økt fare for finansiell ustabilitet i tiden fremover, skriver E24.

Økt fare for at økonomien skal stagnere

Finanstilsynet mener det er økt fare for stagflasjon – altså at økonomien stagnerer samtidig som inflasjonen holder seg høy.

Ved stagflasjon vil finans- og pengepolitiske myndigheter ha begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag gjennom å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester, heter det i rapporten.

Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenliknet med andre land, og andelen husholdninger med særlig høy gjeldsbelastning har økt de siste årene.

– Mange norske husholdninger er særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang, inntektsbortfall og fall i boligprisene. Gjeldsproblemer i husholdningssektoren vil få store økonomiske og finansielle ringvirkninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Forventer at bankene tar høyde for krakk i boligmarkedet

Høyere renter og svakere økonomisk utvikling øker risikoen for at utlånstapene kan stige i tiden fremover, vurderer tilsynet.

Stresstesten av norske banker som Finanstilsynet la frem i juni, og den oppdaterte stresstesten som legges frem nå, viser at tapene kan bli betydelige og tære mye på bankenes kapital.

– God soliditet er avgjørende for bankenes robusthet mot økte tap og gjør at de kan yte lån til kredittverdige kunder selv i dårlige tider, sier Baltzersen.

– Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene.