Yara-sjefen: Våre ansatte sitter i provisoriske bomberom

Toppsjef Svein Tore Holsether i Yara forteller om rakettangrep, skyhøye gasspriser og matvarekrise: – Det er en ekstrem situasjon.

MYE PÅ EN GANG: Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether. Her er han fotografert på Herøya tirsdag denne uken.
Publisert Publisert

Onsdag morgen meldte Yara at selskapet reduserer produksjonen ved to fabrikker i Frankrike og Italia. For høye gasspriser gjør produksjonen ulønnsom, ifølge selskapet.

De to fabrikkene har til sammen en årlig kapasitet på én million tonn med ammoniakk og 900.000 tonn med urea.

Yaras ammoniakkproduksjon i Europa vil ved slutten av uken operere med 45 prosent av kapasiteten.

– Det kan påvirke leveransene, men vi gjør det vi kan for å opprettholde ferdigvareproduksjonen, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether i et intervju med E24 onsdag ettermiddag.

Industriselskapet bruker ammoniakk og urea i produksjonen av ferdig gjødsel.

«Demand destruction»

Analytiker Sindre Knutsson i analyseselskapet Rystad Energy peker på at Yara er det første store selskapet som har meldt at det bruker mindre gass som følge av de høye prisene den siste tiden («demand destruction»).

– Andre kan følge etter, hvis prisene holder seg på nåværende ublu nivåer, skriver Knutsson i et notat onsdag.

Yara er en av Europas største industrielle kjøpere av naturgass. De skyhøye gassprisene i høst og vinter har gitt høyere kostnader for Yara, men effekten blir motvirket av høyere gjødselpriser.

Holsether sier selskapet hadde planlagt stans i produksjonen ved de to aktuelle fabrikkene grunnet vedlikehold.

Selskapet tok et lignende grep i fjor høst, men deretter ble selskapets produksjon av ammoniakk i Europa skrudd tilbake til normalen.

Gassregningen var ventet å bli høy, men ikke så høy. Yara har tidligere meldt at gasskostnadene vil kunne øke med milliarder i første halvår sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Disse anslagene er nå ifølge Holsether mindre relevante.

Gassprisene har vært høy over en lengre periode, men etter invasjonen av Ukraina har prisene får alvor gått rett i taket og nådd nivåer aldri sett tidligere. På det høyeste var prisen over 300 euro denne uken.

Gass

Provisoriske bomberom

Gjødselprodusenten står midt i et kaos. Selskapets kontor i Kyiv ble nylig truffet av et rakettangrep. Ingen ansatte ble skadet i angrepet.

– Det er en ekstrem situasjon, sier Holsether og forteller om selskapets ansatte i Ukraina.

– De sitter i provisoriske bomberom. Det er uvirkelig hva de går igjennom. Inntrykkene er helt forferdelig. Vi er daglig i kontakt med dem og gir dem den støtten vi kan.

Holsether har snakket med ansatte og hørt flyalarmen i bakgrunnen. Han peker på hvor absurd det er at det er krig i Europa i 2022.

– Det er mange usikkerheter. Det ene er gass. Det andre er tilgangen på mineraler, som er viktig for leveransene av ferdigvaren, altså gjødsel. Ingen kan med sikkerhet si noe om hva som skjer i dagene fremover.

Holsether peker på at Ukraina er en betydelig landbruksnasjon.

– Det er noen av de mest produktive områdene for blant annet hveteproduksjon i verden, så situasjonen rammer matproduksjonen i Ukraina direkte.

Russland har også en sentral rolle i matvaresystemene. Samtidig kommer rundt 40 prosent av all gassen i Europa fra Russland.

Halvering på enkeltavlinger

For Holsether er det viktig å få frem at verden står overfor en matvarekrise.

– Det snakkes mye om gass og energi, og Europas situasjon grunnet usikkerheten rundt leveransene. Vi må snakke mer om mat. Det er også energi.

Gjødsel er viktig for verdens befolkning. Det er en sentral innsatsfaktor i landbruket, som produserer matvarer.

– Når man dyrker mat og tar avling ut av åkeren, så må man tilsette næring igjen. Men når man får så store forstyrrelser i verdikjedene som nå, går det direkte utover avlingene. På enkelte avlinger er det snakk om en reduksjon på så mye som 50 prosent. Tilgangen på gjødsel er kritisk.

– Hvor alvorlig er matvaresituasjonen?

– Det er for tidlig å si hvor alvorlig det blir. Mye har endret seg på to uker. Gjennom hvete er det en direkte effekt. Vi får muligens også en effekt fra eksporten av gjødsel i Russland.

Dagens Næringsliv skrev nylig at Yara ikke vil bryte med selskaper eid av russiske oligarker. Yara er avhengig av innsatsvarer fra Russland til sin produksjon.

– Hvilke vurderinger har dere gjort?

– Det er et kjempedilemma. Det er viktig å nyansere det hele. For det første følger vi selvfølgelig reglene om sanksjoner.

– Når det kommer til spørsmål om å stoppe flyten av essensielle mineraler for produksjon av gjødsel, da blir situasjonen mer kompleks. De humanitære konsekvensene blir for store for et enkelt selskap å ta den beslutningen alene. Vi må ha dialog med andre aktører, inkludert myndighetene, så de direkte og indirekte effektene av dette er vurdert.

– Veldig vanskelig marked

Holsether sier det både kan bli sanksjoner på russiske leveranser, men også at Russland kan stanse leveransene for å ramme de som importerer fra landet.

– Vi jobber dag og natt for å redusere avhengigheten til Russland i matsystemet.

Investorene har sendt kursen til Yara, som anses som stabil tungvekter, ned 12 prosent på Oslo Børs så langt i år.

– Hva tenker du om kursutviklingen?

– Akkurat aksjekursen fra dag til dag er ikke noe vi kommenterer. Vi må drive selskapet så optimalt vi kan i et veldig vanskelig marked, med stor grad av usikkerhet, sier Holsether.

Skyhøye gasspriser rammer Norske Skog: – Et regnestykke som endrer seg dag for dagRussisk oligark-eid lasteskip på vei til Oslo – havnearbeidere etterlyser sanksjonerFlytende gass, lagerfylling og fornybar energi: Slik kan Europa kutte avhengigheten av russisk gass
Publisert